Er så usikker på om jeg skal takke ja til bhg-plass

[Emi12]

Jeg har fått plass i barnehage til mini til høsten. Hun vil da være ca 1 1/2 år. Da vi fikk brevet begynte jeg og samboer å diskutere om vi ville takke ja eller nei, vi har nemlig diskutert litt tidligere om jeg skal gå hjemme med henne 1 år til siden vi har mulighet til dette.

Vi er begge veldig usikkre på hva vi vil og svaret må sendes idag/imorgen. Jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til å gi henne fra meg til fremmede, jeg har strevd mye med seperasjonsangst og vi har hatt minimalt med barnepass pga dette. Samtidig føler jeg presset om å skulle jobbe eller ta opp skolegang igjen fra de rundt meg. Er jo hele tiden noen som spør hva jeg skal gjøre når mini starter barnehage og oppfordrer til skole spesiellt. (har noe uført)

Men så tenker jeg og at jeg er heldig som kan ha muligheten til å være hjemme med barnet mitt og nyte så mye tid med henne som bare mullig nå som hun er så ung og trenger meg mest. Ikke at jeg ikke tror hun hadde trivdes å vert hos andre men det er jo ingen tvil om at mamma er best og tryggest:)

 

Noen som har innspill å komme med til en litt stressa og usikker mamma? =)

[Trimsi]

Jeg kan jo prøve å komme med noen innspill

 

Jeg valgte å være et par år ekstra hjemme med de to siste barna mine. Førstemann begynte halvtid hos dagmamma i 1 1/2 års alderen . Dette var en jeg kjente, og hun startet senere en familiebarnehage.

 

Mitt valg om å være hjemme var både for min egen del og barnas del. Det ble rolige, trygge dager uten stress, og vi koste oss utrolig sammen. Dette krever helst at man har andre mammaer m.barn man kan treffe, at man tar utflukter og opplever litt annet enn hus og hage hver dag.

Mine barn begynte etterhvert i park, men parker forsvinner dessverre en etter en ettersom det blir full barnehagedekning.

 

Vi måtte fire veldig på kravene når jeg var hjemme, og både jeg å mannen min synes det er synd at vi ikke kunne "dele" hjemmetiden mellom oss, da dette ikke hadde gått økonomisk. Jeg tror hjemmetiden både for meg, mannen og barna har vært kjempepositiv, men jeg har også gode erfaringer med barnehager. I småbarnavdelinger jeg har sett (og jobbet litt i) er de ansatte flinke til å prøve å gjøre dagene til de små rolige og trygge. Men man vet jo gjennom forskning at stressnivået til de minste i b-hager kan være for høyt.

 

Unger er også så forskjellige. Noen 2 åringer føler seg trygge og trives nesten umiddelbart i en større barneflokk, og knytter seg raskt til andre voksenpersoner. Noen trenger lengre tid før de føler seg trygge, de er mer forsiktige av natur, og blir fortere slitne. Noen få barn egner seg ikke til å gå i barnehage i det hele tatt. De gråter mye, blir innadvendte i større grupper og bruker veldig lang tid til å avfinne seg med situasjonen.

 

Jeg har flere venner som har slitt med seperasjonsangst og har hatt store problemer med å "levere fra seg" ungene. Disse har valgt å være hjemme med barna hele småbarnstiden og ikke hatt de i parker eller overlatt de til barnevakter for den saks skyld. Jeg ser at dette ikke alltid er så positivt for barna, det kan bli litt lite sosial trening og ungene kan bli "for" skeptiske til andre voksne.

Tror det beste er at du følger magefølelsen din. Småbarnstiden går fort, og kommer ikke tilbake. Jeg er glad for at jeg hadde mulighet til å nyte den mest mulig sammen med mine små

[me_87]

Jeg kan jo prøve å komme med noen innspill

 

Jeg valgte å være et par år ekstra hjemme med de to siste barna mine. Førstemann begynte halvtid hos dagmamma i 1 1/2 års alderen . Dette var en jeg kjente, og hun startet senere en familiebarnehage.

 

Mitt valg om å være hjemme var både for min egen del og barnas del. Det ble rolige, trygge dager uten stress, og vi koste oss utrolig sammen. Dette krever helst at man har andre mammaer m.barn man kan treffe, at man tar utflukter og opplever litt annet enn hus og hage hver dag.

Mine barn begynte etterhvert i park, men parker forsvinner dessverre en etter en ettersom det blir full barnehagedekning.

 

Vi måtte fire veldig på kravene når jeg var hjemme, og både jeg å mannen min synes det er synd at vi ikke kunne "dele" hjemmetiden mellom oss, da dette ikke hadde gått økonomisk. Jeg tror hjemmetiden både for meg, mannen og barna har vært kjempepositiv, men jeg har også gode erfaringer med barnehager. I småbarnavdelinger jeg har sett (og jobbet litt i) er de ansatte flinke til å prøve å gjøre dagene til de små rolige og trygge. Men man vet jo gjennom forskning at stressnivået til de minste i b-hager kan være for høyt.

