Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Jeg har total fødselsangst og da mener jeg angst. Jeg hadde angst når jeg skulle få nr en og dette var det ikke noen som la noe spesielt merke til og plukket opp problemet. Etter en fødsel som endte med hastekeisersnitt sist har jeg værtfall fått angst. Etter nr en kom klarte jeg ikke å ha sex, det gjorde ufattelig vondt, en gynekolog fanget opp problemet etter en 8-10mnd tid. Smertene var psykiske, jeg var rett å slett så redd for å bli gravid igjen at kroppen min "frastøtte" seg mannen min. Gynekologen lovte meg derfor ks på neste unge og jagu meg kom sexlysten tilbake også.

 

Angsten satt desverre dypere enn det og vi hadde egentli bestemt oss for å ikke få flere barn pga min angst, men i høst skulle vist denne innstillingen snu :) Jeg leverte sønnen min i barnehagen, på vei inn så jeg ei annen mor som leverte sin sønn og datter (noe jeg hadde sett på i 1år), men den dagen slo det meg hardt i magen og jeg gikk ut igjen i fra barnehagen med tårer i øynene og havnet hulkende på sofaen hjemme. Skulle min sønn virkelig ikke få søsken pga MIN angst satt jeg gråtende igjen med, skal jeg være så egoistisk å la min angst hindre han det? Svaret ble nei. Jeg og min samboer har brukt høsten til å bearbeide dette. Rett før jul var jeg hos gynekologen som hadde lovet meg ks, jeg sa til han at jeg nektet å bli gravid før jeg hadde fått godkjenning til ks av sykehuset.

 

Å i går var timen på sykehuse :) Det var legen som tok i mot min sønn som møtte oss på sykehuset. Hun syntes det var veldig trist at ingen hadde tatt tak i min fødselsangst med nr en og lovte meg keisersnitt på nr to. Så når vi nå klarer å sette spiren skal jeg ha spesialoppfølging på sykehuset i gjennom hele svangerskapet :) Fikk beskjed om at jeg skulle komme inn på sykehuset i svangerskapsuke 12 til kontroll og ul :) Beskjeden vi fikk før vi gikk var "gå hjem og lag barn nå". Å nå gleder jeg med noe sinnsykt til å komme i gang. Skal fjerne spiralen i April :) Hopper av glede og kan ikke vente :)

 

Så til dere andre som har fødselsangst, stå på og ikke la noen komme til deg å si "du kan ikke bare komme her å kreve keisersnitt".Fordi det kan du, er vist bare å komme seg til en annen lege/jordmor :) Og når skrekken tar deg og du blir paraleliser skal mannen din dytte deg videre i kampen. Ikke slik som meg som gidde helt opp etter uke 30 å satt bare hjemme å ventet på dummedag.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144030935-total-f%C3%B8dselsangst/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Syns det er veldig synn med slike damer som deg som må komme med slike kommentarer. Det kan være mange grunner til at folk har problemmer med å føde. Så jeg kan i stede klappe meg selv på skulderen og være stolt over å ha kommet meg dit jeg er i dag. Så har du behov for å komme med teite kommentarer kan du dra deg et annet sted å slenge de i fra deg, i stede for å kommer her å ødelegge min glede.

Jeg har total fødselsangst og da mener jeg angst. Jeg hadde angst når jeg skulle få nr en og dette var det ikke noen som la noe spesielt merke til og plukket opp problemet. Etter en fødsel som endte med hastekeisersnitt sist har jeg værtfall fått angst. Etter nr en kom klarte jeg ikke å ha sex, det gjorde ufattelig vondt, en gynekolog fanget opp problemet etter en 8-10mnd tid. Smertene var psykiske, jeg var rett å slett så redd for å bli gravid igjen at kroppen min "frastøtte" seg mannen min. Gynekologen lovte meg derfor ks på neste unge og jagu meg kom sexlysten tilbake også.

 

Angsten satt desverre dypere enn det og vi hadde egentli bestemt oss for å ikke få flere barn pga min angst, men i høst skulle vist denne innstillingen snu :) Jeg leverte sønnen min i barnehagen, på vei inn så jeg ei annen mor som leverte sin sønn og datter (noe jeg hadde sett på i 1år), men den dagen slo det meg hardt i magen og jeg gikk ut igjen i fra barnehagen med tårer i øynene og havnet hulkende på sofaen hjemme. Skulle min sønn virkelig ikke få søsken pga MIN angst satt jeg gråtende igjen med, skal jeg være så egoistisk å la min angst hindre han det? Svaret ble nei. Jeg og min samboer har brukt høsten til å bearbeide dette. Rett før jul var jeg hos gynekologen som hadde lovet meg ks, jeg sa til han at jeg nektet å bli gravid før jeg hadde fått godkjenning til ks av sykehuset.

