Baby snart 4 uker: spørsmål rundt bæring, soving og tillegge babyer (u)vaner

[lilletrillekruspersille]

Som jeg antyder i overskriften er jeg en relativt nybakt mamma for første gang til en baby på snart 4 uker. Som mødre flest er jeg livredd for å gjøre "noe feil" i denne nye rollen. Lille jenta mi liker seg best på bringa til enten mammen eller pappen(når han er hjemme fra jobb) når hun sover mellom ammeøktene på dagtid. Legger vi henne fra oss mens hun sover går det maks 5 minutter og hun våkner og det blir et ramaskrik uten like. Vi har forsøkt å pakke henne inn slik at hun ikke blir så alene uten at det hjelper noe særlig. Jeg har kjøpt inn Moby Wrap bæresjal og det funker som gull og etter det jeg har lest på ulike steder er bæring er toppers både for foreldre og barn(t.o.m samboer som mente at bæresjal var for hippier måtte bite seg i ordene og innømme at det faktisk var stas og praktisk å bære henne, dog kun i hjemmet ) Jeg er bare litt urolig om det kan bli for mye bæring på vesla... hun blir med andre ord bært MYE på.

 

Dette bringer meg videre på neste bekymring: soving på nettene. Vi gjorde et forsøk på å legge henne i vogga fra første stund av men pga startproblemer med ammingen ble det til samsoving. Greit nok det(selv om jeg må innrømme at jeg var en av de som hardnakket stod på at babyen skulle sove i egen seng også videre.. hehe.), men de siste nettene har jeg bitt meg merke i en kanskje lei tendens. Vesla og jeg legger oss samtidig, vanligvis i mellom klokken 22-23, alt etter hvordan det passer med ammingen. Etter "kveldsmaten" legger jeg vesla ved siden av meg og hun sovner greit. Da sover hun vanligvis 2-3 timer og får et nattmåltid da, sovner vanligvis greit igjen ved siden av meg. Så begynner problemene, i 03-04tiden skal hun ha et lite måltid til og igjen får hun det men da nekter hun å legge seg til igjen med mindre hun får ligge på magen på bringa mi. Jeg har av ren utmattelse som følge av søvnmangel, rett og slett latt jenten sovne på magen på bringa mi og problemet er at jeg også sovner...og det går ofte både 3 og 4 timer før noen av oss våkner igjen. Dette har skjedd nå et par netter på rad. Dette er vel ikke heldig?Er jeg tåpelig som ikke tar opp kampen om at hun må ligge ved siden av meg?

 

Jeg ønsker jo selvsagt å gi vesla så mye nærhet og trygghet hun måtte ønske, men har jeg trådd over en grense ved sovingen om natten i forhold til sovevaner senere? Jeg ønsker jo å kunne legge vesla i egen seng etterhvert. Når bør jeg begynne avvenningen med samsoving? (vogga står på vårt soverom)

[.Lillemy.]

Gratulerer med en liten baby! :-)

 

I begynnelsen så trenger en liten baby mye kos, nærhet, varme og trygghet. Du trenger ikke bekymre deg for om du "skjemmer" henne bort, man kan ikke skjemme bort en nyfødt :-)

 

Det er veldig vanlig at små babyer bare roer seg inntil mor/far i begynnelsen, også om natten. Her samsov vi de første 6 ukene fordi minste ikke ville sove i egen seng. Men det gik greit og legge han i egen seng etter seks uker, etter amming, for å få han til og sove måtte han bysses og bæres i søvn.

 

Begge mine har blitt mye bært og bysset de første månedene av sine liv, kunne ikke legge de på gulvet alene før etter 2 mnd. Og da bare korte perioder under babygym.

 

Det går seg til etterhvert, og du gjør alt helt riktig :-) I begynnelsen er selv og spise selv og dusje, det trenger litt planlegging :-)

[LykkeligSomMamma]

Suss, nuss, kos, byss og bær alt det babyen din trenger, hun blir raskt stor og vips er det over. Vår gutt er 16 mnd og samsover med oss når han vil det (da piper han og gråter til han får ligge hos oss). Vi har også bysset ham i søvn inntil han var klar for å finne roen selv, båret ham masse og tilpasset oss hele veien. Og jeg har hatt mange av de samme tankene som deg, men plutselig har gutten blitt lei byssing og blitt klar for å sovne selv, eller vil gå istedet for å bli båret osv. Og til tross for alle advarsler sovner han nå alene om kvelden og sover i 12 timer, muligens avbrutt av litt piping for å komme over til oss. Han er trygg og harmonisk og tilpasser seg når han er klar for det. Det første året er litt unntakstilstand men alt går seg til over tid så bare nyt at hun vil være nær, du er hele hennes verden.

