Gå til innhold

fortvilt.....


Somewhere over the rainbow...

Anbefalte innlegg

Skrevet

Fikk diagnosen MA og beskjed at dette ville nok ikke kroppen min selv ordne opp i. Krysse fingre for neste gang da. Og for alle dere andre og.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Trist:-( Tenker på deg og vet godt hvordan du har det. Om det er en MA, prøv å tenke at det skjer for en grunn. Fosteret er ikke sterkt nok, nen trist uansett. Klem

Skrevet

Jo, tenker at det er naturen som ordner opp, men å ha gått med ett dødt foster i magen i en mnd uten å vite det føles forferdelig. Å at bare en tilfeldig ul skulle avsløre det. Tyder ikke på at kroppen min vet om det og at jeg kunne risikert gå sånn i mange uker til. Kjenner jeg allerede er litt livredd en evt ny graviditet selv om jeg har vært heldig alle mine tidligere svangerskap. Jeg føler virkelig med alle dere som har vært igjennom dette. Hadde aldri trodd det skulle føles så ødeleggende. Nå er jeg mest redd det skal starte før mandag. Er veldig redd for hva jeg risikerer å få se. En av grunnene til jeg tror utskrapning er best for meg. Ble langt dette, men er ikke lett med så uendelig mange tanker i hodet....

Skrevet

Dette var trist, kjære deg......

Mange gode tanker og huske å kose deg ekstra mye med alle de flotte barna du allerede har - det hjelper kanskje litt.... :)

 

Skrevet

Huff:( det er bare vondt dette:( dersom det starter mer i helgen, så husk at embryoet bare er fem mm, så du vil ikke se noe som helst:( lykke til!

Skrevet

Takk for gode ord. Barna er en stor trøst. Er godt å holde de litt ekstra lenge når de har tid til å sitte litt stille. Dette skal gå bra. Bare å bli ferdig å starte med blanke ark.

Skrevet

Narkose og utskraping er det sikreste. Da vet man at alt blir fjernet. Jeg fikk en tablett som jeg tok før jeg la meg og dro på sykehuset neste morgen. Myyyye blod den natta og mårran, men lite etter utskrapinga. Det er en trist opplevelse, hvor iallefall jeg følte meg veldig tom etterpå. Mange følelser som sinne, tårer, fortvilelse.....Ble noe tunge uker men så begynte nok hormonene å stabilisere seg og det ble lettere å se fremover og glede seg over alt og alle jeg har rundt meg. Ska tenke på deg i morgen. Lykke til fremover. Klem

Skrevet

Takk. Jeg fikk den tabletten i går. Fortsatt vondt i magen, men ingenting blod. Føles som kroppen min er like sta som meg og ikke vil gi slipp. Kjenner jeg nesten vil bli irritert på alle som stråler og er overlykkelige for tiden når jeg selv er så langt nede. Er nok mye hormoner i sving.....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...