blærete kollega

[Anonym bruker]

Jeg jobber i et lite økonomifirma. Vi har en del high-level kunder, så noen kan vel se på det som flott. Jeg har en kollega som har jobbet her ca 2 år (1 år kortere enn meg). Han er veldig 'up and coming', vil bli sjef og tror han er tidenes ansatt. Han antar også at alle andre har samme mål som seg selv, og er veldig blærete rundt egne prestasjoner, men viktigst av alt er han veldig kritisk til andres (og da spesielt mine) prestasjoner.

 

Jeg har intet ønske om å bli sjef. Jeg har familie, god lønn og spennende arbeidsoppgaver, og sitter fint her jeg er. Jobber rundt 100% med noe overtid ved behov, og er inneforstått med at jeg av den grunn av og til går glipp av de mest spennende prosjektene. Hvorfor skal han legge seg opp i det?!?

 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg kan håndere denne personen? Han sitter ved siden av meg, så det er umulig å unngå ham. Jeg irriterer meg så jeg nesten ikke greier å svare allerede, og jeg begynte i jobb etter mammaperm 1. mars...................... Hjelp!!

 

Anonym poster: d774e73fb937606a0a0e65bf175856d8

[Himmel og hav]

Det er ikke lett å få mennesker som er så overordentlig fornøyde med seg selv til å klappe igjen. Jeg har ikke noen særlig gode forslag, annet enn å be han om å fokusere på sin egen jobb når han blander seg borti din, eller å si at dette maset og selvskrytet hans rett og slett er slitsomt og gjør at han i stedet for å framstå som en hyggelig, ung mann, viser seg for omverdenen som en selvopptatt blære, og at det ikke er positivt i noen retning.

 

Eller så kan du jo be sjefen din om å bytte kontorplass...

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å få mennesker som er så overordentlig fornøyde med seg selv til å klappe igjen. Jeg har ikke noen særlig gode forslag, annet enn å be han om å fokusere på sin egen jobb når han blander seg borti din, eller å si at dette maset og selvskrytet hans rett og slett er slitsomt og gjør at han i stedet for å framstå som en hyggelig, ung mann, viser seg for omverdenen som en selvopptatt blære, og at det ikke er positivt i noen retning.

 

Eller så kan du jo be sjefen din om å bytte kontorplass...

Her virker det som om du leser noe inn i det hun skriver som ikke står der. Hun skriver vel verken at dette er en ung mann, eller at han skryter mye? Vi vet vel heller ikke om hans oppfatning her er en ganske annen? Å bytte kontorplass uten å si noe, er ikke greit om årsaken bare er at man irriterer seg litt over noen. Der er vel også heller sjelden at det er mulig.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

[Gjest Antarctica]

"Gleder meg til du blir sjef, det blir flott for oss begge", kan du jo si til ham. Vil han ha det utdypet kan du jo forklare at det skal bli deilig å dele kontor med noen litt mer beskjedne personer!

[Anonym bruker]

Jeg jobber i et lite økonomifirma. Vi har en del high-level kunder, så noen kan vel se på det som flott. Jeg har en kollega som har jobbet her ca 2 år (1 år kortere enn meg). Han er veldig 'up and coming', vil bli sjef og tror han er tidenes ansatt. Han antar også at alle andre har samme mål som seg selv, og er veldig blærete rundt egne prestasjoner, men viktigst av alt er han veldig kritisk til andres (og da spesielt mine) prestasjoner.

 

Jeg har intet ønske om å bli sjef. Jeg har familie, god lønn og spennende arbeidsoppgaver, og sitter fint her jeg er. Jobber rundt 100% med noe overtid ved behov, og er inneforstått med at jeg av den grunn av og til går glipp av de mest spennende prosjektene. Hvorfor skal han legge seg opp i det?!?

 

Det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg kan håndere denne personen? Han sitter ved siden av meg, så det er umulig å unngå ham. Jeg irriterer meg så jeg nesten ikke greier å svare allerede, og jeg begynte i jobb etter mammaperm 1. mars...................... Hjelp!!

