Flere som puster litt lettere ut etter uke 23?

[Gjest Trulte med to små]

Jeg har hatt noen komplikasjoner i svangerskapet og er glad for hver uke hvor jeg ser at alt går bra.

Jordmor fortalte meg at fra uke 23 vil de prøve å redde barnet om det blir for sent å stoppe fødselen.

Jeg vet det er veldig tidlig og at mange ikke klarer å overleve likevel, men for meg er det å komme over den grensen i uke 23 en milepæl som gir meg et håp likevel om ting skulle skje for tidlig.

Det er ingenting som tyder på at at noe er galt nå, og jeg bruker heller ikke mye energi på å bekymre meg, men likevel..

Lillejenta mi skal vokse og gro helt til termin hun, det har jeg sagt at hun må og i mellomtiden sørger jeg for at hun har det fint i magen min

Gode jenta mi <3

[MammaMø84]

Ja har og kjent på den er nå 23+ 5 i dag å syns det er lettere å slappe av

[Queenmee]

Vi teller ned til neste milepæl, som er uke 23:) jeg er enig! Det blir nok lettere å puste da!

[Miss Impatient]

Tror nok jeg vil være kommet enda et stykke lenger på vei før jeg føler meg trygg!

 

Har lest om premature fødsler, og selv om et barn overlever når det blir født veldig tidlig (f.eks 24-26 uker), så kan h*n få mange tøffe komplikasjoner som følger den utover i livet.

[Gjest Trulte med to små]

Tror nok jeg vil være kommet enda et stykke lenger på vei før jeg føler meg trygg!

 

Har lest om premature fødsler, og selv om et barn overlever når det blir født veldig tidlig (f.eks 24-26 uker), så kan h*n få mange tøffe komplikasjoner som følger den utover i livet.

 

Ja det er jeg klar over og det er jo selvfølgelig ingen ønskesituasjon, men det jeg tenker på er at da er det hvertfall et håp imotsetning til å miste barnet som eneste utfall.

Vi må bare håpe at vi alle får bære frem barna våre til de er klare for å møte verden, fullvokste, sterke og gode!

[♡ Jersey ♡]

Ja, på en måte! Har gledet meg til uke 23-24. Er 24 på søndag....! Men på en annen side kjenner jeg veldig på ansvaret ved at jeg nå ikke lenger kan tenke at "jeg ikke kan gjøre noe-det må gå sin gang". Nå må jeg vurdere kynnere, og evt ubehag og uregelmessigheter mtp om jeg skal iverksette tiltak. Denne følelsen er grunnet tidligere senabort såklart....! Men denne gangen SKAL det gå bra!!! Første gangen slappet jeg veldig av fra uke 24, og det skal jeg virkelig prøve på denne gangen også! Nå har vi kjøpt barneromstapet! Så her bygges rede frem mot sommeren...❤

[Gjest Trulte med to små]

Ja, på en måte! Har gledet meg til uke 23-24. Er 24 på søndag....! Men på en annen side kjenner jeg veldig på ansvaret ved at jeg nå ikke lenger kan tenke at "jeg ikke kan gjøre noe-det må gå sin gang". Nå må jeg vurdere kynnere, og evt ubehag og uregelmessigheter mtp om jeg skal iverksette tiltak. Denne følelsen er grunnet tidligere senabort såklart....! Men denne gangen SKAL det gå bra!!! Første gangen slappet jeg veldig av fra uke 24, og det skal jeg virkelig prøve på denne gangen også! Nå har vi kjøpt barneromstapet! Så her bygges rede frem mot sommeren...❤

 

Ja der sier du noe! Mye man må passe på, men heller en gang for mye til legevakt/føden en en gang for lite.

Vi skal selvsagt ikke dit ennå!!

 

Så vondt å høre at du har opplevd senabort, det må være ubeskrivelig tragisk.

Nå skal det gå bra med deg!!

