Hjelp til å takle kresent barn på en riktig måte!

[Cybele]

Hei gode mammaer og pappaer der ute

 

Vi har en toåring (såklart verdens nydeligste), 24, mnd. Og helt siden fast føde kom på bordet, har det vært et problem...

 

Han nektet å spise da han var baby. Jeg presset ikke på, hadde is i magen osv. Helsesøster begynte å rynke på nesa da han fremdeles ikke spiste noe ved 9 mnd. Vi prøvde alt mulig. I begynnelsen var alt av grøtkonsistens helt uaktuelt, babymat på glass osv har vi dermed brukt ca 200 kr på å kjøpe og kastet alt. Intro til fast mat, som en skiveskorpe etc gikk bedre. Vi lot ham styre selv, jeg passet på å gjøre ham sulten før måltid osv. Men fremdeles var puppen alt. Han har til og med nektet flaske med morsmelk alle ganger det ble prøvd. Ved 10 mnd ble han innlagt på sykehuset, kraftig lungebetennelse og astma. Vi hadde foreslått astma for fastlege før, men han nektet på dette. Det viste seg at gutten har gått i flere mnd med ubehandlet astma, derav selvsagt ingen matlyst. Vi var innlagt på sykehuset en mnd, gutten gikk ned over en kg. Fremdeles kun fullamming. Men legene på lungeavdelingen sa jeg ikke skulle bry meg med det. Etter at han fikk astmamedisiner og pappapermen begynte ved 12-13 mnd, gikk det litt bedre. Nå ville han ha noe mat, men et svært snevert utvalg. Vi var, i samråd med helsepersonell, svært redd for å trå feil, ville ikke presse på. Han hadde fått fast føde langt opp i halsen, blitt tilbudt dette i flere mnd da han virkelig ikke orket tanken. Derfor lot vi han velge selv. Det resulterte i dette utvalget: skive med leverpostei, skive med peanutsmør, kokte gulrøtter, av og til kokt brokkoli, fiskekaker og fiskeboller (uten en dråpe saus på), kjøttkaker (samme), og pastaskruer. Vi har hele tiden lagt andre matvarer på tallerkenen hans, oppfordret, men aldri tvunget. Vi spiser og lar han styre på med sitt (han klikker i vinkel om vi sitter for nær, er kontrollerende og holder skjea opp mot munnen hans).

 

Han har siden i sommer hatt god appetitt og spiser mye, såfremt han får det på sin måte og får det han liker. Ellers er det full nekt, gråt osv. I redsel for å gjøre enda mere "ugang", altså presse på med mat han ikke er klar for/vil ha, har vi latt ham gjøre dette. Vi lager ikke alltid det han liker til middag, men godtar at han ikke vil ha.

 

Det er det samme i barnehagen (han begynte i høst). Her har de imidlertid vært noe raske med å gi ham skive med ett av hans to pålegg, når han ikke vil ha middagen de serverer osv. resultat: han ernæres på et utrolig snevert utvalg mat.

 

Han har imidlertid utvidet reportoaret med dette: havregrøt på melk med rosiner, smør og kanel, yoghurt med banansmak, boller kaker osv (før grøsset han av dette også, nå lar vi han kose seg og få matglede ved anledninger hvor det er naturlig at slikt blir servert), brokkoli av og til. Ved enkelttilfeller har han også spist pizza, spagetthi med saus og skive med smør og gulost. Han syns dte er godt. Men nekter likevel de fleste ganger dette blir servert. I barnehagen rapporterer de om at han får helt fnatt om maten er blandet, det er også vår opplevelse (når han ikke plutselig slår til og spiser pizza, ca en gang hver femte mnd). Jeg har av og til fått ham til å smake på laks, torsk, poteter osv, helt ordinære ting, han grøsser og brekker seg (tran tar han derimot med gledens lyst). Han liker også pannekaker og vafler. Disse lager jeg grove, blander inn økologiske egg og yoghurt naturell og gir han litt lønnesirpu på (eneste måten å få i ham egg på).

 

Han følger kurven sin, er blid, harmonisk, ernergisk osv.

 

Men jeg ser nå at vi nok gjør ham en bjørnetjeneste ved å la ham være prinsesse når det kommer til mat. Han har fått for mye "makt" (finnes sikkert et mer pedgogisk begrep for det jeg prøver å beskrive). I dag har jeg sagt klart fra til bhg om at de ikke skal gi ham skive om han nekter middag. Vi gjør det samme hjemme. Det blir ramaskrik og ender med en sutrete unge som er helt utsultet når det kommer til kveldsmaten.