 

Anonym poster: d774e73fb937606a0a0e65bf175856d8

Det høres ut som om du har en ambisiøs og muligens dyktig (?) kollega, og det er ingenting galt i det, men enten han forblir kollegaen din eller en dag blir leder- så vil du nok være glad for at du tar tak i det og kommuniserer best mulig nå. Hvorfor antar du at han tror alle andre har samme ambisjoner som ham selv? Er han også selvkritisk, og jobber dere med det samme, slik at dine feil eventuelt påvirker hans mulighet til å gjøre jobben sin? Hva er det ellers konkret han sier eller gjør som irriterer deg så veldig?

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

[Anonym bruker]

Jeg skriver jo at han både er 'up and coming' og at han er blærete rundt egne prestasjoner, så at han er både ung og skrytete er helt korrekt.

 

Det som plager meg er at han alltid har kritiske kommentarer til mitt arbeid, selv om (og kanskje spesielt) dersom jeg har fått gode tilbakemeldinger fra ledelsen. Jeg har inntrykk av at han ønsker å rakke ned på meg for å fremme seg selv, og det plager meg. Vi jobber ikke sammen, og hva jeg gjør har ingen innvirkning på hans hverdag. Allikevel bruker han tid på å hente ut kopi av arbeidet mitt fra fellesområdet, lese gjennom det og komme med sine tilbakemeldinger til sjefen f.eks. Kun for å fortelle hvordan han ville gjort det. Han gjør ikke dette med noen andre. Han har foreløpig ikke kommet noen særlig vei med dette (litt uheldig ordbruke av meg for jeg tror virkelig ikke dette er bevisst), men det plager meg allikevel i form av irritasjon. Å si fra til sjefen vil jeg unngå i det lengste. Vi er et lite selskap og konflikt bør unngås.. Jeg lurer egentlig mest på hvordan man best håndterer slike for at de skal roe seg litt.. La vær å svare, mot argumentere etc..

 

Grunnen til at jeg vet at han antar andre har samme ambisjoner som ham er jo fordi han snakker mye og er veldig kritisk dersom jeg løser ting anderledes enn ham.

 

Og, han er mest kritisk til mine prestasjoner - ikke feil - så det er nok misunnelse/ønske om å hevde seg selv som ligger til grunn ikke i utgangspunktet irritasjon.

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

[Himmel og hav]

Det er ikke lett å få mennesker som er så overordentlig fornøyde med seg selv til å klappe igjen. Jeg har ikke noen særlig gode forslag, annet enn å be han om å fokusere på sin egen jobb når han blander seg borti din, eller å si at dette maset og selvskrytet hans rett og slett er slitsomt og gjør at han i stedet for å framstå som en hyggelig, ung mann, viser seg for omverdenen som en selvopptatt blære, og at det ikke er positivt i noen retning.

 

Eller så kan du jo be sjefen din om å bytte kontorplass...

Her virker det som om du leser noe inn i det hun skriver som ikke står der. Hun skriver vel verken at dette er en ung mann, eller at han skryter mye? Vi vet vel heller ikke om hans oppfatning her er en ganske annen? Å bytte kontorplass uten å si noe, er ikke greit om årsaken bare er at man irriterer seg litt over noen. Der er vel også heller sjelden at det er mulig.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

 

Hadde du ingen forslag til hvordan HI skal løse problemet sitt?

 

 

HI skriver forøvrig "han", så da går jeg ut fra at dette er en mann, "up and coming" er man sjelden når man er 47, så da trakk jeg konklusjonen at han er ung. At han skryter ligger vel i det at hun kaller han "blærete". Og selvfølgelig vet vi ikke hans side av saken, men det har vel ingen ting å si i denne settingen, har det vel? HI har et problem, og ber om råd. Om kollegaen har et problem med HI så får vi gå ut fra at han søker råd et sted han trenger det.

 

Stått opp med gæær'nt bein først i dag?