 

Å i går var timen på sykehuse :) Det var legen som tok i mot min sønn som møtte oss på sykehuset. Hun syntes det var veldig trist at ingen hadde tatt tak i min fødselsangst med nr en og lovte meg keisersnitt på nr to. Så når vi nå klarer å sette spiren skal jeg ha spesialoppfølging på sykehuset i gjennom hele svangerskapet :) Fikk beskjed om at jeg skulle komme inn på sykehuset i svangerskapsuke 12 til kontroll og ul :) Beskjeden vi fikk før vi gikk var "gå hjem og lag barn nå". Å nå gleder jeg med noe sinnsykt til å komme i gang. Skal fjerne spiralen i April :) Hopper av glede og kan ikke vente :)

 

Så til dere andre som har fødselsangst, stå på og ikke la noen komme til deg å si "du kan ikke bare komme her å kreve keisersnitt".Fordi det kan du, er vist bare å komme seg til en annen lege/jordmor :) Og når skrekken tar deg og du blir paraleliser skal mannen din dytte deg videre i kampen. Ikke slik som meg som gidde helt opp etter uke 30 å satt bare hjemme å ventet på dummedag.

 

Så godt at du endelig fikk den hjelpen du trengte!:-) Masse lykke til! Håper spiren sitter fort:-)

Jeg har total fødselsangst og da mener jeg angst. Jeg hadde angst når jeg skulle få nr en og dette var det ikke noen som la noe spesielt merke til og plukket opp problemet. Etter en fødsel som endte med hastekeisersnitt sist har jeg værtfall fått angst. Etter nr en kom klarte jeg ikke å ha sex, det gjorde ufattelig vondt, en gynekolog fanget opp problemet etter en 8-10mnd tid. Smertene var psykiske, jeg var rett å slett så redd for å bli gravid igjen at kroppen min "frastøtte" seg mannen min. Gynekologen lovte meg derfor ks på neste unge og jagu meg kom sexlysten tilbake også.

 

Angsten satt desverre dypere enn det og vi hadde egentli bestemt oss for å ikke få flere barn pga min angst, men i høst skulle vist denne innstillingen snu :) Jeg leverte sønnen min i barnehagen, på vei inn så jeg ei annen mor som leverte sin sønn og datter (noe jeg hadde sett på i 1år), men den dagen slo det meg hardt i magen og jeg gikk ut igjen i fra barnehagen med tårer i øynene og havnet hulkende på sofaen hjemme. Skulle min sønn virkelig ikke få søsken pga MIN angst satt jeg gråtende igjen med, skal jeg være så egoistisk å la min angst hindre han det? Svaret ble nei. Jeg og min samboer har brukt høsten til å bearbeide dette. Rett før jul var jeg hos gynekologen som hadde lovet meg ks, jeg sa til han at jeg nektet å bli gravid før jeg hadde fått godkjenning til ks av sykehuset.

 

Å i går var timen på sykehuse :) Det var legen som tok i mot min sønn som møtte oss på sykehuset. Hun syntes det var veldig trist at ingen hadde tatt tak i min fødselsangst med nr en og lovte meg keisersnitt på nr to. Så når vi nå klarer å sette spiren skal jeg ha spesialoppfølging på sykehuset i gjennom hele svangerskapet :) Fikk beskjed om at jeg skulle komme inn på sykehuset i svangerskapsuke 12 til kontroll og ul :) Beskjeden vi fikk før vi gikk var "gå hjem og lag barn nå". Å nå gleder jeg med noe sinnsykt til å komme i gang. Skal fjerne spiralen i April :) Hopper av glede og kan ikke vente :)

 

Så til dere andre som har fødselsangst, stå på og ikke la noen komme til deg å si "du kan ikke bare komme her å kreve keisersnitt".Fordi det kan du, er vist bare å komme seg til en annen lege/jordmor :) Og når skrekken tar deg og du blir paraleliser skal mannen din dytte deg videre i kampen. Ikke slik som meg som gidde helt opp etter uke 30 å satt bare hjemme å ventet på dummedag.

 

Så godt at du endelig fikk den hjelpen du trengte!:-) Masse lykke til! Håper spiren sitter fort:-)

syns det er bra du får hjelp, og det er mange grunner til at folk er redde, unødvendig og komme med dritt kommentarer... lykke til ;)

Annonse

skjønner ikke hva som er så farlig med og føde, har født 5 stk, er så teit

 

Anonym poster: bda2e6c926458792b517840769346a39

unødvendig og være så spydig, du veit ikke hvordan andre har det. du kunne heller gitt faen i og svare på det...

 

Anonym poster: 3687580b7b8c96c1bab0ecdf5e0a104d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...