Masse lykke til med redebygging, det er såå koselig! <3

[Rose04]

Nei, puster ikke lettet ut før i uke 28 iallfall. Da er det over 90% sjanse for at barnet overlever og er friskt.

 

Sorry, ikke for å ta fra dere lykken om å være i uke 24, men da er det kun ca 40% sjanse for at barnet overlever, men å få et friskt barn uten varige problemer er det veldig liten sjanse for så tidlig. Jeg har sett en dokumentar om premature babyer som fødes i uke 24/25, og du vil ikke utsette babyen din for det de må gjennom hvis de blir født da. Det er mange forferdelige uker for baby og mor og stor sjanse for store hjerneskader og andre varige problemer opp igjennom livet. Synes det er altfor tidlig å prøve å redde barnet i uke 24. Det er virkelig tortur!! Jeg ville heller la barnet mitt dø enn å kjempe for livet i mange uker for så å kanskje ikke få et leveverdig liv etterpå. Så for meg var uke 24-27 de værste.

 

Såklart KAN det gå helt bra, men det er virkelig et fåtall...:-(

[♥Madam Mim♥]

Helt ok å puste litt lettet ut etter uke 23, hvor babyen kan overleve.... Men odsen er fremdeles imot deg og veldig mange av dem som overlever får komplikasjoner.

 

Selv puster jeg ikke letter ut før etter tidligst uke 32. Fikk lungemodning i uke 26 pga fare for tidlig fødsel pga blødninger. Legene sa at jeg burde ha 32 som mål da de fleste babyer da klarer seg fint.

Mitt personlige mål er minst uke 34 og helst til termin :-)

[2010 Mammaen]

Enig med det som Stina06 skriver her. Jeg er snart i uke 28 og vil da kunne senke skuldrene et hakk, men også da vil det være fare for både at barnet ikke vil overleve og store senskader, så neste hakk er ved uke 32 og deretter 37. Heldigvis viste kontrollen i dag at jeg er "uforskammet frisk", babyen har det supert i magen og vi har ikke hatt premature fødsler i familien. Vil tro jeg går til termin (og vel så det) denne gangen også.

[Gjest Trulte med to små]

Nå mente ikke jeg at denne tråden skulle bli negativ rettet, men for oss som har strevd lenge med å bli gravid og har noen SA bak oss så føles hver uke nærmere målet som en stor lettelse.

Jeg er fullstendig klar over alle farer forbundet med for tidlig fødsel og premature barn.

Jeg har lært å være takknemlig for hver dag som går, for kvalme, dårlig matlyst og takknemlighet for manglende blødninger siden uke 13+ osv osv...

Derfor er det en seier for meg å ha kommet hit, i en alder av 38 år år med mitt 1 barn i magen.

Jeg burde kanskje ha ordlagt meg litt annerledes, men er så lei av alle bekymringer og tenke på alt som KAN gå galt.

Har allerede mistet en tvilling, hatt truende abort, blødninger så nå skal det gå bra!

Jeg vil være positiv og kose meg med hver en dag med den lille i magen min <3

Masse lykke til alle sammen!

[13q]

Masse lykke til videre i svangerskapet kos deg, og nyt hver uke ingenting er en selvfølge med det å gå gravid, og heller ikke å føde, men skal man tenke langt fremover hele tiden...ja da blir man smårar tilslutt

. Så nyt heller tiden som den går fremover, sakte men sikkert jeg snakker av erfaring...alt var helt topp, men så ble hele vår verden snudd opp ned, og nå lever vi en verden jeg ikke hadde sett foran meg når jeg ble gravid første gang, men det går helt supert, og vi er lykkelig

Endret 8. mars 2013 av 13q

[81-Mamma<3<3]

Uke 23 er helt klart en milepæl! Jeg kjenner trillinger født i uke 23-24 jeg! Og de har klart seg over all forventning! Så det er all grunn til opptimisme og håp fra uke 23 klart jeg ønsker av hele mitt hjerte at barnet skal få bli i magen til termin! Men det er godt å vite at babyens sjanser for å kunne leve opp øker mye bare fra dag til dag etter uke 23. Det er også godt å vite at et helsevesen vil være der å kjempe for barnet!