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å få mennesker som er så overordentlig fornøyde med seg selv til å klappe igjen. Jeg har ikke noen særlig gode forslag, annet enn å be han om å fokusere på sin egen jobb når han blander seg borti din, eller å si at dette maset og selvskrytet hans rett og slett er slitsomt og gjør at han i stedet for å framstå som en hyggelig, ung mann, viser seg for omverdenen som en selvopptatt blære, og at det ikke er positivt i noen retning.

 

Eller så kan du jo be sjefen din om å bytte kontorplass...

Her virker det som om du leser noe inn i det hun skriver som ikke står der. Hun skriver vel verken at dette er en ung mann, eller at han skryter mye? Vi vet vel heller ikke om hans oppfatning her er en ganske annen? Å bytte kontorplass uten å si noe, er ikke greit om årsaken bare er at man irriterer seg litt over noen. Der er vel også heller sjelden at det er mulig.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

 

Hadde du ingen forslag til hvordan HI skal løse problemet sitt?

 

 

HI skriver forøvrig "han", så da går jeg ut fra at dette er en mann, "up and coming" er man sjelden når man er 47, så da trakk jeg konklusjonen at han er ung. At han skryter ligger vel i det at hun kaller han "blærete". Og selvfølgelig vet vi ikke hans side av saken, men det har vel ingen ting å si i denne settingen, har det vel? HI har et problem, og ber om råd. Om kollegaen har et problem med HI så får vi gå ut fra at han søker råd et sted han trenger det.

 

Stått opp med gæær'nt bein først i dag?

 

Hehe Og ja - du har selvsagt helt rett Himmel og Hav!

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å få mennesker som er så overordentlig fornøyde med seg selv til å klappe igjen. Jeg har ikke noen særlig gode forslag, annet enn å be han om å fokusere på sin egen jobb når han blander seg borti din, eller å si at dette maset og selvskrytet hans rett og slett er slitsomt og gjør at han i stedet for å framstå som en hyggelig, ung mann, viser seg for omverdenen som en selvopptatt blære, og at det ikke er positivt i noen retning.

 

Eller så kan du jo be sjefen din om å bytte kontorplass...

Her virker det som om du leser noe inn i det hun skriver som ikke står der. Hun skriver vel verken at dette er en ung mann, eller at han skryter mye? Vi vet vel heller ikke om hans oppfatning her er en ganske annen? Å bytte kontorplass uten å si noe, er ikke greit om årsaken bare er at man irriterer seg litt over noen. Der er vel også heller sjelden at det er mulig.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

 

Hadde du ingen forslag til hvordan HI skal løse problemet sitt?

 

 

HI skriver forøvrig "han", så da går jeg ut fra at dette er en mann, "up and coming" er man sjelden når man er 47, så da trakk jeg konklusjonen at han er ung. At han skryter ligger vel i det at hun kaller han "blærete". Og selvfølgelig vet vi ikke hans side av saken, men det har vel ingen ting å si i denne settingen, har det vel? HI har et problem, og ber om råd. Om kollegaen har et problem med HI så får vi gå ut fra at han søker råd et sted han trenger det.

 

Stått opp med gæær'nt bein først i dag?

Hvorfor mistenker jeg sterkt at du selv er HI, Himmel og Hav ? Blærete kan bety mye annet enn skrytete. Og up and coming betyr gjerne nyansatt, ikke ung. Jeg har selv hatt en kollega på rundt 50 som var ganske lik det HI beskriver. Mitt forslag i dette tilfellet, særlig om det er en mindre arbeidsplass, var som du ikke fikk med deg å kommunisere åpent om hva som plager henne med denne kollegaen, samt unngå antakelser og ledende spørsmål i samtalen.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

[Himmel og hav]

Det er ikke lett å få mennesker som er så overordentlig fornøyde med seg selv til å klappe igjen. Jeg har ikke noen særlig gode forslag, annet enn å be han om å fokusere på sin egen jobb når han blander seg borti din, eller å si at dette maset og selvskrytet hans rett og slett er slitsomt og gjør at han i stedet for å framstå som en hyggelig, ung mann, viser seg for omverdenen som en selvopptatt blære, og at det ikke er positivt i noen retning.

 

Eller så kan du jo be sjefen din om å bytte kontorplass...

