Gå til innhold

En god kollega mistet sin mann nettopp. Er det noe annet enn blomster jeg kan gi henne?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg ville ikke gitt vin, men kanskje hjemmelaget rundstykker, brød eller boller. Kanskje noe godt pålegg, te eller kaffe. Og en god sjokolade.

 

Anonym poster: 04bd03d6b5474c2add4b5f2db190f5f6

Jeg ville ikke gitt mat, jeg vet jeg blir lite sulten når jeg er i sorg... Respekt viser man jo ved å gi mat, men også ved å gi andre ting. En god klem, en god sjokolade, kanskje en fruktkurv? Det er jo ikke direkte mat, selvom det er spiselig. Kanskje en dyr kaffe, sånn man får kjøpt i løsvekt også? Hvis hun drikker det da, eller så er jo te også fint i løsvekt.

 

Et personlig kort er også koselig.

 

Anonym poster: f9903ddd54f87c5b128db8f5b2b1c617

Jeg og min mann mistet for ikke så lenge en av våre nærmeste venner. Til enken bakte jeg kanel i svingene, gidde henne en "for glem meg ei" og en kort med et fint dikt, og la det i en kurv. Det satte hun veldig stor pris på.

 

Anonym poster: 6d870a2fed55710d8c1052c1fb6b4164

Enten matvarer som holder seg godt, feks hjemmelagde knekkebrød, eller noe bakverk som kan fryses. God te høres lurt ut :)

 

Kommer jo an på hvor godt du kjenner henne, men en liten pakke med Kleenex, øyedråper og en liten krukke øyekrem, og et kort med "ta vare på deg selv, ikke spar på tårene. Skulderen min er også til låns"?

 

Anonym poster: a38b6246d2c8a2319a057486484ffd2a

Annonse

Det er faktisk ikke så veldig viktig akkurat HVA du gir. dte kan være de tingene du selv foreslår, elle rde tingene de andre har foreslått i svarene til deg. Det som er viktig er at du viser at du bryr deg, og et kort er det som vil varme henne aller mest, spesielt hvis du skriver litt mer enn bare en kort hilsen.

Da jeg mistet mannen min var jeg takknemlig både for blomster, kanelkrans, og andre omtenksomme gaver. Men aller mest varmet de som hadde tatt seg tid til å skrive noen ekstra ord på kortet - eller til og med lengre brev. DET er faktisk ikke så lett å skrive, men det betyr utrolig mye for den som er rammet av sorgen.

Senere kan det være veldig fint for henne om du for eksempel kommer med middag til henne en dag - eller tilbyr deg å komme og lage noe. Ikke nøl med å ta kontakt, for hun kommer til å være i sjokk lenge, lenge, og føle seg neste for lammet til selv å be om hjelp, kontakt eller støtte fra venner. Hun vet sikkert ikke engang selv hva hun trenger, så derfor skal du bare tilby det du selv kan. Kom og luk i hagen hennes, tilby deg å ta barna hennes med på kino, send henne en bok med fine dikt - hva som helst.

Og ikke glem at når all oppmerksomheten stilner, om et år, halvannet, to, er hennes savn sannsyligvis fortsatt minst like stort, hun føler seg sikkert litt alene, hun føler sikkert behov for å snakke om mannen sin hvis sjansen byr seg.

 

Kondolerer også til deg, for du kjente vel sikkert også mannen hennes.

 

 

Enke.

 

Anonym poster: 3afbccb92734b07f48a5474df571e17e

Jeg ville satt stor pris på vin i en slik situasjon også, når min mor gikk bort for et par uker siden, kunne jeg like gjerne mottatt det som blomster.... Men gjorde ikke det da :) Spørs vel litt hvordan kollegaen din er og hvor godt du kjenner henne :) Tror egentlig ikke det er så nøye hva som er oppi kurven, bare at du viser omsorg...

 

Anonym poster: 33b5a24f28632ca233b7651bdf7fadb1

Det er faktisk ikke så veldig viktig akkurat HVA du gir. dte kan være de tingene du selv foreslår, elle rde tingene de andre har foreslått i svarene til deg. Det som er viktig er at du viser at du bryr deg, og et kort er det som vil varme henne aller mest, spesielt hvis du skriver litt mer enn bare en kort hilsen.

Da jeg mistet mannen min var jeg takknemlig både for blomster, kanelkrans, og andre omtenksomme gaver. Men aller mest varmet de som hadde tatt seg tid til å skrive noen ekstra ord på kortet - eller til og med lengre brev. DET er faktisk ikke så lett å skrive, men det betyr utrolig mye for den som er rammet av sorgen.

Senere kan det være veldig fint for henne om du for eksempel kommer med middag til henne en dag - eller tilbyr deg å komme og lage noe. Ikke nøl med å ta kontakt, for hun kommer til å være i sjokk lenge, lenge, og føle seg neste for lammet til selv å be om hjelp, kontakt eller støtte fra venner. Hun vet sikkert ikke engang selv hva hun trenger, så derfor skal du bare tilby det du selv kan. Kom og luk i hagen hennes, tilby deg å ta barna hennes med på kino, send henne en bok med fine dikt - hva som helst.

Og ikke glem at når all oppmerksomheten stilner, om et år, halvannet, to, er hennes savn sannsyligvis fortsatt minst like stort, hun føler seg sikkert litt alene, hun føler sikkert behov for å snakke om mannen sin hvis sjansen byr seg.

 

Kondolerer også til deg, for du kjente vel sikkert også mannen hennes.

 

 

Enke.

 

Anonym poster: 3afbccb92734b07f48a5474df571e17e

Det var et godt svar fra en som har vært der selv. Det som varmer mest er folk som bryr seg, som skriver et brev, ringer, kommer innom og spør hvordan du har det. Hjelper til med småting og kanskje også store ting. Det er omsorgen som varmer. Og husk dette med at sorgen er stor også når alle vi andre har "gått videre". Alle jeg har snakket med, som har mistet noe, sa at det var flott med all støtten etter dødsfallet, men at det ble så stille etterpå, og DA trenger de noen som bryr seg.

 

Anonym poster: 4568b09889604e84dab2e8bb8cf8c434

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...