Men jeg er bare i uke 17 enda, så noen uker igjen for min del!

[Gjest Trulte med to små]

Uke 23 er helt klart en milepæl! Jeg kjenner trillinger født i uke 23-24 jeg! Og de har klart seg over all forventning! Så det er all grunn til opptimisme og håp fra uke 23 klart jeg ønsker av hele mitt hjerte at barnet skal få bli i magen til termin! Men det er godt å vite at babyens sjanser for å kunne leve opp øker mye bare fra dag til dag etter uke 23. Det er også godt å vite at et helsevesen vil være der å kjempe for barnet!

Men jeg er bare i uke 17 enda, så noen uker igjen for min del!

 

Ja det KAN gå bra, det er det jeg mener!! All grunn til å være optimistisk når man er kommet seg over uke 23, og sjansen øker bra for hver uke deretter for at barnet skal kunne overleve.

Ei venninne fikk beskjed om at hennes tvillinger mest sannsynlig ville klare seg fint om de kom i uke 26, men heldigvis ble de lengre i magen enn det.

Mitt poeng er også at det er så betryggende å vite, som du skriver, at helsevesenet vil gjøre alt de kan for å stoppe en begynnende fødsel og gjøre det de kan for å redde den lille om den lille vil ut.

Det er så vondt å vite at mange opplever å miste barnet sitt før uke 23 og de da ikke kan få hjelp til å redde det da barnet er for lite utviklet til å kunne overleve.

Får helt vondt i hjertet av å tenke på det...

 

Men alle oss skal klare dette og få en frisk og fin baby

Masse lykke til 81-Mamma<3<3 og dette skal gå bra!!

[2,5barn+1engel]

Jeg pustet lettet ut da jeg bikket 23 uker. Har fra før hatt en vannavgang med dødfødsel i uke 21+6.. I etter tid så har jeg fått ei nydelig frøken. Den gang hadde jeg åpning fra uke 30, men hun kom ikke før i uke 35+4/5. Er nå 27 uker og puster litt lettet ut, men puster ennå lettere ut da jeg bikker 30, 34 uker osv.. Bare glad jeg kommet meg såpass langt at det går bra.

 

Lykke til alle sammen.

[Gjest Trulte med to små]

Jeg pustet lettet ut da jeg bikket 23 uker. Har fra før hatt en vannavgang med dødfødsel i uke 21+6.. I etter tid så har jeg fått ei nydelig frøken. Den gang hadde jeg åpning fra uke 30, men hun kom ikke før i uke 35+4/5. Er nå 27 uker og puster litt lettet ut, men puster ennå lettere ut da jeg bikker 30, 34 uker osv.. Bare glad jeg kommet meg såpass langt at det går bra.

 

Lykke til alle sammen.

 

Så vondt at du har mistet et barn i uke 21+6, jeg føler så med deg!

Kan tenke svangerskap etter det har vært veldig nervepirrende for deg etter den opplevelsen.

Så godt at du har fått barn igjen og venter et til nå og da håper jeg det fortsetter å gå bra lenge ennå slik at ikke babyen velger å komme før den skal.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre i svangerskapet og vi hører vel fra deg her når skatten er kommet til verden

[Liljeduft]

Jeg pustet lettere ut helt til i går(23+4) da fikk jeg såpass vannavgang at truseinnlegget var søkk vått av vann..

 

Så kjenner veldig på det ansvaret som ei nevnte litt lengre opp her, nå føler jeg at jeg er enda mer på tå for hvis jeg mistolker kroppen min nå så kan det jo galt.. Men det er kanskje positivt på en annen måte for da tar jeg kroppens signaler mye mer på alvor om kynnerne blir vonde, ikke bare ubehagelige osv.

 

Har alltid vært den typen som ikke vil kontakte helsevesnet fordi jeg er redd for å bli oppfattet som at jeg roper "Ulv, ulv" men etter i går så kommer jeg ikke til å nøle ved noe som helst.

