Hallo,. Hvordan velge?

[lalita]

nei, jeg håper dette virkelig er riktig valg. Må bare la det synke inn selv også

Han er skuffet og føler seg sveket. Har jo søkt boliglån, men bor her foreløpig. Har ikke sjel til å kaste han ut, og har vel ett håp om at han trenger tid. Han var visst noe mer positiv ovenfor foreldrene igår, enn det han har vært tidligere, men det betyr jo ikke noe for min del forsåvidt, selv om jeg håper konstant på at han blir hos meg. Han kommer uansett til å stille opp for barnet.

 

Er kjempetøft, men en abort hadde ikke gått. Så jeg må ta det vonde med det gode rett og slett.

[Anonym bruker]

Gratulerer med valget Det å gi et lite barn livet er noe så fantastisk!

Du sier at kjæresten føler seg sveket, hva er det han legger i det? Tenker at om dere ikke brukte prevensjon så kan han jo på en måte regne med at du blir gravid..

Tenker at om han ikke forandrer standpunkt så vil du nok i lengden finne en mann som har mye mer empati og er mer forståelsesfull. Men skal ikke forundre meg om at han finner ut at han var den som valgte feil, og ønsker deg og barnet tilbake når han ser den nydelige babyen Og om ikke så er det hans tap!!

 

Anonym poster: 36faa0cb15a1fa43ea7bacd57715bfa8

[Tiin]

Nå må du bare slutte å tvile ved valget ditt, og heller glede deg over det som venter. Han er tross alt 27 år, og en eller annen gang så er det naturlig å stifte familie. Alt her i livet kan ikke planlegges, og det skal det heller ikke. At han skal nå stille opp for barnet, men ikke deg er også noe jeg hadde tatt tak i. Blir for dumt. Jeg hadde stoppet han for hver gang han skal fortelle deg hvor mye du har sviktet han. Blir for dumt å la han slenge masse unødvendig til deg. Litt respekt burde han ha for deg. at han har søkt boliglån burde ikke skremme deg. Heller motsatt. Kanskje han får innvilget, og dere kan samme kjøpe noe sammen etterhvert. Veldig lett for andre å komme med meninger men jeg har vært der, og tro meg jeg sa bare til han nå holder det. Jeg elsker deg, og vil nyte dette sammen med deg. At du ikke vil driter jeg egentlig litt i. For du må. Vi elsker hverandre, og du blir ikke kvitt meg. Jeg nekter å la barnet mitt vokse opp uten en far bare fordi pappa skal være evig sint fordi mamma ble gravid. Jeg har ingen problemer å finne noen andre, men det er deg jeg vil ha en fremtid med. Han eller hun er på vei, og nå skal vi bli foreldre, og.det barnet skal få den beste starten på livet.

 

Når jeg sier at du må være sterk så mener jeg at det ikke hjelper å lage store scener ut av dette. Gråte hysterisk osv. du må tenke jaja får mannfolk takler ikke alle følelser, men er du litt likegyldig så vil han også bli det. Bare vis han at det ikke er aktuelt at han går, men at du heller ikke har tenkt å knekke noe mer sammen, og at dette er dere sammen om enten han liker det eller ikke. Ikke om å gjøre å være kostbar. bare å være bestemt, og sakte men sikkert glede seg. Har du snakket med foreldrene hans?

[Anonym bruker]

Tenkte bare dele min historie her . Da jeg var 17 år (kun et par mnd før min 18 års dag) endte jeg og en venn med å falle for fristelsen og lå sammen. Et par uker etterpå ble vi sammen og var så forelsket. Etter en måneds tid følte jeg meg ikke helt i form og bestemte meg for å ta en graviditetstest. Denne var klart positiv og jeg kontaktet lege for å få det bekreftet. Dette var jo en fullstendig uplanlagt graviditet som hadde oppstått første gangen vi lå sammen. Han hadde vokst opp i et strengt katolsk hjem og jeg var han første kjærest. For meg ville abort aldri vært et alternativ og jeg tenkte tanken at man fikk bare gjøre det beste utav det. Han derimot fikk totalt panikk. Han var ikke klar for å bli pappa i en alder av 21. Jeg fikk valget. Han eller barnet. Valget var enkelt. Selv om jeg elsket han aldri så mye så valgte jeg det lille livet som vokste inni meg. Han gav seg ikke og sto på sitt. Jeg gav han beskjeden at barnet beholdt jeg uansett hva, men jeg kunne la være å oppgi han som far om han ikke ønsket det. Da jeg var 4 måneder gravid flyttet vi sammen. Vi holdt sammen i rundt 4 år før vi rett og slett vokste fra hverandre.

I dag er jeg mamma til en fantastisk tenåringsgutt som jeg aldri kunne vært foruten. Et snillere og mer omtenksomt menneske enn han er vanskelig å finne. Jeg er så glad for at jeg valgte som jeg gjorde. Tenk om jeg hadde valgt han bort for en kjæreste som likevel skulle vise seg ikke være den rette selv om jeg elsket han så mye at det gjorde vondt...

