Hvordan går det med dere jenter?

[Barbarella og froskebarna]

Stille her om dagen. Hvordan står det til med alle? Dere gravide? Dere som er i gang med utredning? Dere som akkurat har mistet?

 

Jeg håper at det at det er stille betyr at alle har det ganske bra :-)

 

Selv går jeg og venter på ordinær ultralyd, som er neste milepæl. Og jeg venter på spark. Snart 16 uker og 3.gangs, så jeg begynner å bli utålmodig. Men doppleren redder meg fra vanvidd, og jeg vet at morkaken ligger på forsiden, så det demper nok sparkene foreløpig.

[Luddes mamma]

Hei du!

Joda - det går. Er 18+5 i dag, så det går saakte fremover. Jeg setter mine blodfortynnendesprøyter hver kveld, tar ekstra progesteron og folsyre, samt vitaminer. Jeg kjenner liv, men mest bevegelse - ikke så tydelige spark ennå. Gleder meg til det blir mye liv og røre :-)

 

Forsøker å ta livet med ro og ikke la meg selv stresse for mye. Det fungerer so-so. Så fort jeg ikke "kjenner" noe får jeg småpanikk... Har ordinær UL når jeg er 20+2 (her i Øst gjør de det litt senere), både gruer og gleder meg!

 

Får mange "å er du gravid!? Gratulerer!" kommentarene nå. Har en tydelig mage jeg ikke kan skjule lengre. Syns det er litt slitsomt at alle vet det - tenk om noe går galt...

 

Sliter litt med valget om hvor jeg skal føde.

Valg 1) Dra hjem til Norge og være på besøke hos familie eller venner i vente på fødsel i ca 2 mnd, for så i tillegg være uten mann og Ludde (som begynner på skolen i Kina 3 dager etter termin) etter fødelsen i minst 1 mnd før jeg kan fly hele veien tilbake med en liten.

 

Valg 2) Føde her i Shanghai på lite (privat) sykehus, uten den tryggheten at de har den kompetansen de behøver ved komplikasjoner som man har ved store norske sykehus - både for baby eller for meg... Må innrømme at keisersnitt høres best ut om jeg må være her. Det er noe de gjør ofte.

 

Skulle ønske jeg var mer uvitende/naiv om alt som kan gå galt. Da hadde jeg kanskje kunne gledet meg mer over magen.

 

Er det vanskelig å finne hjertelyden med doppleren? Da jeg var på kontroll for ca 2 uker siden brukte legen litt for lang tid på å finne den, så jeg vet ikke om jeg tør å skaffe en selv.

 

Koselig å høre at det går bra med deg! Krysser fingrene for oss!!

[helixxx]

Det er så utruleg herleg å høyre at det går bra med deke. Eg føler håp når eg les det

Her går det ok etter forholda. Er akkurat 4 veker sidan eg måtte ta med.abort. har hatt komplikasjoner som rare blødningar, urinveisinfeksjon, eggstokkbetennelse og mykje smerter her og der. Var på oppfølging forrige veke: alt var ikkje kommt ut, men det var berre litt igjen.....driv no og ventar på mensen, men det er jo heilt uvisst når det kjem.

Tenker mykje på kvifor, kvifor, kvifor. Det er jo ikkje tilfeldig! Alle ørti blodprøver og infeksjonsprøver er visst normale. Foreløpig obduksjon på fosteret viste at alt var normalt. Avventar kromosomprøvar som visstnok kan ta - 6 mnd! (ja, det er heilt vanvittig).

Tenker vidare masse på om eg skal orke meir. Men samtidig så har eg bestemt meg for -ja. Har ikkje snakka med mannen om det. Han vil helst ikkje snakke om noke som har med graviditeter eller foster eller prøvar å gjere. Han trur nok at eg er "over det" og er nok glad for at det ikkje "henger over oss". Eg må jo innrømme at livet som ikkje-gravid er mindre komplisert, men det fører til andre tankar.

Føler av og til eg blir gal. Alle andre tenker at eg er gal fordi eg vurderar ein ny graviditet: eg trur eg blir gal av å la vere.

Eg vil berre ha eit til barn.......kvifor skal det vere så vanvittig komplisert og unormalt?

[Barbarella og froskebarna]

Luddes mamma - for et dilemma! Høres veldig vanskelig ut. Tror nesten jeg ville ha valgt å være der særlig siden det er skolestart og det kan jo bli vanskelig nok å bli storebror om ikke mamma må bort så lang tid i tillegg... Men det kommer an på hvordan forrige fødsel gikk. Hadde nok gått for keisersnitt om kompetansen er best på det, særlig siden jeg har forstått det som at dette er garantert siste.

 

Jeg har ikke har noe særlig problem med å finne hjertelyden, men i første svangerskap slet legen i uke 20... Kan ikke annet enn å anbefale den etter min egen erfaring, men har forstått det som at folk har veldig ulik erfaring med det.