Her virker det som om du leser noe inn i det hun skriver som ikke står der. Hun skriver vel verken at dette er en ung mann, eller at han skryter mye? Vi vet vel heller ikke om hans oppfatning her er en ganske annen? Å bytte kontorplass uten å si noe, er ikke greit om årsaken bare er at man irriterer seg litt over noen. Der er vel også heller sjelden at det er mulig.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

 

Hadde du ingen forslag til hvordan HI skal løse problemet sitt?

 

 

HI skriver forøvrig "han", så da går jeg ut fra at dette er en mann, "up and coming" er man sjelden når man er 47, så da trakk jeg konklusjonen at han er ung. At han skryter ligger vel i det at hun kaller han "blærete". Og selvfølgelig vet vi ikke hans side av saken, men det har vel ingen ting å si i denne settingen, har det vel? HI har et problem, og ber om råd. Om kollegaen har et problem med HI så får vi gå ut fra at han søker råd et sted han trenger det.

 

Stått opp med gæær'nt bein først i dag?

Hvorfor mistenker jeg sterkt at du selv er HI, Himmel og Hav ? Blærete kan bety mye annet enn skrytete. Og up and coming betyr gjerne nyansatt, ikke ung. Jeg har selv hatt en kollega på rundt 50 som var ganske lik det HI beskriver. Mitt forslag i dette tilfellet, særlig om det er en mindre arbeidsplass, var som du ikke fikk med deg å kommunisere åpent om hva som plager henne med denne kollegaen, samt unngå antakelser og ledende spørsmål i samtalen.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

 

En del av meg tenker: hvordan skal jeg overbevise dette mennesket om at hun tar feil i sine antagelser.

 

En annen del av meg driter i hva du måtte tro.

 

Gjett hvilken som vant...

[Anonym bruker]

Hadde noen printet ut mitt arbeid og tatt det opp med sjefen hva han ville gjort i stedet, hadde jeg detti av stolen. Makan til frekkhet! Hvorfor reagerer ikke sjefen på dette? Jeg hadde reagert kraftig på dette, og spurt blæra om han var riktig skrudd sammen. Om han har venner, kjæreste osv, for sosiale antenner har han i alle fall ikke. Jeg hadde bedt ham dra hjem og skamme seg, for sånn oppfører man seg bare ikke. Men hvis han allerede har gjort dette et par ganger, ville det jo bare være rart om du reagerer på denne måten nå.

 

Anonym poster: 84b611d704fa6d7f8e45b2d65b7d31d3

[Anonym bruker]

Jeg skriver jo at han både er 'up and coming' og at han er blærete rundt egne prestasjoner, så at han er både ung og skrytete er helt korrekt.

 

Det som plager meg er at han alltid har kritiske kommentarer til mitt arbeid, selv om (og kanskje spesielt) dersom jeg har fått gode tilbakemeldinger fra ledelsen. Jeg har inntrykk av at han ønsker å rakke ned på meg for å fremme seg selv, og det plager meg. Vi jobber ikke sammen, og hva jeg gjør har ingen innvirkning på hans hverdag. Allikevel bruker han tid på å hente ut kopi av arbeidet mitt fra fellesområdet, lese gjennom det og komme med sine tilbakemeldinger til sjefen f.eks. Kun for å fortelle hvordan han ville gjort det. Han gjør ikke dette med noen andre. Han har foreløpig ikke kommet noen særlig vei med dette (litt uheldig ordbruke av meg for jeg tror virkelig ikke dette er bevisst), men det plager meg allikevel i form av irritasjon. Å si fra til sjefen vil jeg unngå i det lengste. Vi er et lite selskap og konflikt bør unngås.. Jeg lurer egentlig mest på hvordan man best håndterer slike for at de skal roe seg litt.. La vær å svare, mot argumentere etc..

 

Grunnen til at jeg vet at han antar andre har samme ambisjoner som ham er jo fordi han snakker mye og er veldig kritisk dersom jeg løser ting anderledes enn ham.

 

Og, han er mest kritisk til mine prestasjoner - ikke feil - så det er nok misunnelse/ønske om å hevde seg selv som ligger til grunn ikke i utgangspunktet irritasjon.

