Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #1 Skrevet 15. mars 2013 Mange kommer sikkert til å dømme meg nå, men jeg lurer på om noen andre er i samme situasjon? Som 17 åring så møtte jeg mannen i mitt liv. Problemet var at han da var 52 år. Vi falt pladask for hverandre og innledet ett forhold. Vi var og er fortsatt sjelevenner. Har mange lange samtaler, fantastiske turer og herlig sex. Men vi viste begge to at jeg samboerforhold ikke kom til å fungere på grunn av mennesker rundt oss. Jeg er nå gift med en annen mann og har to barn med han. Jeg er glad i han, men ikke på samme måten som han andre. Nå er jeg 27 år og har fortsatt ett forhold på si til min store kjærlighet. Det eneste jeg vil er å leve med min store kjærlighet, men det vet vi begge to at ikke kommer til å skje. Så jeg har tatt valget om å fortsette og ha han som elsker og som min beste venn. Er det flere der ute som har tatt ett slikt valg, og som lever slik? Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Februargullet2013 Skrevet 15. mars 2013 #2 Skrevet 15. mars 2013 Utrolig Ego av deg da i forhold til mannen, og kan ikke tror at en mann på 62 år er mer kjekk enn en slutten av 20 årene, begynnelsen av 30, og til hensyn til barna dine,bør du virkelig bestemme hva du vil, jeg synes du skal gå fra mannen din og satse på din største kjærlighet som du sier,hva andre mener,bør du egentlig ikke tenkte på
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #3 Skrevet 15. mars 2013 Nei. Men så har jeg giftet meg med en mann som ikke nødvendigvis har vært det "beste valget", men blåser i hva menneskene rundt meg mener. Det er kanskje det du også bør gjøre? Anonym poster: 27a9018ac32838121555a1438a683624
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #4 Skrevet 15. mars 2013 Utrolig Ego av deg da i forhold til mannen, og kan ikke tror at en mann på 62 år er mer kjekk enn en slutten av 20 årene, begynnelsen av 30, og til hensyn til barna dine,bør du virkelig bestemme hva du vil, jeg synes du skal gå fra mannen din og satse på din største kjærlighet som du sier,hva andre mener,bør du egentlig ikke tenkte på Hva har utseende med saken å gjøre? Anonym poster: 27a9018ac32838121555a1438a683624
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #5 Skrevet 15. mars 2013 Ja jeg vet jeg burde drite i hva andre mener. Men det verste er å skuffe mine foreldre. Jeg vet det er dumt å være utro, men jeg klarer ikke å la være å møte den mannen. Jeg elsker han så jeg har helt vondt. Jeg klarer ikke lengere å ha sex med mannen min så det er 2 år siden sist. Mannen min respekterer det men vet ikke at jeg har følelser og ett forhold til han andre. Det at jeg ikke får leve med min kjære tar snart livet av meg. hi. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #6 Skrevet 15. mars 2013 Usj! Ble du tuklet med når du var lita? Anonym poster: 529cfa330af80bf41939fde14b3f891f
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #7 Skrevet 15. mars 2013 Ja jeg vet jeg burde drite i hva andre mener. Men det verste er å skuffe mine foreldre. Jeg vet det er dumt å være utro, men jeg klarer ikke å la være å møte den mannen. Jeg elsker han så jeg har helt vondt. Jeg klarer ikke lengere å ha sex med mannen min så det er 2 år siden sist. Mannen min respekterer det men vet ikke at jeg har følelser og ett forhold til han andre. Det at jeg ikke får leve med min kjære tar snart livet av meg. hi. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df Skylder du ikke deg selv, ektemannen din og mannen i ditt liv å virkelig satse på forholdet fullt ut? Ingen løgner, ingen utroskap? Det er mye man kan angre på her i livet, og det å møte noen som er ALT man ønsker er få forunt. Du er en voksen kvinne, glem hva foreldrene dine tenker og tror. Om du avslutter med mannen din for så leve med din utkårede så gir du livet ditt verdighet igjen, og ingen kan si noe på det. Anonym poster: 27a9018ac32838121555a1438a683624