[lilletrillekruspersille]

Nå ble jeg lettet mye av usikkerheten min kommer av de 'klassiske' velmenede råd fra blant annet min mor som advarer meg mot å bære og dulle med vesle for mye. Det skulle vise seg at det var et veldig vanskelig råd å følge, klarer bare ikke la vær å kose med henne og mor holdt på å flippe da jeg fortalte om en typisk dag for meg nå i barseltiden og hvor mye jeg holdt på henne

[Gjest AnneS]

Akkurat som å lese om babyen min de første 4-5 ukene det Måtte bære hele tiden og sov oppå oss døgnet rundt. Mamma sier jeg skjemmer han bort, men det vet jeg ikke er tilfelle Nå er han 6 uker og plutselig den siste uken har han kunne ligge alene i bagvogna på natta og i Vogga på dagen. Og i natt sov han nesten 6 timer!! Og det uten at jeg har gjort noe annerledes for å få det til, det bare kom av seg selv Synes det høres ut som du gjør alt riktig jeg, fortsett med det Det går seg til!

[November-spire-79]

Bare kos så mye du vil og ikke hør på alle rådene fra de "gamle" jeg får høre hele tiden hvor mye jeg skjemmer bort tulla mi, men da skal jeg love deg at jeg freser tilbake

[Overraskelsen]

Gratulerer med den lille! Et lite tips fra meg: Les boka "Mamma for første gang" av Gro Nylander. Den tar for seg tiden med ny baby fra 0-6 mnd. Jeg leste den før jeg fikk førstemann, og slik unngikk jeg å være så usikker rundt slike ting som du lurer på her ;-)

[❤lille stjerne❤]

Akkurat sånn var det hos oss også, babyen likte best å sove på fanget og vi samsov fra første stund. Selv så jeg ikke noe problem i det, syntes bare det var koselig med samsovingen og det at hun sov best i våre armer var også heeelt greit. Den tiden de gjør det er så kort likevel, så bare å nyte det er min erfaring. De blir trøtt tidligere og tidligere og før du vet ordet av det sitter du alene i stua fra kl 19 mens babyen sover. Ikke vær så redd for "dårlige vaner", kos deg med babyen din og gjør tingene sånn som det fungerer best for dere. Om babyen blir litt "bortskjemt" med å sove på fanget og samsoving så er ingen skade skjedd. Det er ikke umulig å forandre på det senere når man synes tiden er inne for det.

 

Jeg gjorde det sånn at vi samsov de første 4 mnd. Så begynte jeg å legge henne i egen seng om kvelden og hun sov der til cirka kl 22-23 om kvelden. Da fikk hun pupp og sov sammen med oss resten av natten. Etterhvert forflyttet vi det til nattmåltid kl 03 og deretter samsoving og tilslutt var det bare kos på morgenkvisten igjen.

 

Jeg tror det er viktig å ikke stresse for mye med hvordan ting skal være og "følge boka" i alt. Det vitkigste er at du og babyen har det bra, at babyen får dekket sine behov og at du får sovet så mye som mulig.

[*oktobergutt 12*]

Som jeg antyder i overskriften er jeg en relativt nybakt mamma for første gang til en baby på snart 4 uker. Som mødre flest er jeg livredd for å gjøre "noe feil" i denne nye rollen. Lille jenta mi liker seg best på bringa til enten mammen eller pappen(når han er hjemme fra jobb) når hun sover mellom ammeøktene på dagtid. Legger vi henne fra oss mens hun sover går det maks 5 minutter og hun våkner og det blir et ramaskrik uten like. Vi har forsøkt å pakke henne inn slik at hun ikke blir så alene uten at det hjelper noe særlig. Jeg har kjøpt inn Moby Wrap bæresjal og det funker som gull og etter det jeg har lest på ulike steder er bæring er toppers både for foreldre og barn(t.o.m samboer som mente at bæresjal var for hippier måtte bite seg i ordene og innømme at det faktisk var stas og praktisk å bære henne, dog kun i hjemmet ) Jeg er bare litt urolig om det kan bli for mye bæring på vesla... hun blir med andre ord bært MYE på.

