Må vokte hvert ord jeg sier

[Anonym bruker]

 

Men hva mener du egentlig med at alt blir tolket i verste mening? Du har jo kun kommet med et konkret eksempel her, og det var det med sjokoladen. Regner med han tolket det som at du synes han hadde kjøpt for lite sjokolade - men var det ikke det du mente også da? Da tolker han deg jo korrekt, og ikke i verste mening.

 

Jeg kan ikke fordra sånne passiv aggressive kommentarer, der folk kommer med frekke stikk skjult bak "humor". Mannen min gjør det innimellom, og får klar beskjed om at det gidder jeg ikke. Jeg tåler fint ironi og sarkasme, men sånne småstikk er ikke det engang, for man later alltid som man ikke mente noe med det.

 

Anonym poster: 0dd67871cf8572471ad79ed62bc8445e

Jeg skjuler ikke frekke ting bak humor osv. Det var naturlig for meg å si da det var lite sjokolade i posen. Jeg var ikke sur over det, oppgitt over han osv. Men da er jeg sikkert frekk sånn generelt for det er sånn jeg snakker. Jeg mener ingenting med det, enkelt og greit.

Så da er det jo jeg som må skjerpe meg og rett og slett ikke si ting som faller meg naturlig.

 

Anonym poster: 74e746d404ffcc190bfcebab10dee897

 

Ja, da høres det ut som du må lære deg litt sosiale koder og øve på å sile litt. Tenke, så snakke. Det kan jo også falle deg naturlig å si til folk at de er stygge, har flatt hår, at babyen ikke er spesielt pen etc, men det er frekt og uhøflig å si det.

 

 

 

Anonym poster: 0dd67871cf8572471ad79ed62bc8445e

Haha, nei sånn er jeg ikke Har spurt mine ærlige venner og søsken om de har noen problemer med meg og min væremåte og de påstår at de absolutt ikke har det. Samme med mine søsken, ingen problemer ovenfor meg bedyrer de.

 

Er derfor fullstendig klar over at jeg og mannen har dårlig kjemi. Vi passer ikke sammen. Derfor vil jeg gjerne bli annerledes og unngå slike daglige situasjoner som vi har. Jeg skal jo leve livet ut med han.

 

Anonym poster: 74e746d404ffcc190bfcebab10dee897

[Anonym bruker]

Kanskje det er noe i det at du driver med dobbeltkommunikasjon som er problemet? Ordene dine sier en ting: At han har kjøpt for lite sjokolade. Stemmen og ansiktet ditt sier: Ikke bry deg om ordene mine. Sånt lager grobunn for misforståelser og usikkerhet. Han velger å høre på det budskapet du legger i ordene dine, og det er kritikk.

 

Du kan ikke endre hans måte å oppfatte på, men du kan endre måten du kommuniserer med han på. Om du ikke mener noe som kritikk, ikke si det sånn. Si heller: Så deilig med smågodt. Om du mener det som kritikk, si heller: Fint om du kjøper mer sjokolade neste gang. Og sørg for at ord, stemme og ansiktsuttrykk sier det samme.

Takk for svar Jeg vil jo gjerne unngå slike misforståelser som skjer daglig. Jeg er nesten sikker på at om jeg hadde sagt "fint om du kjøper mer sjokolade neste gang" så hadde han også blitt sur :/

 

Anonym poster: 74e746d404ffcc190bfcebab10dee897

 

Ja, at han blir sur av kritikk er jo ingen sjarmerende egenskap, men da er ihvertfall kritikken din åpenlys og ikke skjult bak smil og smørblidt tonefall. Da kan dere ta tak i det problemet, og det er et enklere problem å ta tak i enn at du mener at han tolker deg galt, og velger en annen betydning i dobbeltkommunikasjonen din enn du hadde tenkt at han skulle. Du sa vel "nå har du vært sparsom med sjokoladen" fordi du mente å kritisere utvalget hans. Du bare valgte en kamuflert måte å gjøre det på, og ble irritert når han reagerte på kritikken og ikke smilet.

 

Takk, Himmel og Hav, for det du skrev her. Jeg har fått meg en vekker selv.

 

Ikke HI

 

Anonym poster: db5eeb414dc42cdfdf83dbda8ed60065

[Anonym bruker]

Han har nok trekk på asperger, tar gjerne ting bokstavelig da!!

 

Anonym poster: 3d5fef6868bba8cf5f3e96b6168ecc58

HVOR ser du noe som tyder på at mannen tar noe veldig bokstavelig her..!? Han reagerte akkurat slik de fleste ville ha gjort i samme situasjon. Hadde ble kritisert, skjønte det, og reagerte med å bli sur enten på kritikken eller på den irriterende måten hun pleier å komme med den på. Det er virkelig ingenting som tyder på at han tar noe bokstavelig her. Her er det nok du som mangler noen antenner når det gjelder å tolke og forstå sosiale situasjoner og andre mennesker gitt...

 

Anonym poster: 469249781b57c7b03d114fc6987be3e9

[Gjest ronja røverdatter]

Men hvorfor kommenterte du sjokoladen med en bemerkning som absolutt tydet på at du mente det var for lite sjokolade om du ikke mente at det var for lite sjokolade? Hva ville du oppnå med kommentaren?