 

Helixx, jeg synes ikke du er gal som vil prøve igjen - forstår det godt. Kan godt hende det er mest fornuftig å gi seg, men jeg vet ikke om jeg hadde klart det for noen år siden selv. Tenker på deg!

[Håpefull77]

Her går det bra. 21+4 i dag. Kjenner mye spark og bevegelser. Mer enn sist. Noe jeg synes er rart siden jeg har morkaken på fremsiden. Sist hadde jeg bak. Når jeg snakker om sist mener jeg graviditet som gikk bra.

Synes dere er tøffe som går på eller vurderer nr 3. Det hadde ikke psyken min taklet. Beundrer dere:-)

Hadde nok vurdert keisersnitt. Jeg hadde hasterkeisersnitt sist. Nå vet jo ikke jeg hvordan det er å føde normalt. Men det gikk greit. Kunne ikke bære annet enn baby de første 8 ukene. Men Ludde er vel så stor at han ikke bæres. Ikke noe lett valg. Men Ludde trenger deg vel rundt skolestart?

[blomstgull]

hei Jenter

 

jeg er nå 34 uker på vei og teller ned til lillegutt kommer. deilig å endelig skulle bli mamma etter så mange år med prøving!! og jeg føler meg litt smådum som hadde et 2 års opphold, fordi jeg var overbevist om at aldri kom til å klare å bære frem et barn. Men de årene var også gode, fant meg selv igjen:)

 

det skal bli godt å få han ut, da kan jeg passe på han og beskytte han

 

Luddes mamma, høres ikke så dumt ut det å føde i Shanghai altså, men du må gjøre det du føler er best! men høres ut som om de har tat godt vare på deg så langt

[Anette1987]

19+4 i dag og var på ul på torsdag. Var så ufattelig deilig å se en frisk liten baby er overlykkelig ble også satt frem to dager og alt hjelper på også får vi en gutt så det var veldig kjekt siden vi har jente fra før bare nyter tiden nå med masse sterke bevegelser både morgen og kveld håper alt går like bra med dere andre gravide og! Også håper eg at dere som har mistet kommer snart etter oss

[Luddes mamma]

Hei!

Er 20+2 i dag, og har endelig hatt OUL. Det ble en litt nervepirrende UL, for hun nå med ryggen opp og nektet å flytte på seg, så den tok minst 30 minutter. Ble jo ikke noe bedre heller, når hun som gjorde den ikke sa ett pip, så vi spurte litt om vi syns hun hadde holdt på veldig lenge på ett sted. Til slutt sa hun "I'll tell you if anything is wrong ok!".. Alt så bra ut, og på str. ble hun satt till 20+0, men de ville ikke endre på termindato fordi det var innenfor feilmarginen. Morkaken lå foran, og ganske langt nede, så vi får se om den flytter på seg.

 

Tror forresten vi ender opp med å ta fødselen her. Vil ikke ta noen risker med å fly så langt etter uke 30 heller...

 

Er bare UTROLIG lettet nå. Kjenner jeg begynner å tro, og leter i hodet etter navn :-)

Dette ble en bra dag - og solen skinner! Håper det går bra for dere andre fine damer her inne. Jeg krysser fingrene for oss alle - både m og uten barn i magen.

Endret 25. mars 2013 av Luddes mamma

[Barbarella og froskebarna]

Hurra for fine ultralyder til Luddes mamma og Anette1987!

 

Vi skal på ultralyd om litt over en uke. Er litt nervøs, men siden jeg har doppleren så vet jeg i hvert fall at det er liv der inne, og en del feil ville vel ha blitt avdekket i uke 12 om det var noe. Men det er jo selvfølgelig enkelte ting man ikke finner ut før OUL. Prøver å roe meg med at alt mest sannsynlig er bra.

 

Hvor negativt er det for fosteret om vi blir skikkelig stresset? Vi har hatt en episode med feberkramper og ambulansetur med lillejenta vår, og jeg har aldri vært så stresset i hele mitt liv. Hun sluttet å puste og ble blå, og jeg trodde virkelig at vi skulle miste henne. Etterpå, når alt var bra, begynte jeg å tenke på den stakkars babyen i magen min som sikkert hadde blitt dyttet i utrolig mye adrenalin og stress. Huff...

[Luddes mamma]

Takk!

Forstår du er nervøs foran UL - jeg har vært skikkelig nervøs, men det går bra skal du se :-) Det er vår tur nå!

 

Så skummelt med lillejenta deres! Utrolig bra at det gikk fint, men ikke rart du har vært superstressa. Må inrømme at jeg ikke har peiling på om fosteret påvirkes av slik, men jeg tror ikke du skal uroe deg.

[Håpefull77]

Tror det er stress over tid som påvirker negativt. Hvis ikke ville det vært mange flere som ville mistet tenker jeg.

 

Feberkramper er min største skrekk når jenta vår har feber. Det går jo som regel bra men må være helt grusomt når en er oppe i det.