 

Er dette riktig strategi? Vil jo gi gutten min det aller beste, men er redd vi har sett oss "Blind" på situasjonen. Helsesøster trekker på skuldrene, de i barnehagen gjør det samme. Jeg spurte pedagogisk leder hva de tidligere har gort med så selektive barn. Svar: "jeg har aldri vært borti et så selektivt barn, så jeg vet ikke, jeg".

 

Frukt er han glad i forresten, det går ned. Og favorittene er ellas smoothiene.

 

Hva ville dere gjort? Hva gjør vi feil? Er den strategien vi nettopp har begynt med (ikke skive når noe annet er på bordet, da får han heller gå sulten til neste måltid) riktig?

 

Han er 87 cm og 13 kg.

 

Tar i mot råd og tips.

 

Jeg fullammet til han var 13 mnd. Sluttet helt å amme da han var 15 mnd, mot hans vilje, men jeg hadde gått ned så mye i vekt av all ammingen at jeg var undervektig og så sliten at jeg knapt klarte å si mitt eget navn.

[Cybele]

I dårlige perioder (astma), vil han ikke ha noenting. Vi er nettopp ferdig med en ti dagers matnekt-periode. Da tvinger vi ham ikke til noe som helst, gir ham saft og rosinbolle (som er det eneste som går ned) når han orker. dette er beste råd lege har å gi. Man skal ikke presse syke barn (og særlig ikke barn som har et anstrengt forhold til mat) til å spise når de ikke har matlyst.

 

Jeg tror dette er riktig. Men jeg skjønner ikke hvorfor han fremdeles har et så anstrengt forhold til mat, selv når han går i barnehage, ser at alle andre spiser, når han har friske perioder som han som regel har, skulle det jo ikke være noe i veien med matlysten. Jeg har forlest med på litteratur om emnet, og ernæringsekspertenes beste råd er "ikke presse, ikke mase. Sett frem mat, men la barnet selv bestemme hva de vil spise, mens du bestemmer når".

 

Syns jeg gjør alt etter "Boka", men floken forblir liksom uløst. Nå er han over to år, og jeg syns det er så trist for ham hvis han skal få en oppvekst hvor mat er et problem. Jeg er også småbekymret for det ernæringsmessige aspektet, selv om helsesøster insisterer på at kvikke, glade barn ikke har næringsmangel.

[kaksy]

Hei, dytter jeg.

 

Det er forskjell på barn. Har sett ett barn sitte og kjempe med å få i seg bitte-bitte små smuler av en brødskive. Så det å ha et kresent barn er ikke bare, bare. Men det at ditt barn spiser godt er jo fantastisk. Fordet om det er snevert.

 

Får håpe det går seg til. Synes det høres ut som du er kjempeflink iallfall.

[verpesyk81 og lillesnusk]

Jeg har en to-åring som ikke er kresen, og har vært glad i mat hele tiden. Men han er jo faktisk mindre i størrelse enn din. Han er 84 cm og 12 kg. Han er derimot veldig sta, og spiser bare det han vil ha av det som blir servert. Han liker det meste, men det ender jo ofte på at han spiser mye av det samme uansett, han har jo sine favoritter. Han får selv velge mellom to pålegg til brødmaten, og hvis han plutselig ombestemmer seg når maten er servert - så ender han opp med ingenting. Uaktuelt å lage noe nytt når han faktisk har fått velge selv. Til middag spiser han av og til bare potetene, eller bare kjøttkaken/fiskekaken, eller bare gulrøttene. Brokkoli og blomkål er ikke noen hit. Og igjen av og til spiser han alt som er servert. Selv om vi ikke har slitt med å få han til å spise forskjellig mat, så er det han selv som bestemmer hva han spiser av det som er servert og hvor mye. Det er vi som bestemmer når han skal spise.

Er ha syk, er det jo en annen sak, som du sier.

Så når han er blid, aktiv og følger sin egen kurve - så får han nok i seg seg det han trenger. Og nå er han så stor at han skjønner konsekvensen av å ikke spise det som er servert - at han ender opp med ingenting. Han sulter ikke ihjel, selv om at dagen blir lang og ender opp med en veldig sutrete og sliten gutt. Jeg tror det kan være lurt å gjøre som dere har bestemt dere for, å servere maten - og vil han ikke ha, så blir det ikke noe annet. For det er vel kanskje en god blanding mellom å være kresen og å være 2 år. For 2 åringen skal jo prøve påvirke omgivelsene hele tiden, det er jo jobben dems Og da er det jobben vår å styre de i den retningen vi vil ha dem, og la de få følelsen av å være med i valget

Lykke til, og håper du klarer å sitte igjen på slutten av dagen - med en følelse av at du faktisk (til tross for dagens vanskeligheter) har en fantastisk nydelig gutt! For de er jo så herlige i denne tiden, med all pratingen og så mye som de lærer!

