Gå til innhold

Hjertesukk - er så lei!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er i uke 37 nå, og er så LEI! Har vært sliten nesten hele svangerskapet ( sykemeldt siden uke 15), må avlyse alt sosialt fordi jeg ikke orker, huset ser helt bomba ut, orker ingenting, verken av morsomme eller kjedelige ting.

 

Gråter for ingenting og har dårlig samvittighet for at jeg ikke orker å leke med sønnen min.

 

Gleder meg til å bli ferdig med dette, er livredd for at jeg ikke skal få tilbake energien etter fødselen. Vet at det blir slitsomt etterpå også, men da har jeg vel forhåpentligvis ork til å ta i et tak...

 

Huff, beklager syteinnlegg, måtte bare få det ut, blir så fortvila av og til.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er ikke noe rart du er lei, det skjønner jeg godt:-) hold ut:-) jeg orker heller ikke leke noe særlig med dattra mi, men trøster meg mdd at jeg har 30 dager igjen og at vi har mye tid å ta igjen det forsømte:-) energien kommer tilbake etterhvert når du har født skal du se:-)

 

Sender masse klemmer over til deg♥♥♥

Skrevet

Vettu hva? Det er lov å syte! Jeg hiver meg med jeg også. :P

 

Da begynner jeg: Jeg er så leeeeei jeg også! Orker ingenting, jeg når ikke føttene mine, har vondt i hele kroppen, hormoner er noe dritt, jeg leker nesten ikke med sønnen min jeg heller, får ikke gått ut pga bekkenet, finner ikke lengere noen gode liggestillinger, alle rundt meg får baby, jeg har fått masse strekkmerker og føler meg stor som en hval!! Har termin på søndag, og sist fikk jeg en uke før termin, så det har gjort at jeg får flere tlf om dagen der folk lurer på om det ikke skjer noe snart..!! Det gjør meg gal! Sånn.. Det var dagens!

 

Flere? ;)

Skrevet

Godt at det ikke bare er meg, da, eller - det blr jo ikke egentlig bedre av at andre også har det kjipt :-). Men vi får bare holde ut i innspurten...

Skrevet

Har akkurat det samme, orker ingenting. I tillegg får jeg ikke lov til å bøye meg ned å plukke opp ting ifra gulvet, og må være helt i ro pågrunn av blindtarmbetennelse.

 

Får ikke til å leke med sønnen min. Men har det ikke skjedd noe forverring eller blott bedre innen tre uker så blir jeg operert. Har de bare vist hvor blindtarmen ligger så har de allerede operert meg. Men fikk plutselig panikk om at kanskje om 3 uker så er nusket ute. Er nå mitt i uke 29

Skrevet

Er det ikke bare bra å være lei da? Tidligere i svangerskapet var jeg redd for å føde, men nå er jeg bare drittlei og kjempeklar!! All redsel er så godt som borte.

 

25 uker med bekkenplager gjør at jeg er enormt lei.

Når jeg i dag måtte droppe tur til butikken fordi jeg ikke fikk på meg skoa da var jeg lei.

Når jeg våkner for 5 gang på natta fordi jeg holder på å tisse på meg, krabber meg ut av senga, humper på krykker til toalettet for så å tisse akkurat 3 dråper, da er jeg inni granskauen lei!!

Når alle minner meg på at det er veldig vanlig å gå over tiden da blir jeg lei....

 

Jeg kunne ha fortsatt i evigheter :-)

 

En uke til termin!

Skrevet

Ja, angrer som en hund på at jeg kjøpte vintersko med snøring! Får dem heldigvis på meg ennå, men må velge mellom å puste og å snøre, så det tar tid...

 

Og så trangt det er over alt! Har ikke tall på de gangene jeg har skullet 'smyge meg forbi' folk og nesten dytta dem over ende.

 

Og umulig å finne en komfortabel sitte- eller liggestilling...

 

Så deilig med en sånn klage- og sytetråd, kom med plagene deres, jenter! Godt å få det ut!

