Da var man tilbake her igjen.....

[Somewhere over the rainbow...]

Jeg fikk være gravid i nesten 10 uker før en tilfeldig ul viste en MA for ca 1 mnd siden. Fikk tablett i går på sykehuset for å avslutte det hele og skal tilbake i morra for enten flere piller eller utskrapning. Er tungt dette her, men føles litt lettere når jeg får prata om det. Nå venter jeg bare på å bli ferdig med dette så vi kan prøve på nytt...

[MrsRose]

Hei

Er i samme situasjon, og skønner hvor trist du er. Var i uke 15 da man aktivt måtte avslutte fordi jeg mistet forstervannet. Alt var OK med fosteret, og det er det jeg synes er så vanskelig. Er 2 uker siden nå, og bare venter på at kroppen skal settes i gang... Er ikke noe gøy å være i ingenmannsland, men er klar for å prøve så raskt som mulig igjen...anbeflaer deg å snakke om det en del. Vi "måtte" være helt åpne om at vi mistet. Vi hadde jo fortalt det til alle da vi var over "safe" periode. I tillegg kunne man se at jeg var gravid også. Min erfaring er at folk er veldig forståelsesfulle og nå begynner ikke tårene å renne hver gang jeg snakker om det. Så det går fremover hver gang man snakker om det altså )

[Ønsker meg en til<3]

Huff, sender varme tanker til dere. Ikke noe som kan beskrive den vonde følelsen. Håper dere har mange rundt dere å snakke med. Opplevde dette selv i november, heldigvis kommer man sakte tilbake. Klem

[Somewhere over the rainbow...]

Er ikke så mange å snakke med, men har funnet god støtte i andre på 1.-tri. Har visst om at det så dårlig ut allerede onsdag. I går begynte det spotte og blø litt. Jeg var en tur på legevakta som sendte meg videre til akuttenfor videre utredning. Prøver der bekreftet et fall i hch verdiene samt ny ul som viste et foster uten hjerteslag. Jeg fikk spm om jeg ville la kroppen prøve ordne opp selv, eller om jeg ville komme tilbake mandag for å få det avslutta. Jeg valgte det siste. Jeg fikk en tablett for å avslutte det hele og ble sendt hjem. 7 timer var jeg alene der mens mannen måtte vøre gjemme og ta seg av de to yngste våre. I dag har jeg sterke magesmerter, kvalme og det kommer store mengder tynt slim (beklager om noen finner dette støtende), men ikke mer blod de siste timene, kun slim. Jeg er og veldig kvalm og sliten. Føler meg slem som vil ha dette ut av kroppen min selv om alle undersøkelser ikke kunne finne en positiv utvikling. Sukk..... Ønsker ikke dette på min verste fiende engang. Er så totalt psykisk ødeleggende.....

[Sidney]

Uff, så ufattelig trist! Jeg var gjennom det samme i januar. Måtte to runder på tabletter før de endelig tok utskraping. Følte meg mye bedre når jeg kunne starte prøvingen igjen. Håper dette går raskt med deg og at du blir raskt gravid igjen! Stor klem

[Somewhere over the rainbow...]

Jeg kom akkurat fra sykehuset nå. 2 runder tabletter måtte til her å etterfulgt av et par timer sterke rier og mye blod før alt kom ut intakt. Det viste seg at fosteret hadde vært dødt så lenge at det hadde begynt å forsteines inni magen min. Sitter med vonde etterrier og et tungt hjerte, men ble lettet da jeg fikk bekreftelse på at barnet allerede var dødt og at jeg ikke tok livet av det med aborten.

[Sidney]

Ja, greit å få det bekreftet! Viktig å tenke på at fosteret ikke er levedyktig. Og at kroppen er fantastisk som fikser opp. Bedre tidlig enn seinere! For det ville jo aldri ha overlevd uansett! Her må man bare tenke realistisk, syntes det hjalp meg i å akseptere det! Ikke rote seg for langt inn i tankeland, det er bare ødeleggende! Dette er veldig vanlig og skjer med langt flere enn man tror. Mange rundt meg har fortalt sine historier når jeg fortalte om oss.

Husk at neste gang går det bra! Stor klem