[Cybele]

Tusen takk for svar! Betyr masse:)

 

Og ja, de er til å spise opp!!!! Leste en gang et intervju med en sjubarnsmamma. Hun ble spurt om hvorfor hun hadde så mange barn. da svarte hun: "Fordi toåringen er så herlig at jeg aldri får nok av ham/henne"

[mammsien]

Hei.

 

Jeg tenker at du er kjempe flink! Det er ikke lett med barn som sliter med maten og jeg syns det virker som du virkelig prøver alt for å hjelpe ham.

 

Har dere snakket med lege ang om han kan ha problemer i svelget? Evt mandler ol. Min sønn hadde det, både mandler og falsk mandler og etter operasjon fikk han øynene opp for helt nye retter.

Jeg har også jobbet med ett barn som hadde problemer med for trangt spiserør, det førte til at barnet fikk ubehag hver gang det spiste og fikk helt dilerium av enkelte ting og skulle bare ha sine ting på fatet (de samme få tingene om og om igjen). Ble en veldig kamp å få i barnet mat hver gang noe ikke passet dette barnet. Men det kom seg med medisinsk hjelp.

 

Liker gutten din å være med når dere lager mat?

La ham røre, grise litt og se hvordan ting blir fra begynnelse til slutt. Det pleier å være veldig kjekt både med barna jeg jobber med og her hjemme. Vi traller og synger, danser litt og vips så glemte man seg og smakte litt.. Enten blir vi voksne veldig glade og gir hi 5, eller hvis det passer barnet bedre så lar vi det forbigå i stillhet, men ser jo utviklingen med at de tør å smake og forhåpentligvis liker det.

 

Ellers går det an å prøve med klistremerke premiering (her må du nesten vurdere hvor mye han forstår av det,han kan være litt liten for det ennå), en "smake dans" eller noe annet som fenger barnet.

 

Hos oss må treåringen pent sitte til bords til vi andre er ferdig å spise selv om han ikke vil ha mat. Hvis han ikke smaker det vi har til middag får han heller ikke noe annet før neste måltid. Det inkluderer dessert. Som regel når han hører om dessert så spiser han middagen helt opp selv om det ikke er et kriterie

Vi har en regel som sier at men kan ikke si at man ikke liker før man har smakt.

Vi har aldri presset mat på ham , siden vi hadde samme utgangspunkt i sykdom og derfor anstrengt forhold til mat, men vi har vært bestemt etter operasjonen og har fortsatt med det. Nå smaker han på det meste uten noe pes og spiser seg mett til måltidene.

 

Jeg syns ordet "makt" beskriver nøyaktig hva du mener, og jo, noen barn bruker mat som makt. Og det kan forekomme spesielt når barnet kommer i den alderen hvor språket ligger på tungen men de ikke får det helt ut, på samme måte som noen begynner å bite akkurat i den perioden.

 

Evt belønne med klistremerker ol. noe som fenger ham. Men der må du nesten vurdere om han kommer til å føle det som press likevel, eller om han forstår det.

 

Forøvrig syns jeg det var et veldig dårlig svar fra ped leder du hadde fått! Da må hun ta det videre til faglig ansvarlig for å finne ut hvordan de skal gå frem på best mulig måte. Hvis hun ikke vet det får hun jammen se å finne ut av det! Det finnes jo ingen fasit på barn, man må jobbe seg inn mot rett måte å møte hvert barn sine behov. Ang helsesøster vet jeg ikke hva jeg syns for jeg vet ikke hvordan de skal vite om han får riktig ernæring uten at de teste om han får det ved vitamin mangel og slike ting... tror jeg ville nevnt det også for legen så er du iallefall sikker...

 

Ble langt og rotete dette, men håper iallefall at det ordner seg for dere!

[Gjest Antarctica]

Syns han spiser OK jeg, hvis du mener ernæringsmessig. Tar tran og spiser leverpostei og fiskekaker, det er jo flott. Får han i seg frukt innimellom på toppen av det hele, så er det jo praktfullt.

 

Syns dere bare skal la alle de andre matsortene være synlige og tilgjengelige , og vente til han rekker ut hånden etter dem. Gi han et år eller halvannet før du lar panikken ta deg

[Honningmelon]

Vil bare si at jeg er helt enig i det Pashla sier. Jeg har ei jente som straks blir 2 år som også har et noe snevert kosthold pga tidligere refluksproblemer.

Men, jeg orker ikke stresse med det. Ikke enda i allefall. Vi har slitt så utrolig mye med å få i ungen mat, at jeg er bare glad hun spiser. Og jeg har innfunnet meg med at det vil ta tid å få henne til å like mer enn det hun gjør.