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #8 Skrevet 15. mars 2013 Ja jeg vet jeg burde drite i hva andre mener. Men det verste er å skuffe mine foreldre. Jeg vet det er dumt å være utro, men jeg klarer ikke å la være å møte den mannen. Jeg elsker han så jeg har helt vondt. Jeg klarer ikke lengere å ha sex med mannen min så det er 2 år siden sist. Mannen min respekterer det men vet ikke at jeg har følelser og ett forhold til han andre. Det at jeg ikke får leve med min kjære tar snart livet av meg. hi. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df Skylder du ikke deg selv, ektemannen din og mannen i ditt liv å virkelig satse på forholdet fullt ut? Ingen løgner, ingen utroskap? Det er mye man kan angre på her i livet, og det å møte noen som er ALT man ønsker er få forunt. Du er en voksen kvinne, glem hva foreldrene dine tenker og tror. Om du avslutter med mannen din for så leve med din utkårede så gir du livet ditt verdighet igjen, og ingen kan si noe på det. Anonym poster: 27a9018ac32838121555a1438a683624 Det er jo dette vi egentlig vil begge to. Men jeg føler at jeg må tenke på barna mine, at de skal få vokse opp med begge foreldrene sine. Å vi tenker desverre også på hva mine foreldre vil si. Tviler på at det blir godt mottat og da mister vel barna besteforeldrene sine. Eneste lyspunktet mitt nå i dag er at barna skal til besteforeldre og mannen skal på jobbtur i helgen. Da skal jeg være med min kjære. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #9 Skrevet 15. mars 2013 Ja jeg vet jeg burde drite i hva andre mener. Men det verste er å skuffe mine foreldre. Jeg vet det er dumt å være utro, men jeg klarer ikke å la være å møte den mannen. Jeg elsker han så jeg har helt vondt. Jeg klarer ikke lengere å ha sex med mannen min så det er 2 år siden sist. Mannen min respekterer det men vet ikke at jeg har følelser og ett forhold til han andre. Det at jeg ikke får leve med min kjære tar snart livet av meg. hi. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df Skylder du ikke deg selv, ektemannen din og mannen i ditt liv å virkelig satse på forholdet fullt ut? Ingen løgner, ingen utroskap? Det er mye man kan angre på her i livet, og det å møte noen som er ALT man ønsker er få forunt. Du er en voksen kvinne, glem hva foreldrene dine tenker og tror. Om du avslutter med mannen din for så leve med din utkårede så gir du livet ditt verdighet igjen, og ingen kan si noe på det. Anonym poster: 27a9018ac32838121555a1438a683624 Det er jo dette vi egentlig vil begge to. Men jeg føler at jeg må tenke på barna mine, at de skal få vokse opp med begge foreldrene sine. Å vi tenker desverre også på hva mine foreldre vil si. Tviler på at det blir godt mottat og da mister vel barna besteforeldrene sine. Eneste lyspunktet mitt nå i dag er at barna skal til besteforeldre og mannen skal på jobbtur i helgen. Da skal jeg være med min kjære. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df Barna fortjener foreldre som har det bra. Tror ikke du har det så bra nå, eller mannen din om han visste hva som foregår. Foreldrene dine hadde vel ikke kuttet ut barna sine pga dine valg? Anonym poster: 27a9018ac32838121555a1438a683624
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #10 Skrevet 15. mars 2013 Syntes ærlig talt du er et dårlig menneske som fra første stand har lurt og jugd til mannen din. Du har latet som du elsker han når du elsker en annen, du har ikke sex med han og han godtar det vel fordi han tror du er aseksuell ikke fordi du får ditt fra annet hold. Jeg syntes virkelig synd på din mann som kaster bort så mange år på deg. Og det verste i det hele er at DU syntes synd på DEG SELV...................... Er du sikker på at barna er din manns barn foresten? Anonym poster: ca5dd9bbb2b48f4107161ba9ad3c69b4
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #11 Skrevet 15. mars 2013 Syntes ærlig talt du er et dårlig menneske som fra første stand har lurt og jugd til mannen din. Du har latet som du elsker han når du elsker en annen, du har ikke sex med han og han godtar det vel fordi han tror du er aseksuell ikke fordi du får ditt fra annet hold. Jeg syntes virkelig synd på din mann som kaster bort så mange år på deg. Og det verste i det hele er at DU syntes synd på DEG SELV...................... Er du sikker på at barna er din manns barn foresten? Anonym poster: ca5dd9bbb2b48f4107161ba9ad3c69b4 Ja det er jeg helt sikker på, da min kjære er sterilisert. Jeg har det nok mer vondt enn min mann, han vet jo ikke noe! Nei jeg har aldri elsket mannen min, men jeg har vært en snill å god kone i alle år, selvom jeg har en elsker som jeg elsker høyere enn noe annet. Jeg må leve med dette og vet at vi aldri kan leve sammen. Men vi har lange samtaler hver dag og prøver å møtes flere ganger i uken. Vi må bare godta at situasjonen er slik. Hi. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Gjest lykkeliggift Skrevet 15. mars 2013 #12 Skrevet 15. mars 2013 Du har jo ikke vært en snill og god kone i og med at du har vært utro fra dag en...