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

Det er ikke greit å hente ut arbeidet ditt, og komme med endringsforslag direkte til ledelsen HI, det er jeg helt enig i! Da burde han ha tatt det med deg først, men det kan tenkes at han bare synes du er sur når han har relevante innspill også...? Har han utdannelse eller erfaring på området som tilsier at han syntes det er interessant og ønsker og kan bidra, eller har han ikke det? Det kan tenkes at han kanskje ikke har dårlige intensjoner, men vil vise hvor allsidig og nytenkende han er, og opplever en del av dere som har vært der noen år som lite engasjerte og lite villige til å vurdere om det finnes forbedringspotensiale? Jeg ville ha snakket med ham direkte om det, sagt hva du føler du opplever og spurt ham hva han selv tenker. I mindre bedrifter er dette desto viktigere med åpen og direkte kommunikasjon, fremfor baksnakking og synlig antipati.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

[3 i april]

Hva med og spørre han om han ikke er fornøyd med sjefen sin siden han kritiserer ditt arbeid som du har fått gode tilbakemeldinger fra nettopp SJEFEN deres. Du kan jo si det mens sjefen deres er tilstede

[Gjest FinogFjong]

Dette bør du faktisk ta med ledelsen. Spør om det er noe nytt de har begynnt mens du var i permisjon.

Dersom de har noe å utsette på ditt arbeid, må de være så vennlig å ta det med deg selv, ikke sende en nyansatt du ikke har tillit til.

 

Si det som det er, det føles veldig rart å bli ettergått av en med mindre erfaring enn deg, og særlig uten at du er informert om dette av ledelsen.

Ta det opp med de alt på mandagen, ikke vent, for dette kan potensiellt vokse seg stort for deg.

[Anonym bruker]

Hadde noen printet ut mitt arbeid og tatt det opp med sjefen hva han ville gjort i stedet, hadde jeg detti av stolen. Makan til frekkhet! Hvorfor reagerer ikke sjefen på dette? Jeg hadde reagert kraftig på dette, og spurt blæra om han var riktig skrudd sammen. Om han har venner, kjæreste osv, for sosiale antenner har han i alle fall ikke. Jeg hadde bedt ham dra hjem og skamme seg, for sånn oppfører man seg bare ikke. Men hvis han allerede har gjort dette et par ganger, ville det jo bare være rart om du reagerer på denne måten nå.

 

Anonym poster: 84b611d704fa6d7f8e45b2d65b7d31d3

Jeg er enig i at dette ikke er greit! (Om det er hele saken). Men har også opplevd at en kollega av meg fikk papirer frastjålet som hun hadde lagd notater til en annen kollega på med endringsforslag (hun hadde mye kompetanse på det området og hadde oppdaget feil som kunne gi bedriften problemer). Og en venninne av meg opplevde gjentatte ganger det samme som Elaine i Seinfeld; at en kollega snek seg innpå og plutselig bare sto der og smilte og tok i mot skryt sammen med henne uten å ha bidratt i det hele tatt. Åpen kommunikasjon er nøkkelen, da finner du ut om antakelsene dine stemmer, eller om det er flere nyanser og du må ta litt selvkritikk også.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

[Anonym bruker]

Dette bør du faktisk ta med ledelsen. Spør om det er noe nytt de har begynnt mens du var i permisjon.

Dersom de har noe å utsette på ditt arbeid, må de være så vennlig å ta det med deg selv, ikke sende en nyansatt du ikke har tillit til.

 

Si det som det er, det føles veldig rart å bli ettergått av en med mindre erfaring enn deg, og særlig uten at du er informert om dette av ledelsen.

Ta det opp med de alt på mandagen, ikke vent, for dette kan potensiellt vokse seg stort for deg.