Endret 17. mars 2013 av ronja røverdatter

[Gjest Antarctica]

Sporty, HI, men jeg tror du selv kan bite deg i leppa av og til...

[Anonym bruker]

Men hvorfor kommenterte du sjokoladen med en bemerkning som absolutt tydet på at du mente det var for lite sjokolade om du ikke mente at det var for lite sjokolade? Hva ville du oppnå med kommentaren?

Nei, si det. Jeg vet ikke, det lå ikke noe bak kommentaren. Det var bare mindre sjokolade enn det pleier, thats it.

 

Jeg biter i meg ting titt og ofte, og det er det jeg er så lei av. Og alltid måtte vurdere ting før jeg sier det. Vanskelig og forklare egentlig, men jeg savner og dele livet med noen som samtaler og den daglige kommunikasjonen går knirkefritt med. Det er det jeg er vant med fra tidligere forhold, vennskap, jobb osv.

 

Anonym poster: 74e746d404ffcc190bfcebab10dee897

[Gjest ronja røverdatter]

Hm, det høres ut som om du og mannen må prøve å få en skikkelig god prat. Jeg mener ikke at kommentaren din var så fæl altså, og egentlig syns jeg at mannen din bør tåle det også. Men kanskje sier du sånne ting oftere enn du tenker over selv, kanskje føler han at du stadig kommer med små stikk eller kanskje er han bare ekstra hårsår eller oppfatter det som blir sagt på feil måte.

 

Antageligvis er det ingen som har rett eller galt her, men da trengs det en samtale som kan finne ut av det. Bare ikke begynn den samtalen med å beskylde eller anklage mannen din, ta heller en del av skylda selv enten det er din skyld eller ikke. Det kan være et bedre utgangspunkt for en samtale.

[Anonym bruker]

Ok. Jeg er den som går kritikken her i gården, og den er langtfra alltid kamuflert. Tro meg, man ender opp med å bli eitrende forbanna på hver lille stikker når partneren bare MÅ kommentere ting.

Tilslutt holder man på å eksplodere av filleting.

 

Når det er sagt, hvorfor i det hele tatt kommentere mye eller lite sjokolade?!

Om mannen min har kjøpt en pose smågodt, så et det det minste som irriterer meg, hva han har kjøpt!

Tusen takk, heter det!

 

Anonym poster: 440f0ecdf6e78e81aafc9733962948bf

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, HI. Kjenner meg og samboer igjen på en prikk. Etter 13 år sammen er det verre enn noen sinne. Vi kan ikke endre oss så mye noen av oss. jeg som er ganske lett til sinns kan le av oss når vi går i de samme, vante fellene. Han som er tyngre til sinns sliter definitivt mer, og nå må jeg ta initiativ til en alvorsprat igjen. Blæh!

 

Anonym poster: d81bdaa186e415c5699762021d062917

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, HI. Kjenner meg og samboer igjen på en prikk. Etter 13 år sammen er det verre enn noen sinne. Vi kan ikke endre oss så mye noen av oss. jeg som er ganske lett til sinns kan le av oss når vi går i de samme, vante fellene. Han som er tyngre til sinns sliter definitivt mer, og nå må jeg ta initiativ til en alvorsprat igjen. Blæh!

 

Anonym poster: d81bdaa186e415c5699762021d062917

Uff Det er slitsomt. Alvorsprat hjelper ikke noe særlig her. Jeg er ikke anklagende eller noe når jeg prøver og prate og legger ikke skylden på han. Men føler ikke vi kommer noen vei uansett. Varer Max et par dager også er vi tilbake til sånn det pleier igjen.

 

 

Anonym poster: 74e746d404ffcc190bfcebab10dee897

[Gjest Antarctica]

Ok. Jeg er den som går kritikken her i gården, og den er langtfra alltid kamuflert. Tro meg, man ender opp med å bli eitrende forbanna på hver lille stikker når partneren bare MÅ kommentere ting.

Tilslutt holder man på å eksplodere av filleting.

 

Når det er sagt, hvorfor i det hele tatt kommentere mye eller lite sjokolade?!

Om mannen min har kjøpt en pose smågodt, så et det det minste som irriterer meg, hva han har kjøpt!

Tusen takk, heter det!

 

Anonym poster: 440f0ecdf6e78e81aafc9733962948bf

 

Jeg kjenner meg mer igjen i denne, ja. Ikke fra ektefellen, men min mor har svart belte i "konstant misnøye forkledd som muntre kommentarer." Da blir man faktisk irritabel i lengden, og tåler bare fjerdeparten av hva man normalt tåler.

 

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som blir så oppgitt over at jeg alltid "tar ting bokstavelig". Og jeg er ikke sånn vanligvis, men det er noe med at når han kommenterer noe som jeg kanskje er usikker på, så reagerer jeg.

 

Hvis jeg hadde fått kommentaren på at je hadde vært sparsom med sjokoladen fra noen andre, så hadde jeg svart at "vi har ikke godt av mer" men hadde den kommet fra mannen, så hadde det blitt en "kjøp den selv da, hvis du ikke er fornøyd"

 

For meg handler dette om hva som ligger bak. Jeg får stadig vekk små morsomheter servert, som jeg ikke skjønner at er en spøk.. Og da er terskelen lavere for å bli irritert..

 

Anonym poster: b9d842c5e9cf1886ce0e4102cefcf0ca