[Gjest Trulte med to små]

Jeg pustet lettere ut helt til i går(23+4) da fikk jeg såpass vannavgang at truseinnlegget var søkk vått av vann..

 

Så kjenner veldig på det ansvaret som ei nevnte litt lengre opp her, nå føler jeg at jeg er enda mer på tå for hvis jeg mistolker kroppen min nå så kan det jo galt.. Men det er kanskje positivt på en annen måte for da tar jeg kroppens signaler mye mer på alvor om kynnerne blir vonde, ikke bare ubehagelige osv.

 

Har alltid vært den typen som ikke vil kontakte helsevesnet fordi jeg er redd for å bli oppfattet som at jeg roper "Ulv, ulv" men etter i går så kommer jeg ikke til å nøle ved noe som helst.

 

Huff, fikk du sjekket det??

Jeg har lært av erfaring at man av og til må mase på helsevesenet for å få den hjelpen man trenger, men heller en gang for mye en en gang for lite!

Det er sant at det er mye vi skal kjenne etter på og spesielt vi som ikke har opplevd dette før. Tenker det er helt naturlig at man er litt ekstra redde og forvirrede mht hva som er normalt, vanlig osv.

 

Lov meg at du sjekker opp med føden/legevakt om du er redd for for tidlig vannavgang o.l for da kan de kanskje få stoppet en evnt fødsel.

Jeg håper det ikke blir noe mer kluss nå og at alt går bra med deg og den lille i magen <3

[Berlinerbolla]

Puster lettere ut etter uke 23 ja. Er snart 22 fullgåtte uker og etter vannavgang to siste svangerskapene uke 35 og fødsel sist og med mange meninger fra mange man delvis kjenner med at "ja vannet går vel tidligere og tidligere for hvert svangerskap" er jeg temmelig redd for akkuratt dette. Selv om det ikke er hold i slike spekulasjoner.

Man bekymrer seg uansett hvor langt man er på vei, fra testen er positiv, så ikke noe som er bedre desto nærmere man kommer målet, barnet er levedyktig og andre vil kjempe like mye for det som du gjør. Ingen ønsker å føde for tidlig, alle vil jo ha ett fullbårent barn, men desverre ikke noe man har kontroll over :/

[Gjest Trulte med to små]

Puster lettere ut etter uke 23 ja. Er snart 22 fullgåtte uker og etter vannavgang to siste svangerskapene uke 35 og fødsel sist og med mange meninger fra mange man delvis kjenner med at "ja vannet går vel tidligere og tidligere for hvert svangerskap" er jeg temmelig redd for akkuratt dette. Selv om det ikke er hold i slike spekulasjoner.

Man bekymrer seg uansett hvor langt man er på vei, fra testen er positiv, så ikke noe som er bedre desto nærmere man kommer målet, barnet er levedyktig og andre vil kjempe like mye for det som du gjør. Ingen ønsker å føde for tidlig, alle vil jo ha ett fullbårent barn, men desverre ikke noe man har kontroll over :/

 

Da håper jeg den lille i magen din holder seg der til minst uke 35!

Helst lengre selvfølgelig. Det er utrolig dumt av folk å komme med slike uttalelser som at det er sjanse for at du vil føde enda tidligere nå, sånt gjør en bare bekymret og de burde vite bedre.

Du har jo vært gjennom dette før og kjenner nok igjen symptomer og kroppen din generelt mht fødsel, men det kan nok være stor forskjell fra svangerskap til svangerskap.

 

Jeg var på omvisning på fødeavdelingen i går og jeg vet ikke hva jeg går til da dette er min første.

Jeg kjente spenningen når jeg så alt som var der og det hele var litt rart da jeg nesten ikke kan tro at det er min tur å føde til sommeren

I mellomtiden kniper jeg igjen og har gitt lillejenta beskjed om å holde seg i magen til hun er helt klar til å komme ut!