Skrevet

Amen til alt! Det er jo ikke akkurat det samme å ha stor mage bare pga høy vekt, som å ha stor mage pga graviditet. Kjenner godt at det faktisk er muskler og bein der inne, og det er ikke akkurat behagelig å bevege på seg nei... Har slitt med bekkenplager lenge, og har nå måttet gå over til krykker. Jeg hater det! Hater oppmerksomheten, og det er helt håpløst å få handlet noe eller gjøre noe som helst med krykker på slep. I tillegg har jeg nå klart å klemme opp en gammel prolaps, så nå ser det ut til at jeg bare kan glemme å bli smertefri etter fødselen også. Tok nesten 1 år å bli kvitt smertene forrige gang.... 4 uker igjen for min del, og kjenner at dette tærer på både psyken og fysikken. Irriterer meg at folk spør om det går bra, når de egentlig ikke er interessert i høre hvordan det faktisk går..

Skrevet

Tror jammen meg jeg hiver meg paa her ogsaa..Foler jeg gjoer ikke annet enn aa klage hjemme..Plagdes med bekken siden jeg var rundt 5 mnd paa vei, har vaert mye syk de siste 3 mnd med oppkast og diare. Er naa blitt matforgiftet og i 14 dager har jeg "sprunget" paa do baade natt og dag. Har faatt antibiotika i dag, saa haaper det gaar mot bedre tider. Foler jeg ikke faar gjort en dritt hjemme i huset, faar ikke lekt med 3 aaringen og har kjempe daarlig sammvittighet for at jeg ikke tar han med meg ute paa leikeplassen eller i parken. Jeg syter og klager til mannen hele tiden og han syns sikkert jeg overdriver. Fikk paavist brokk for litt over en mnd siden saa noe saerlig med loefting kan jeg ikke gjoere heller. Har vondt hele tiden i bekken, underliv, rygg, mage og det som er. Foeler jeg ikke har ting klart til babyen kommer og er helt utslitt og begynner aa lure paa hvordan i all verden jeg skal ha krefter naar foedselen setter i gang.

13 dager igjen til termin.

 

Dagens syteinnlegg sikkert dette:p

Skrevet

Uff, stakkars deg, du har da i hvertfall mulig grunn til å syte! Men snart blir det forhåpentligvis bedre. Mennene får bare holde ut litt klaging, de slipper jo veldig billig unna, da! Ganske urettferdig, egentlig...

Skrevet (endret)

Ja, angrer som en hund på at jeg kjøpte vintersko med snøring! Får dem heldigvis på meg ennå, men må velge mellom å puste og å snøre, så det tar tid...

 

Og så trangt det er over alt! Har ikke tall på de gangene jeg har skullet 'smyge meg forbi' folk og nesten dytta dem over ende.

 

Haha sånn har jeg det også! Sitter som en prustende hval på gulvet og snører skoa mens jeg blir rødere og rødere i ansiktet. Og dæljer til folk i ryggen med magen når jeg skal "snike" meg forbi.. Syns det verste likevel er at jeg spiser så altfor mye, kan ikke fatte hvordan jeg skal få tilbake kroppen min etter det her. Og så sover jeg bare dårligere og dårligere, får vel tilsammen 5-6 t i døgnet. Men trøsta der er jo at da blir ikke overgangen til nattevåk særlig stor. Med førstemann gikk jeg fra 8-9 t søvn i døgnet som høygravid ned til 2-3 t søvn i døgnet som stressa førstegangsmor med baby som hadde lakenskrekk og enorme nærhets/suttebehov. Tviler på at overgangen blir like ekstrem nå, lov å håpe hvertfall.. Det var dagens sutring fra meg :-)

Endret av Madolyn&Muffin
Skrevet

Det som er så fint med amming, vettu, er at da forsvinner masse av fettet ut med morsmelka. Og så tar du resten med trilleturer. :-)

 

Og så lager vi visst et hormon som gjør at vi tåler nattevåk bedre. Men akkurat det der hormonet har ikke jeg sett noe til foreløpig, synes aldri jeg får nok søvn. Våkner og sover og våkner og sover. Umulig å ligge godt, og må stadig noen turer på do i løpet av natta...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...