 

Unger er også så forskjellige. Noen 2 åringer føler seg trygge og trives nesten umiddelbart i en større barneflokk, og knytter seg raskt til andre voksenpersoner. Noen trenger lengre tid før de føler seg trygge, de er mer forsiktige av natur, og blir fortere slitne. Noen få barn egner seg ikke til å gå i barnehage i det hele tatt. De gråter mye, blir innadvendte i større grupper og bruker veldig lang tid til å avfinne seg med situasjonen.

 

Jeg har flere venner som har slitt med seperasjonsangst og har hatt store problemer med å "levere fra seg" ungene. Disse har valgt å være hjemme med barna hele småbarnstiden og ikke hatt de i parker eller overlatt de til barnevakter for den saks skyld. Jeg ser at dette ikke alltid er så positivt for barna, det kan bli litt lite sosial trening og ungene kan bli "for" skeptiske til andre voksne.

Tror det beste er at du følger magefølelsen din. Småbarnstiden går fort, og kommer ikke tilbake. Jeg er glad for at jeg hadde mulighet til å nyte den mest mulig sammen med mine små

 

Hun kan da gå i åpen barnehage,da får barnet den sosiale treningen du snakker om.

Her jeg bor foreksempel er det tilbud 5 dager i uken.

[GeeGee]

Hva med deltidsplass? F.eks. tre dager i uken? Så kan du jobbe/studere deltid, og være litt hjemme med småen også, og kanskje hn kan få ha kortere dager i barnehagen?

 

Men hva folk rundt deg synes ang jobb/skole synes jeg ikke skal være førsteprioritet, det som har noe å si er hva du mener! Men kanskje det er godt for deg å ha litt voksenliv også?

 

Hvis barnet er mindre enn 20 timer i barnehagen kan du få 50% kontantstøtte, hvis det har noe å si for deg.

 

http://www.nav.no/Familie/Kontantstøtte

[Hannah-]

Kommer litt an på hvordan forholdene er der dere bor da. Her vi bor f.eks. ville jeg ikke vurdert å ha et barn hjemme lenger enn til maks 2 år. Her er ingen åpen barnehage, ingen andre steder man kan dra for å leke og evt. møte andre barn, ikke engang en lekeplass utenom barnehagen. Og alle de andre går i barnehage fra senest 2 år, så det er ingen andre å besøke eller få besøk av heller.

 

Er disse tingene annerledes hos dere, så kommer det jo an på om dere trives med å være hjemme og hva dere evt. må ofre for å få det til. Finnes nok ikke noe fasitsvar.

 

Selv ville jeg hatt minimum halv plass, da jeg er mer typen som går litt på veggen av å være hjemme med ham absolutt hele tiden.

[Lene~mor til tre]

Hva med deltidsplass? F.eks. tre dager i uken? Så kan du jobbe/studere deltid, og være litt hjemme med småen også, og kanskje hn kan få ha kortere dager i barnehagen?

 

Men hva folk rundt deg synes ang jobb/skole synes jeg ikke skal være førsteprioritet, det som har noe å si er hva du mener! Men kanskje det er godt for deg å ha litt voksenliv også?

 

Hvis barnet er mindre enn 20 timer i barnehagen kan du få 50% kontantstøtte, hvis det har noe å si for deg.

 

http://www.nav.no/Fa...Kontantstøtte��

hei ville bare si at snuppa mi som går 50 % i barnehage får ikke kontantstøtte.. pga det blir for mange timer. Hun er i bhg to dager ene uken og tre dager andre uka. Barnehagen har jo åpent fra 06.45 til 17.00 så da blir en dag 10 timer og 15 min. To dager blir da 20 timer og 30 min. Hjelper ikke at man ikke bruker plassen alle de timene...helt teit spør du meg så reglene er veldig firkanta og strenge synes jeg :/ jeg fikk avslag på min søknad pga det Endret 14. mars 2013 av Lene~mor til tre

[Gjest yrild]

Hvis du ikke har en jobb du liker og som du skal tilbake til så ville jeg ikke nølt med å være hjemme et år til :-)

 

Kanskje du kunne tatt noen studier på deltid, kveldstid, helg?

 

Bor du i nærheten av åpen barnehage så ville jeg benyttet dette tilbudet for alt det er verdt og passet på å venne barnet litt til å være litt hos andre slik at det ikke blir full krise ved barnehagestart.

 

Vår eldste begynte i BH som to og et halvt åring. Og det var helt uproblematisk :-)

[Emi12]

Vi har avgjort nå at jeg blir hjemme med henne 1 år til=) Siden vi er heldige som har den muligheten er det dumt av meg å ikke ta den bare for hva andre skulle mene.

Vi bor i et barnevenlig området med flere lekeplasser, åpen barnehage (som vi alt har vert i) og baby cafe så hun vil jo få litt sosialiserng gjennom det. Vi kjenner igrunnen ingen andre med gjevnaldrende barn (nyflyttet) men jeg regner med at nå som det går mot vår kan det jo være vi møter naborer på lekeplassen med småbarn:)

Håper det kommer til å bli et like flott år som det første for jeg har kost meg masse i barseltiden:)