[Juliprinsessene]

23 uker i dag:) Føles veldig godt:)

[Berlinerbolla]

Puster lettere ut etter uke 23 ja. Er snart 22 fullgåtte uker og etter vannavgang to siste svangerskapene uke 35 og fødsel sist og med mange meninger fra mange man delvis kjenner med at "ja vannet går vel tidligere og tidligere for hvert svangerskap" er jeg temmelig redd for akkuratt dette. Selv om det ikke er hold i slike spekulasjoner.

Man bekymrer seg uansett hvor langt man er på vei, fra testen er positiv, så ikke noe som er bedre desto nærmere man kommer målet, barnet er levedyktig og andre vil kjempe like mye for det som du gjør. Ingen ønsker å føde for tidlig, alle vil jo ha ett fullbårent barn, men desverre ikke noe man har kontroll over :/

 

Da håper jeg den lille i magen din holder seg der til minst uke 35!

Helst lengre selvfølgelig. Det er utrolig dumt av folk å komme med slike uttalelser som at det er sjanse for at du vil føde enda tidligere nå, sånt gjør en bare bekymret og de burde vite bedre.

Du har jo vært gjennom dette før og kjenner nok igjen symptomer og kroppen din generelt mht fødsel, men det kan nok være stor forskjell fra svangerskap til svangerskap.

 

Jeg var på omvisning på fødeavdelingen i går og jeg vet ikke hva jeg går til da dette er min første.

Jeg kjente spenningen når jeg så alt som var der og det hele var litt rart da jeg nesten ikke kan tro at det er min tur å føde til sommeren

I mellomtiden kniper jeg igjen og har gitt lillejenta beskjed om å holde seg i magen til hun er helt klar til å komme ut!

 

Førstemann, så spennende, du har mye å glede deg til:)

Hadde ingen komplikasjoner med at de kom 5 uker før, fikk reise hjem når ammingen var etablert så vi har vært heldige sånn sett. Og de vet ikke hva som har gjort at vannet gikk 5 uker før, og derfor litt hysterisk nå om det skal skje enda tidligere. Men jordmoren også sa jeg måtte slappe av, ingen som vet når babyen kommer og det er ikke noe vi kan bestemme over uansett. Vi får ta utgangspunkt at de kommer til termin

Endret 10. mars 2013 av Berlinerbolla

[Håperpåønskebaby]

Tja, både ja og nei.

Det er godt å vite at det vil bli forsøkt redning om han kommer nå, samtidig som overlevelsessjansen er så utrolig liten...

Ekstra bekymret da jeg er rimelig uvel om dagene uten å vite hvorfor

[Gjest Trulte med to små]

Tja, både ja og nei.

Det er godt å vite at det vil bli forsøkt redning om han kommer nå, samtidig som overlevelsessjansen er så utrolig liten...

Ekstra bekymret da jeg er rimelig uvel om dagene uten å vite hvorfor

 

Huff det er skummelt å føle seg uvel, men du sjekker det vel om du blir for bekymret?

Ønsker deg masse lykke til og håper at alt er som det skal!

[Håperpåønskebaby]

Tja, både ja og nei.

Det er godt å vite at det vil bli forsøkt redning om han kommer nå, samtidig som overlevelsessjansen er så utrolig liten...

Ekstra bekymret da jeg er rimelig uvel om dagene uten å vite hvorfor

 

Huff det er skummelt å føle seg uvel, men du sjekker det vel om du blir for bekymret?

Ønsker deg masse lykke til og håper at alt er som det skal!

 

Takk for det

Mye bedre i formen i dag, og lillegutt er kjempeaktiv igjen, så er veldig rolig nå

Har en del påkjenninger i forhold til en syk mann og da ha barn og bikkjer og bekkenløsning i tillegg, så skal det visst ikke så mye til før jeg merker det på kroppen.

Problemet er bare at jeg ikke kjenner min egen kropp lenger og derfor ikke klarer å si hva som gjør meg uvel de gangene jeg er det

Ha en fin dag jenter!