Dere med kolikkbabyer...

[jentemamma]

orker dere å dra på besøk?! Har en liten på 9 uker som gråter mye. Hun har noen gode dager innimellom, men stort sett er det mye gråt og uro, særlig på ettermiddag/kveld men hun har også gråtetokter på dagtid. Jeg ser på disse mnd som litt unntakstilstand der det mest handler om å "overleve". Første hadde også kolikk, men da fartet vi land og strand rundt fordi det liksom var forventet og jeg ble totalt utslitt. "Alle" ville se oss, og de hadde selvfølgelig ørten teorier om hvorfor hun gråt og hva vi skulle gjøre. Andre halte og dro i henne og prøvde å roe henne, men hun ble jo selvfølgelig enda mer urolig. Dette er nr 3 og jeg har blitt "flinkere" til å lytte til egne behov og si nei. Jeg orker rett og slett ikke å dra på så mye besøk, men møter liten forståelse for det. I dag for eksempel drar mannen av gårde med de to eldste til svigers som bor 40 min unna, fordi vi ble enige om at jeg og baby blir hjemme da det blir litt mye styr og lite kos. Dette ser andre på som rart, og de lurer på om noe er galt. Mannen forklarer jo ståa, og at det sannsynligvis blir bedre når vi runder 3 mnd men det hjelper lite. Hvordan lever dere andre som har kolikkbabyer?

[stratosku]

Med første holt vi på akkurat som deg, og jeg fikk meg en liten smell. Andre gang var jeg bare så sliten, at jeg trakk meg unna. Vi sa at folk som ville se oss fikk komme på besøk, men at de ikke måtte forvente oppvartning og ryddig hus. Hadde nok med å ta vare på barna og meg selv i den tiden.

 

[Linda_S]

Datteren min hadde ikke kolikk, men gråt innmari mye var veldig survete de første to månedene. Jeg dro ikke på besøk - det orket jeg ikke. Føltes som bare stress og mas og mer pes enn kos.

Lite forståelse å få fra familien, men det fikk bare være. Hadde jeg fått kledd på meg og spist litt før mannen kom hjem ble det regnet som en god dag, så å dra på besøk stod ikke øverst på to-do-lista.

Moren min trodde f.eks. ikke noe på at frøkna var veldig urolig og gråt mye, så hun dro den der "da *** (tantebarnet mitt) var så liten var hun på besøk, på café, på shopping, så da burde jo din også klare det".

Som om det hjalp...

Tok imot besøk, da! Det var veldig mye greiere.

Nå er mini tre måneder og har roet seg veldig de siste ukene.

Gikk til og med helt fint å dra på familietreff hos mamma i dag.

Men jeg er glad jeg ikke stresset med å farte hit og dit.

Man tar ting i sitt tempo og går forhåpentligvis på besøk for sin egen del, ikke bare fordi man "burde" det.

[trintra]

Nei, vet du hva!! Å dra på besøk var virkelig ikke noe jeg tenkte på eller hadde ork til i kolikktiden.. Da er det unntakstilstand og en gjør det som en føler er ytterst nødvendig i tillegg til arbeidet med babyen og evt. andre barn.

[*Smiley*]

Hold dere hjemme:) Tiden går fort og kolikk går over. Ikke slit deg ut mer enn nødvendig. Håper det roer seg om ikke lenge:)

[jentemamma]

Godt å høre at flere tanker som meg:) Er jo ganske avslappet som 3. gangs så bryr meg ikke så mye om hva andre mener kjenner jeg, men likevel irriterende at det er så lite forståelse å få.

[November-spire-79]

Nei det er jo håpløst å dra på besøk når babyen bare gråter. Vesla hadde ikke kolikk men fikk pupp HELE tide i starten. Jeg sov med klærne på og rakk ingenting. Fikk ikke spist mat engang.....hun roet seg bare ved puppen. Hold dere hjemme og kos dere der