Erfaring er ikke det samme som kompetanse. Hadde selv ikke hatt noe problem med å få konstruktive forslag til endringer fra en nyansatt 22- åring med en mastergrad på mitt fagområde, eller forslag ellers fra andre uten erfaring eller utdannelse- så lenge forslagene var gode og ikke rent flisespikkeri . I dagens arbeidsliv blir 30- åringer med rett studiebakgrunn, noe erfaring og sterk motivasjon i blant nettopp ledere for eldre ansatte med erfaring alene.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

[Gjest FinogFjong]

Dette bør du faktisk ta med ledelsen. Spør om det er noe nytt de har begynnt mens du var i permisjon.

Dersom de har noe å utsette på ditt arbeid, må de være så vennlig å ta det med deg selv, ikke sende en nyansatt du ikke har tillit til.

 

Si det som det er, det føles veldig rart å bli ettergått av en med mindre erfaring enn deg, og særlig uten at du er informert om dette av ledelsen.

Ta det opp med de alt på mandagen, ikke vent, for dette kan potensiellt vokse seg stort for deg.

Erfaring er ikke det samme som kompetanse. Hadde selv ikke hatt noe problem med å få konstruktive forslag til endringer fra en nyansatt 22- åring med en mastergrad på mitt fagområde, eller forslag ellers fra andre uten erfaring eller utdannelse- så lenge forslagene var gode og ikke rent flisespikkeri . I dagens arbeidsliv blir 30- åringer med rett studiebakgrunn, noe erfaring og sterk motivasjon i blant nettopp ledere for eldre ansatte med erfaring alene.

 

Anonym poster: 88f09469f0ed2ce8d3a7419fdf0ac834

 

...å ta konstruktiv kritikk er en ting. Å printe ut en kollegas arbeide uten dens samtykke, for så å forelegge dette for ledelsen uten at ledelsen har bedt om dette er noe helt annet. Forøvrig ville jeg likt å se en nyansatt 22-åring med mastergrad...hehe

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan forklare dette bedre.. Ser mange misforstår :/

 

Poenget er ikke at jeg muligens må ta kritikk eller ei. Det er ingen konflikt. Poenget er ikke om jeg gjør en dårlig jobb eller ikke, eller om han har kompetanse jeg bør lytte til. Ei heller om vi gjør ting på kontoret vi kunne gjort anderleder. Men, jeg kan jo allikevel presisere at vi har omtrent like lang fartstid i selskapet (jeg tre år han 2, men jeg har jo vært i perm). Vi har samme utdannelse, samme stillingstittel, men jeg har 5 års tidligere erfaring som gjør at jeg ble senior en stund før ham.Men han er en dyktig fyr, og hans kunnskap, forslag og meninger er verdifulle for selskapet! Det er sjelden kritikk av mitt arbeid, eller konstruktive endringsforslag. Dagens eksempel går på at jeg har skrevet en huskeliste til sjefen ifbm med kundemøter. Han har printet den ut og foreslått for sjefen at rekkefølgen skal være anderledes på punktene. Sjefen svarte at rekkefølgen ikke er viktig, da dette er en sjekkliste han bruker i etterkant av møter og kun som en påminnelse at vi har all info vi trenger. Dette er ikke noe vi legger frem. Dette han naturligvis visst om dette var hans arbeidsområde, eller om han hadde vært involvert i prosessen (som var på kun 30 min). Det var litt av poenget at jeg ikke skulle bruke tid på dette.

 

Tilbake til saken. Han er en supertrivelig kar. Vellykket sosialt og alt! Det er også sjelden han i grunn er ute etter å sette meg i dårlig lys. Han ønsker å fremme seg selv og bygge karriere! Han benytter hver eneste sjanse han får til å vise hva han kan, selv situasjoner hvor noen andre egentlig er blitt gitt denne muligheten denne gangen. At han er sånn er det ikke tvil om, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne prate med ham om det uten at det blir (VELDIG) ubehagelig.. Tror ikke han takler kritikk særlig godt...

 

Og nei jeg er ikke himmel og hav - det ser du vel på skrivemåten vår

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

[Gjest FinogFjong]

-poenget som forsvant: Han må gjerne bygge karriere, det gjør han ved å fremme EGNE prestasjoner, ikke plukke på andres. Dette må DU gi signal om at ikke er greit, da vedkommende tydleigvis tenker at det er greit, og ledelsen ikke har stoppet han fra det.

