Du vet du har vært gravid noen ganger når...

[Kristi*trebarnsmor*]

Du ikke husker, og egentlig ikke bryr deg så mye, om akkurat når terminen er. Du vet at babyen kommer når den kommer (og for min del kommer den etter termin...)

 

Du er mer spent på hvem som kommer enn hva. Du vet at barn kan være fryktelig forskjellige, og er mer spent på om du får en aktiv eller rolig unge, en matglad enn en kresen, en sosial enn en sjenert, heller enn en gutt eller jente.

 

Du egentlig ikke har tenk tanken på å kjøpe mer utstyr til babyen når diskusjonene her inne går om når man begynner å handle. (Kommer sikkert til å kjøpe ett og annet nytt plagg, men vi har egentlig alt vi trenger)

 

 

 

 

 

 

- fordi det er en annen verden å vente nr. tre enn nr. én

[Sikkertforgammel]

Hehe, kjenner meg igjen Men jeg har ikke noe særlig utstyr igjen, da minstejenta straks blir 5 år og jeg 37. Skulle jo ikke ha flere! Veel, nå kommer nr 6! Er bare 9+2 så har goood tid til innkjøp av div saker

[Lykke X 4]

Kjenner meg ikke igjen, og jeg venter nummer fire. Gleder meg over å ordne til og kjøpe inn utstyr, bekymrer meg ift. når babyen kommer og leser om utvikling fra uke til uke. Godt vi er forskjellige ;-)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Kjenner meg heller ikke igjen, og jeg venter også nummer fire... Synes det er spennende hver gang, jeg! Denne gangen var jeg supernysgjerrig på kjønn, selv om jeg har litt av hvert fra før. Og utstyr må jeg ha, for dette var ikke planlagt, så vi har gitt bort alt! Stemte ikke med nummer tre heller, for det er alltids noe som må byttes ut.

[Kristi*trebarnsmor*]

For all del! Dette er like spennende og like stort som de andre gangene :-) Men jeg merker at jeg tenker mer på hvem enn hva...

[Alva 12.09.06+Tuva 10.08.07]

Helt enig!!!:0)

[Kristi*trebarnsmor*]

...folk bare ler når du forteller at du er gravid igjen

Endret 16. mars 2013 av tre.barn.til.høsten!

[Lykke X 4]

...folk bare ler når du forteller at du er gravid igjen

Haha, ja. Og de for lengst har sluttet å gi velmenende råd ;-)

[Barneleddgiktsmamma]

-Tenker i uke 28 at nå må jeg snart finne en kommode slik at jeg kan lete frem klærne fra boda, se hva jeg har og finne ut hva som mangler. MEN FØRST SKAL JEG (en masse ting som faktisk tar et par uker eller mer å få ferdig)

Ved de tidligere graviditetene valgte jeg babyrelatert før alt annet. Med gode "unnskyldninger" seff, som å planlegge økonomi fremover, det er nå det er kaldt og jeg kan lufte ullposen (jeg var vell knapt inne i 2.tri da) osv

 

-Går på barselbesøk med mage hvor andre ukjente kommenterer at dette har du gjort før når du får babyen i hendene.

Etter samme besøket tenker en også "det er godt det enda er lenge til min baby kommer. Huff, for et styr".

 

-Du kommer til legen for kontroll, får spørsmål om hvor langt du er på vei og skjærer ei grimase sammen med svaret "jeg vet ikke".

Samme lege ser på deg under første kontrollen og sier "jeg har en del informasjonsmateriale, men du har kanskje alt fra før du?"

 

-Svangerskapet går så fort at jeg føler jeg har dårlig tid

 

-Folk har vanskelig for å tro at du faktisk er gravid! De nærmeste glemmer det. Mens mer bekjente blir så opptatt av "har du ikke 3 fra før" og "har du født alle 3 selv" type spm at de glemmer både gratulerer eller andre godord. Etterpå føler jeg at alle måper og at fryktelig mange har negative ting å si om min planlagte graviditet. (Ja, vi har selv valgt å få 4barn!)

 

-Du hører svigermoren din si "hun er gravid igjen altså" i en type advarende tone til folk hun har på besøk mens du står i gangen for å ta av skoene. (Samme tone som hun ville brukt om hun skulle fortalt om eksemet mitt som jeg er veldig lei meg over å få kommentarer for)

 

-Når mannen forteller at han ikke akter å ta fri fra jobb for å være med på ultralyd. Det har han jo gjort så mange ganger før. (Hvordan reagerer den gravide da? Jo, med å få vite kjønn for så å holde det hemmelig leeeenge)

 

-Blir sittende å lure på om folk flest mener en er ei dårlig mor siden ingen viser glede over graviditeten!! Føler ofte at jeg er en av de som ikke burde blitt gravid.

 

 

Men for all del! Dette barnet er like planlagt, like ønsket som de tre andre. Det er like kjekt og kose med magen. Like fantastisk med alle milepælene. Som å kjenne de første tegnene på bevegelse, for hver gang det blir tydeligere. Morsomt å se magen bevege seg. Kjenne den hikke. Like viktig komme over både uke 12,23 og nå 28. Jeg legger meg på sofaen om kveldene denne gangen også og lurer på hvem det er som gjemmer seg i magen. Hvordan skal jeg klare gi akkurat dette barnet de beste forutsetningene i livet, på alle måter. Som plassering i søskenflokken, fordeling av rom, økonomi, tid og kjærlighet. Det er vell gjerne også typiske ting en flergangsfødende funderer på? Mens førstegangsfødende tenker mer på andre ting? Jeg husker hvertfall jeg var opptatt av helt andre ting under første graviditet enn i de senere.

 

For flere ganger jeg har vært gravid, til mer redd har jeg vært for at det skal være noe galt med barnet. Denne gangen ble frykten så ille at jeg måtte få hjelp av en barnelege på føden.