Like etter det ble slutt med meg og min eldste sønns far, ble jeg sammen med en jeg hadde vært forelsket i gjennom store deler av ungdomstida mi. Vi er nå gift og har 3 felles barn + at han er en fantastisk stefar for eldstegutten min. Vi ventet vårt 4. felles barn sammen nylig, men opplevde desverre en MA i uke 10. Jeg måtte ta den tunge beslutningen å avslutte svangerskapet da kroppen selg ikke hadde registrert at fosteret var dødt og måtte ut. Fra jeg kom hjem fra sykehuset etter å ha fått pillen som skal stoppe graviditeten og frem til fosteret var ute og bekreftet dødt flere uker før fødselen, var følelsen over å kanskje ha drept mitt eget ufødte barn ikke til å holde ut. Den følelsen man sitter med i etterkant av en abort er grusom. Selv om det var et allerede dødt foster så henger det alltid en tanke igjen om at kanskje man gjorde noe man ikke skulle gjort.

Nei, vet du. Kos deg med det lille som vokser i magen din. Jeg kan love deg at du aldri vil angre på at du valgte å føde h*n, men jeg kan love at du i all ettertid vil angre valget om barnet du valgte bort....

 

Anonym poster: af238c54a98a9c328007834c659bcdb0

[lalita]

Hei. Ja, nå er jeg jo tre måneder på vei, så nå er det ingen vei tilbake. Tror heller aldri jeg kommer til å angre.

Er tøft i heimen, han bor her enda, men vet ikke for hvor lenge dessverre. Er vanskelig å ikke vite, men alt blir vel verdt det til slutt.

[1+1 blir 3]

Har lest her inne og tenkt på deg. Kan ikke sette meg inn i situasjonen din, må være forferdelig slitsomt, og tøft. Håper du klarer å glede deg over det lille livet som spirer inni deg:) det å bli mamma er så mye større enn jeg kunne forestilt meg, slitsomt, ja, men så utrolig verdt det! Det er virkelig en overveldende kjærlighet, som jeg unner alle å få oppleve.

Tenkte på en ting: har du vurdert å dra på tidlig ultralyd? Og kanskje ta med kjæresten slik at han får se at det faktisk er en liten person som bor der inne? Mannen min ble helt overveldet da vi var på ultralyd i uke 12 med førstemann, tror ikke det hadde gått opp for han at det faktisk var en hel baby der. Han hadde en skikkelig ahaopplevelse, og snakker fremdeles om det 2 år etterpå... Kanskje verdt et forsøk, tror nok det hele er et stort sjokk for han, men håper det løser seg for dere etter hvert. Uansett klarer du dette alene også! Gled deg, du har utrolig mye å se frem til.

Og riktig lykke til med fremtiden:)

[lalita]

Har lest her inne og tenkt på deg. Kan ikke sette meg inn i situasjonen din, må være forferdelig slitsomt, og tøft. Håper du klarer å glede deg over det lille livet som spirer inni deg:) det å bli mamma er så mye større enn jeg kunne forestilt meg, slitsomt, ja, men så utrolig verdt det! Det er virkelig en overveldende kjærlighet, som jeg unner alle å få oppleve.

Tenkte på en ting: har du vurdert å dra på tidlig ultralyd? Og kanskje ta med kjæresten slik at han får se at det faktisk er en liten person som bor der inne? Mannen min ble helt overveldet da vi var på ultralyd i uke 12 med førstemann, tror ikke det hadde gått opp for han at det faktisk var en hel baby der. Han hadde en skikkelig ahaopplevelse, og snakker fremdeles om det 2 år etterpå... Kanskje verdt et forsøk, tror nok det hele er et stort sjokk for han, men håper det løser seg for dere etter hvert. Uansett klarer du dette alene også! Gled deg, du har utrolig mye å se frem til.

Og riktig lykke til med fremtiden:)

 

Hei hei.

Har tenkt på tidlig ultralyd, men har fått time om 4 uker til ordinær, så lurte på om jeg bare skulle ri bølgen til da, så får man mest sannsynlig vite kjønnet osv., Er veldig vanskelig å prate om graviditeten her, så vet ikke om jeg tør å prøve meg på noe tidligere... Hmm.. Er tankefull

[Anonym bruker]

Hei lalita har lest alle innleggene her, og synes du gjorde det rette valget! Som mange før meg har skrevet, så kommer du aldri til å angre på dette. Å få barn er mer fantastisk enn jeg kunne forestilt meg! Håper han tar til fornuft, og ser hvor fantastisk det faktisk er å få barn. Tenker på deg

 

 

Anonym poster: e265f9909afce046fa31f5a0c599160e

[lalita]

Hei lalita har lest alle innleggene her, og synes du gjorde det rette valget! Som mange før meg har skrevet, så kommer du aldri til å angre på dette. Å få barn er mer fantastisk enn jeg kunne forestilt meg! Håper han tar til fornuft, og ser hvor fantastisk det faktisk er å få barn. Tenker på deg

 

 

Anonym poster: e265f9909afce046fa31f5a0c599160e

Takk for det. Føler meg mer og mer komfortabel med valget. Hva som skjer med barnefar vet jeg ikke. Det er problematisk, komplisert og tøft. Men prøver å glede meg over babyen min som kommer. Takk for tanker...