[Anonym bruker]

-poenget som forsvant: Han må gjerne bygge karriere, det gjør han ved å fremme EGNE prestasjoner, ikke plukke på andres. Dette må DU gi signal om at ikke er greit, da vedkommende tydleigvis tenker at det er greit, og ledelsen ikke har stoppet han fra det.

 

Ja.. enig! Men hvordan gjør jeg det, uten å skape konflikt? Om jeg konfronterer ham i situasjonen har jeg grunn til å tro at det kan straffe seg litt..

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

[Iiiiik]

Men er det ikke slik at han er usikker da, av at du kommer tilbake og er en potensiell trussel? Du har vært borte i et år, han har befestet en posisjon og så kommer du tilbake og så vil han markere revir?

 

Jeg tror jeg ville valgt å smile litt av ham og regnet med at også andre gjennomskuer ham. Gi ham et par måneder til og kjenn etter hva du da tenker. I et lite firma blir det jo gjerne nokså ubehagelig å ta den store konflikten, så jeg tror jeg ville prøvd å fortolke det annerledes. Evt fokusere mer på hans styrker.

[Gjest FinogFjong]

-poenget som forsvant: Han må gjerne bygge karriere, det gjør han ved å fremme EGNE prestasjoner, ikke plukke på andres. Dette må DU gi signal om at ikke er greit, da vedkommende tydleigvis tenker at det er greit, og ledelsen ikke har stoppet han fra det.

 

Ja.. enig! Men hvordan gjør jeg det, uten å skape konflikt? Om jeg konfronterer ham i situasjonen har jeg grunn til å tro at det kan straffe seg litt..

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

 

Trenger ikke konfrontere han i det hele tatt, ta det opp med lederen din, spør om det er en enighet mellom ledelsen og din kollega om å gå deg etter i sømmene eller ikke. Det er igrunnen ikke ditt ansvar å ta dette med kollegaen din, da de VET at han gjør dette. Ber de deg alikevel om å ta det delv, si at du frykter HAN ikke vil ta det på rett måte...

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke lederen min ser det på den måten. Jeg tror han ser det som et fint initiativ, og ser ikke helt meg i det. Jeg er i grunn enig i at det er bra med initiativ, men det blir litt mye for meg..

 

Du har nok helt rett i at han er usikker! Han har vært slik fra dag 1, og jeg forventet vel egentlig at det hadde roet seg nå. Han er selv blitt senior og har befestet sin posisjon i selskapet. Og rent objektivt tror jeg han er mer verdsatt enn meg, og det ser kun ut til å gå en vei, all den tid jeg prioriterer familie og ikke karriere. Kan ikke helt se at jeg skal være noen trussel for ham overhodet. Får prøve å ta det opp med leder, litt forsiktig. Må innrømme at jeg er redd for å bli 'syteren'....

 

Anonym poster: 605829949ebb112e0b85a57bd77dbbf3

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville tatt ham til side og forklart ham at du ikke setter pris på denne væremåten. Men gjør det på en slik måte at han ikke føler seg ydmyket, da dette kan skape splid. Forklar ham også på en ordentlig måte at du ikke har de samme ambisjonene som ham, det høres litt ut som han gjør alt dette for å hevde seg og fremheve seg selv på bekostning av deg. Jeg har tidligere jobbet med en lignende type, men det gikk seg til etter hvert da han skjønte at jeg ikke var en trussel mot hans ambisjoner. Til slutt var vi faktisk gode venner til tross for alle ulikhetene.

 

Anonym poster: 3e87f9df88e54a2bfb8dcaf2ad367b15

[Snodig79]

Her mener jeg at DU har et valg. Du har alltid et valg om du vil la deg irritere over andres oppførsel eller bare la være. Du kan ikke styre det andre sender ut (holdninger ol.), men du kan kontrollere hvordan du oppfatter andre.

Om du skal få en bedre hverdag så ville jeg ha rett og slett sluttet å irritere meg over din kollega. Så sakl du se at det på sikt ordner seg slik du vil.