Hun får alltid tilbud om å smake på ting. Noen ganger smaker hun, andre ganger ikke. Det er greit. Legger ofte ukjente ting på tallerkenen hennes sammen med ting hun liker.

Nå er jenta mi på grensa til å være for tynn, så det er alltid noe på tallerkenen hennes som jeg vet hun liker. Enten det er pølse, makaroni, pasta o.l. Det er fordi hun trenger den næringen hun kan få.

Tilby, men ikke mas. Bare stress ned og ta rid til hjelp :-)

[Jojo x3]

Min eldste har vært kresen fra han ble født. Kun en type grøt og en type middag fra vi begynte med fast føde, ville heller ikke ha noen som helst type mme, kun mm. Han slet forresten m først det de trodde var astma, ble operert og fikk fjernet falske mandler da han var 3år. Etter operasjonen sov han bedre og nesten ikke syk lenger (ofte luftveisinfeksjoner før det). Jeg var redd han kom til å få mangelsykdommer pga ensidig kosthold, men den gang ei, ingen mangler. Jeg stresset masse med dette og matinnaket.

Nå spiser han eple og vannmelon av frukter, men litt flere forskjellige typer rå grønnsaker. Liker ikke mat som er blandet, eks gryteretter og pizza. Nå går han på skolen og vi har hatt og har som regel at han alltid må smake på middagen, en trenger ikke spise opp. Dette gjelder om vi har hatt det til middag tidligere. Han er fremdeles selektiv og kresen, men jeg slapper mer av med det. Han er frisk og følger kurven sin.

Minstemann er ikke kresen, spist og spiser alt! Unger er forskjellige og det viktigste jeg har lært er å ikke stresse(lett å si...), men sette maten fram, la de smake og så kommer det etterhvert.

[Studentmamma88]

Det han spiser - med andre ord - er myk mat i følge dine beskrivelser.

Poteteter, kjøtt og lignende er hardt og er til å brekkes av, iallefall ifølge min datter som en noenlunde likedan. Og hun er akkurat likedan angående å blande mat, grøss og gru, det er uaktuelt og matfatet går rett i gulvet om det bare er litt blandet eller most.

Jeg aner ikke hvorfor det er slik, men vår jente har hatt problemer med refluks m/ spisevegring, noe som har gjort at hun er veldig vanskelig og sen i utviklingen ang matveien. Hun er 2 år og kan ikke spise tykkere grøt enn 4-mnd babygrøt. Noe tykkere brekkes hun av!

 

Så vi må lære hennne å tygge for det kan hun ikke! Fisk, grøt, kjøtt, skinke og alt annet med fast og uvant konsistens er pyton, ifølge henne da. Så her går det også i leverpostei, kjøttkaker, fiskeboller, kaker og frukt. Men det kommer seg, og det vil det nok gjøre hos dere oss. Noen trenger kanskje mere tid på seg til alle disse rare konsistensene og formene.

Vi "trener" litt på det, så vi har innført lørdagsgodt kun for trene på å tygge rare konsistenser. Jeg er veldig veldig veldig imot å gi unger godteri, men hver lørdag får hun et par seigmenn, sjokoladebiter eller skumgodteri. Bare noen stykker for å øve på å tygge og nyte nye smaker.

Og noen ganger er jeg så kjip at jeg sier "nam det er kjøttkaker" når det egentlig er kjøttdeig, eller sier at det er fiskeboller når det er vanlig torsk. Men det funker av og til:)

 

Men jeg er helt enig om at dere ikke skal tilby noe annet hvis han ikke vil ha. Da tar dere han ned fra bordet når han er "ferdig" og venter minst 30 minutter før dere tilbyr på nytt, gjerne det samme. Ellers lærer han jo at det er lurt å ikke spise maten fordi da får jeg noe som smaker bedre etterpå.

 

En annen ting som jeg tror er absolutt viktigst er å ha absolutt null-fokus på maten. Ikke mas eller oppmuntre om maten, ikke kommenter når han ikke spiser og de eneste tilbakemeldingene ang. matvanene hans skal være ros når han er flink.

En annen ting er at jeg tenker at mat tilgjengelig også en form for mas. Pakk vekk maten etter måltidene, ikke ha frukt og sånt tilgjengelig hele tiden, gjør maten til noe "eksklusivt" og ikke en "evig selvfølgelighet".

 

Men, jeg føler med deg.. Her går det stadig fremover, men det er snakk om bitte-bitte små steg, og av og til noen steg tilbake. Du burde også få sjekket spiserør, hals og mandler hos legen hvis du ikke har gjort det tidligere, bare for å utelukke mulige fysiske plager.