Mitt tyngste valg noen sinne.

[bsmom]

Jeg vet at ingen her kan si meg hva jeg kan gjøre, men kanskje noen her har noen gode råd og erfaringer? Jeg har ikke delt dette med noen av mine nærmeste bortsett fra samboer og føler jeg trenger å snakke litt mer om det.

 

Jeg fant nylig ut at jeg er gravid, etter å ha brukt fast prevensjon, og har kun hatt sex en gang på 3 måneder..

 

Jeg har nettopp fått påvist Chiari Malformasjon etter mange år med kronisk og grusom hodepine, leddsmerter ++. Jeg skal egentlig i en til MR for å fastslå hvor stort omfanget er. Dette har også ført til tider med depresjoner og besvimelser.

 

Kroppen min er direkte utslitt, jeg svimer av, har ikke jern i blodet, yrket mitt er for tungt og har fått anbefalinger om å finne meg et nytt yrke, da dette yrket vil sørge for at jeg om kort tid kan bli uføretrygdet.

 

Jeg har et barn på 9 måneder, verdens snilleste og herligste lille skapning.

Samboeren min var mest for abort, men nå er han like usikker som meg. Uansett hva valget blir så vil han støtte meg, men han frykter det verste da jeg hadde et risikosvangerskap sist og komplikasjonene kom på rekke og rad. Det jeg er mest redd for er at jeg skal få ICP igjen. Dette førte til at barnet kom prematurt sist.

 

Økonomien kommer til å bli stram, men jeg bekymrer meg ikke så mye over det. Penger er ikke viktigere enn barn. Vi klarer oss.

 

Så er det gleden med barn, det å få to tette trenger ikke å være negativt, men kan også bli helt fantastisk, men jeg frykter for at dette svangerskapet skal bli like tungt som sist. Jeg er ikke sikker på at jeg klarer det. Jeg klarer i hvert fall ikke kontroller på sykehus annenhver dag. Jeg fikk også veldig dårlig behandling av sykehuspersonell under fødselen og etterpå, så jeg sitter med en enorm fødselsskrekk nå.

 

Jeg har fått snakket med en jordmor med alle mine bekymringer, og hun sa hun skulle hjelpe meg igjennom dette. Hvert steg på veien. Alt fra valg om abort til å prøve å få meg igjennom fødselesskrekken min om jeg fullfører.

 

Men svaret fra sykehuset kom veldig fort, og jeg har til mandag for å bestemme meg. Skal jeg ta abort så ønsker jeg å gjøre det tidligst mulig, men ønsker jo også å ha tid på meg til å ta det beste valget for meg selv.

 

Jeg er for selvbestemt abort, men for meg er det et helt forferdelig valg å ta. Jeg ønsker ikke å gå igjennom det. Spesielt når jeg vet hva jeg faktisk går glipp av. Jeg vet jeg blir å slite med det psykisk i ettertid, og alt føles forferdelig tungt nå.

Jeg føler ikke at jeg klarer å ta abort, men jeg føler heller ikke at kroppen min takler den påkjenningen med en ny graviditet nå. I tillegg er jeg så redd for at jeg kan få et veldig prematurt barn.

 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer med abort, to tette og kronisk sykdom + barn.

[Anonym bruker]

Vil svare helt ærlig hva jeg tenker når jeg leser innlegget ditt. Jeg har slitt med å få to tette selv, UTEN å være kronisk syk. Det høres ut som du er utslitt før "det virkelige arbeidet" begynner, for min er erfaring er i alle fall det, at en unge er en, men to er som ti. Du må vite du får masse hjelp. Jeg er frisk, men med periodevis mangel av diverse vitaminer pga graviditet og amming (jern, b12, folat, kluss på stoffskiftet, D-vitamin) og nattevåk, så blir en jo helt tappet for energi. Samtidig kan det jo gå bra også. men småbarnsperioden ER intens.. Det er ikke et lett valg for deg dette, masse lykke til!

 

Anonym poster: e2018230b1a3742b27e892a767a37508

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si noe annet enn at du må være 100% sikker på at det er abort du vil ta om du velger det. OM du har et snev av tvil, så hadde jeg ikke gjort det.

Vet om mange som var nesten helt sikre, tok abort og angrer den dag i dag.

 

Uannsett hva du velger så så ønsker jeg deg lykke til. Ikke et enkelt valg, men vit at uannsett så er det mye folk der ute som kan hjelpe deg videre.

 

Anonym poster: 182c56d3add913297b9e7dc19a0ee182

[bsmom]

Slitsomt er jeg sikker på at det blir ja, men tanken på abort er for meg så forferdelig tung, men på en annen side tror jeg kanskje det er det beste for meg akkurat nå.

 

Jeg ønsker jo å være helt sikker når jeg tar dette valget, men akkurat nå er jeg midt i mellom valget om barn og abort.

 

Takk for svar!

[rasekatten]

Ikke lett det der, lykke til uansett hva du velger. Selv ble jeg gravid med pilla, og har en kronisk sykdom. Det skal også sies at jeg har fått em del hjelp av min snille svigermor og min familie, og jeg ble operert 2 ganger kort tid etter fødsel, og ungen hadde kolikk og slett med mye puste stopp, så ambulasen kom ofte. Men vi har jo bare henne og. Men igjen, masse lykke til, og du finner det rette valget for deg

[Anonym bruker]

jeg har to barn og tok abort da jeg ble uplanlagt gravid grunnet kronisk sykdom. det føltes helt jævlig, og helt rikitig. jeg kunne ha klart å gjennomføre svangerskpet. men til hvilken pris? nei. jeg kunne ikke ta sjansen. jeg angrer ikke på valget.