 

Dette bringer meg videre på neste bekymring: soving på nettene. Vi gjorde et forsøk på å legge henne i vogga fra første stund av men pga startproblemer med ammingen ble det til samsoving. Greit nok det(selv om jeg må innrømme at jeg var en av de som hardnakket stod på at babyen skulle sove i egen seng også videre.. hehe.), men de siste nettene har jeg bitt meg merke i en kanskje lei tendens. Vesla og jeg legger oss samtidig, vanligvis i mellom klokken 22-23, alt etter hvordan det passer med ammingen. Etter "kveldsmaten" legger jeg vesla ved siden av meg og hun sovner greit. Da sover hun vanligvis 2-3 timer og får et nattmåltid da, sovner vanligvis greit igjen ved siden av meg. Så begynner problemene, i 03-04tiden skal hun ha et lite måltid til og igjen får hun det men da nekter hun å legge seg til igjen med mindre hun får ligge på magen på bringa mi. Jeg har av ren utmattelse som følge av søvnmangel, rett og slett latt jenten sovne på magen på bringa mi og problemet er at jeg også sovner...og det går ofte både 3 og 4 timer før noen av oss våkner igjen. Dette har skjedd nå et par netter på rad. Dette er vel ikke heldig?Er jeg tåpelig som ikke tar opp kampen om at hun må ligge ved siden av meg?

 

Jeg ønsker jo selvsagt å gi vesla så mye nærhet og trygghet hun måtte ønske, men har jeg trådd over en grense ved sovingen om natten i forhold til sovevaner senere? Jeg ønsker jo å kunne legge vesla i egen seng etterhvert. Når bør jeg begynne avvenningen med samsoving? (vogga står på vårt soverom)

 

Slik var min gutt også. Han var mye plaget med luftsmerter og etter nattammingen startet alltid 'konserten'. Eneste som roet han var å legge ham oppå meg, ellers sovnet han ikke. Han er nå 5 mnd og sover nå i vugge ved siden av meg, men fremdeles havner han støtt og stadig i senga vår. Han sovner ikke uten puppen først Søvnen får jeg ta igjen når jeg blir pensjonist

[lowe+spire]

Jeg er den som tror at en så liten baby ikke kan få noen uvaner, verken når det gjelder søvn eller mat. Jeg bare også MYE på min lille pode de første mnd. Han ville kun sove i armene mine på dagen, så der ble jeg sittende gitt. Og om natten sov han kun vedsiden av meg, nyttet ikke å legge han i vuggen. Men så når han tippet 4 mnd eller noe, ble det plutselig lettere å legge han for seg selv på dagen, og da gikk det også lettere å legge han over i egen seng på natten. Og etter det har det gradvis blitt kjempe mye bedre. Nå er han 6 mnd, sover i egen seng hele natten og også på dagen. Han spiser til faste tider og alt er gått seg til av seg selv. Jeg tror ikke du skal stresse noe særlig med det. La babyen styre sine behov i begynnelsen, så vil du tidsnok kunne introdusere rutiner etter hvert som den blir større!

[peanutts82]

du har fått masse gode råd her inne som jeg er enig i.

bare et lite tips fra meg: du kan sove med moby wrap-en. hadde samme problem som deg da mini var nyfødt og de første 2 mnd. etter natteamming hadde han problemer med å sovne, da var det på'n igjen med moby wrap-en og sove slik. da sov han på bryste mitt uten at jeg trengte å bekymre meg for at han skulle falle av når jeg selv sovnet. men jeg hadde masse puter og ammeputen bak ryggen min slik at jeg ikke sov helt strak på ryggen. da sov vi opp til 4 timer t.o.m

han sov aldri så godt som når han sov på bryste.

 

et annet tips: white noise. sovner m engang ;P

[carma78]

helt vanlig, var sånn her også...mine foreldre bare rista på hodet;) etter 3 mnd fikk han mer roa i seg

[Wopi]

Min baby er snart 4 uker, og hun sover også kun korte perioder alene på dagen. Selv synes jeg denne perioden er den mest krevende (har 2 barn fra før). Men hun sover godt på fanget, legger jeg henne bort går det kun kort tid før hun våkner. Jeg synes også at hun gråter mye når hun er våken.. Men husker det var sånn med mine to andre også.

 

På natta sover hun godt første perioden, 3-4 timer. Resten av natta er hun relativt urolig. Lager mye lyd, gråter litt og spiser annenhver time til morgen. Vanskelig å få henne til å ta smokk også. Hun får ikke sove med meg, ligger i egen seng ved siden av meg.

 

Tror vi bare må sette oss ned i denne perioden, og gi nærhet. Det er en kort tid, før de når 3 mnd alder og blir interessert i babygym og litt leker. :-)

[Gjest sussie77]

En baby kan ikke få for mye kos og nærhet Bare ber henne rundt du. Min yngste var også sånn.