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #13 Skrevet 15. mars 2013 Du har jo ikke vært en snill og god kone i og med at du har vært utro fra dag en... Jo det har jeg. Han lider jo ikke, da han ikke vet noe om det. jeg hadde bare gått rundt å vært sur, grinete og lei meg hvis jeg ikke hadde hatt kontakt med min kjære. Da hadde mannen min hatt det verre. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
2barns mor Skrevet 15. mars 2013 #14 Skrevet 15. mars 2013 Huff... en virkelig vond og lei situasjon du har stilt dere i. Først og fremst vil jeg si at jeg synes du skal skille deg fra mannen din. Han fortjener virkelig å få noen som kan elske han tilbake, slik han elsker, å bli elsket og elske... både seksuelt og følelsesmessig. Da står du fri til å være med din elsker så mye du vil. Barna dine har jo fremdeles en far de vil være hos, kanskje bo hos også? I og med at dere treffes på ledige stunder nå, i hemmelighet, ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan fortsette med det, men slipp din mann fri! Da kan du leve i "skjul" for barna dine og foreldrene dine... og omverdenen. Men da er du fri - fri til å ta egne valg og gjøre de riktige valg. Det du gjør nå, er moralsk forkastelig og jeg vil påstå at du ikke vet hva du snakker om når du sier at mannen din ikke lider, for han vet ikke noe... Hva skjer den dagen han får vite? For din egen del, for din elskers del og ikke minst for din manns del - skill deg!
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #15 Skrevet 15. mars 2013 Troll! Anonym poster: 5225e7d59b808995662e6c4511647fa5
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #16 Skrevet 15. mars 2013 Huff... en virkelig vond og lei situasjon du har stilt dere i. Først og fremst vil jeg si at jeg synes du skal skille deg fra mannen din. Han fortjener virkelig å få noen som kan elske han tilbake, slik han elsker, å bli elsket og elske... både seksuelt og følelsesmessig. Da står du fri til å være med din elsker så mye du vil. Barna dine har jo fremdeles en far de vil være hos, kanskje bo hos også? I og med at dere treffes på ledige stunder nå, i hemmelighet, ser jeg ingen grunn til at dere ikke kan fortsette med det, men slipp din mann fri! Da kan du leve i "skjul" for barna dine og foreldrene dine... og omverdenen. Men da er du fri - fri til å ta egne valg og gjøre de riktige valg. Det du gjør nå, er moralsk forkastelig og jeg vil påstå at du ikke vet hva du snakker om når du sier at mannen din ikke lider, for han vet ikke noe... Hva skjer den dagen han får vite? For din egen del, for din elskers del og ikke minst for din manns del - skill deg! Ja det er en veldig vanskelig situasjon, mest for meg og min kjære. Jeg vil ikke gjøre barna til skilsmissebarn. Situasjonen er ikke den beste men den er slik den er. Jeg og min kjære må bare gjøre det beste ut av det som er, vi har ihvertfall hverandre den tiden vi har sammen. Mannen min jobber gudskjelov i en jobb der han er mye borte i perioder og den tiden bruker vi godt. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #17 Skrevet 15. mars 2013 Du har jo ikke vært en snill og god kone i og med at du har vært utro fra dag en... Jo det har jeg. Han lider jo ikke, da han ikke vet noe om det. jeg hadde bare gått rundt å vært sur, grinete og lei meg hvis jeg ikke hadde hatt kontakt med min kjære. Da hadde mannen min hatt det verre. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df han lider ikke ? tja, uten sex på 2 år ??? tullprat Anonym poster: 6106897851e70102490bd97d7d814316
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #18 Skrevet 15. mars 2013 Du har jo ikke vært en snill og god kone i og med at du har vært utro fra dag en... Jo det har jeg. Han lider jo ikke, da han ikke vet noe om det. jeg hadde bare gått rundt å vært sur, grinete og lei meg hvis jeg ikke hadde hatt kontakt med min kjære. Da hadde mannen min hatt det verre. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df han lider ikke ? tja, uten sex på 2 år ??? tullprat Anonym poster: 6106897851e70102490bd97d7d814316 Han sier selv at han klarer seg ut sex. Og han vet jo ikke grunnen til at jeg ikke har sex med han. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #19 Skrevet 15. mars 2013 At du tørr! Tenk om han du er gift med finner ut hva du driver med? Har selv en far som lurte mamma i flere år, med ulike elskerinner, alt kom jo for en dag, og i allefall når jeg ble så stor at jeg kunne se på pappa når elskerinnen ringte.. Og det værste som finnes er å leve med foreldre som ikke elsker hverandre, det går på helsen løs for hele familien til slutt! Jeg var sjeleglad den dagen foreldrene mine ble skilt.. Anonym poster: 229abcc362b93ef500568c786e1d820b
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 15. mars 2013 #20 Skrevet 15. mars 2013 Greit nok at du har valgt. Nå bør du gi mannen din samme mulighet til å velge.