 

Anonym poster: f767e0f73cbb23df3274b0429855d138

[bsmom]

jeg har to barn og tok abort da jeg ble uplanlagt gravid grunnet kronisk sykdom. det føltes helt jævlig, og helt rikitig. jeg kunne ha klart å gjennomføre svangerskpet. men til hvilken pris? nei. jeg kunne ikke ta sjansen. jeg angrer ikke på valget.

 

Anonym poster: f767e0f73cbb23df3274b0429855d138

 

Godt å høre at du ikke angrer på valget ditt. Viktig å ta det rette valget for seg selv. Jeg har bare et barn da, og skulle jeg hatt et til så kan jeg ikke planlegge det til en tid jeg kanskje er i form. For det snur så fort.

 

Jeg tenker det er nå eller aldri, egentlig. Var på sykehuset og har utsatt aborten. Håper jeg har et klart svar til da.

[bsmom]

Jeg kom til et valg. At jeg ikke klarer å ta abort..

Men i helga begynte jeg å blø friskt og jeg ble lagt inn på sykehus.

Livmoren var fylt med blod og livmorhalsen åpnet seg, så det var ingen vei utenom. Fikk cytotec i flere runder men det hjalp ikke, så endte opp med utskraping da.

 

Er jo vondt at kroppen ikke klarer å holde på et svangerskap, men til syvende og sist så var jeg nok ikke klar for å bli tobarnsmor riktig enda uansett.

[rasekatten]

uff, det var trist kansje omtendighetene passer bedre neste gang lykke til videre med sykdommen og den lille du har Klem

[Fru-MammaVims]

Jeg vet at ingen her kan si meg hva jeg kan gjøre, men kanskje noen her har noen gode råd og erfaringer? Jeg har ikke delt dette med noen av mine nærmeste bortsett fra samboer og føler jeg trenger å snakke litt mer om det.

 

Jeg fant nylig ut at jeg er gravid, etter å ha brukt fast prevensjon, og har kun hatt sex en gang på 3 måneder..

 

Jeg har nettopp fått påvist Chiari Malformasjon etter mange år med kronisk og grusom hodepine, leddsmerter ++. Jeg skal egentlig i en til MR for å fastslå hvor stort omfanget er. Dette har også ført til tider med depresjoner og besvimelser.

 

Kroppen min er direkte utslitt, jeg svimer av, har ikke jern i blodet, yrket mitt er for tungt og har fått anbefalinger om å finne meg et nytt yrke, da dette yrket vil sørge for at jeg om kort tid kan bli uføretrygdet.

 

Jeg har et barn på 9 måneder, verdens snilleste og herligste lille skapning.

Samboeren min var mest for abort, men nå er han like usikker som meg. Uansett hva valget blir så vil han støtte meg, men han frykter det verste da jeg hadde et risikosvangerskap sist og komplikasjonene kom på rekke og rad. Det jeg er mest redd for er at jeg skal få ICP igjen. Dette førte til at barnet kom prematurt sist.

 

Økonomien kommer til å bli stram, men jeg bekymrer meg ikke så mye over det. Penger er ikke viktigere enn barn. Vi klarer oss.

 

Så er det gleden med barn, det å få to tette trenger ikke å være negativt, men kan også bli helt fantastisk, men jeg frykter for at dette svangerskapet skal bli like tungt som sist. Jeg er ikke sikker på at jeg klarer det. Jeg klarer i hvert fall ikke kontroller på sykehus annenhver dag. Jeg fikk også veldig dårlig behandling av sykehuspersonell under fødselen og etterpå, så jeg sitter med en enorm fødselsskrekk nå.

 

Jeg har fått snakket med en jordmor med alle mine bekymringer, og hun sa hun skulle hjelpe meg igjennom dette. Hvert steg på veien. Alt fra valg om abort til å prøve å få meg igjennom fødselesskrekken min om jeg fullfører.

 

Men svaret fra sykehuset kom veldig fort, og jeg har til mandag for å bestemme meg. Skal jeg ta abort så ønsker jeg å gjøre det tidligst mulig, men ønsker jo også å ha tid på meg til å ta det beste valget for meg selv.

 

Jeg er for selvbestemt abort, men for meg er det et helt forferdelig valg å ta. Jeg ønsker ikke å gå igjennom det. Spesielt når jeg vet hva jeg faktisk går glipp av. Jeg vet jeg blir å slite med det psykisk i ettertid, og alt føles forferdelig tungt nå.

Jeg føler ikke at jeg klarer å ta abort, men jeg føler heller ikke at kroppen min takler den påkjenningen med en ny graviditet nå. I tillegg er jeg så redd for at jeg kan få et veldig prematurt barn.

 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer med abort, to tette og kronisk sykdom + barn.

 

 

 

hei jeg har 12 mnd mellom mine to å de går strålende men er selvfølgelig tungt til tider men nå venter jeg nr 3 som de da blir 18 mnd mellom å jeg er svææært usikker på hva jeg skal gjøre..

[bsmom]

Ja, det kan jeg se for meg at det blir tungt altså. 2 er 10, 3 er 100. Skjønner veldig godt du er usikker, bare tenk godt over for og i mot, og mest av alt om du klarer en til graviditet så raskt etter 2 andre. Ønsker deg lykke til, vet godt at det er et tøft valg. :/