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #21 Skrevet 15. mars 2013 Verken barna eller mannen lider av at jeg er sammen med denne mannen. Mannen min får ikke sex da jeg rett og slett ikke klarer da jeg elsker han andre for høyt til det. Mannen min vet ikke grunnen til at vi ikke har sex, men han klager aldri på at vi ikke har det. Dere som mener at det er bedre for barna å vokse opp i to hjem er jo helt iq løse. Våre barn skal vokse opp med begge foreldrene sine! Jeg og min elsker er vant til å ikke kunne leve sammen, selvom det er vondt så er det bedre enn å ikke se hverandre i det hele tatt. Et å ikke få ha de gode samtalene med han, og ikke få ha de herlige armene hans rundt meg mer er ikke til å leve med. Derfor er denne løsningen den beste. Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df
Gjest yrild Skrevet 15. mars 2013 #22 Skrevet 15. mars 2013 Mange kommer sikkert til å dømme meg nå, men jeg lurer på om noen andre er i samme situasjon? Som 17 åring så møtte jeg mannen i mitt liv. Problemet var at han da var 52 år. Vi falt pladask for hverandre og innledet ett forhold. Vi var og er fortsatt sjelevenner. Har mange lange samtaler, fantastiske turer og herlig sex. Men vi viste begge to at jeg samboerforhold ikke kom til å fungere på grunn av mennesker rundt oss. Jeg er nå gift med en annen mann og har to barn med han. Jeg er glad i han, men ikke på samme måten som han andre. Nå er jeg 27 år og har fortsatt ett forhold på si til min store kjærlighet. Det eneste jeg vil er å leve med min store kjærlighet, men det vet vi begge to at ikke kommer til å skje. Så jeg har tatt valget om å fortsette og ha han som elsker og som min beste venn. Er det flere der ute som har tatt ett slikt valg, og som lever slik? Anonym poster: 63fae1ab32d7bce7e349736fd0ff07df Nei jeg ville aldri giftet meg og fått barn med min mann hvis jeg dypt og inderlig elsket en annen. Du må komme "ut av skapet" og innrømme for alle at du elsker den du elsker. Nytter ikke å lyve for alle og leve i et forhold uten intimitet og fullt av løgn.
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #23 Skrevet 15. mars 2013 Du kan ikke si at det ikke er noen som "lider" her andre enn deg selv, det sier du kun i forsvar. Det er jo ikke sant, og det vet du. Spiller ingen rolle om du har sex med din mann eller ikke. Det som spiller en rolle er at du er utro, uansett hvor mye du prøver å bortforklare det. Sannheten kommer som regel for en dag, og da vil mannen din få vite at du aldri har elsket han, og at det alltid har vært en annen mann inne i bildet, han var bare en del av "glansbildet". Om han aldri (mot formodning) får vite det, så er det likevel dette som er sannheten! Ærlig talt så må du velge, synes jeg. Vil du at barna dine ikke skal vokse opp som skilsmissebarn så får du heller kutte ut sjelevennen din. Anonym poster: 0d3a4d3502f07c565ceb908f1b57da7a
Elsker livet Skrevet 15. mars 2013 #24 Skrevet 15. mars 2013 For det første har jeg vanskelig for å tro dette her. I tillegg må jeg bare si at rådene mine kanskje virker kalde, men i mange tilfeller tror jeg ikke man blir lykkelig av å dyrke sine behov så lenge de er destruktive. Det mener jeg så absolutt denne situasjonen er. Her mener jeg du bør ta ett av to valg. Enten forlate mannen din eller sette strek for deg og elskeren din. Jeg mener det beste er å kutte kontakten med elskeren din nå, selv om det gjør vondt. Så gir du all din energi på å bedre forholdet til mannen din. Det er faktisk full mulig å lære seg å elske og være intim med noen en ikke begjærer. Du har tross alt hatt sex med mannen din før, så det kan ikke være så lang vei tilbake til litt intimitet. Får du han andre ut av livet ditt, vil du få mer og mer plass til mannen din.
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2013 #25 Skrevet 15. mars 2013 Du var 17 år. Han var 52?!?!?! Nå er du 27 og han er da 63?! Ja det er spesielt.... Stakkars mannen din:( Anonym poster: 2ae1a6f28f0b21b0037d97bfa521cb91
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå