Trenger litt støtte fra noen som forstår, for jeg føler meg så alene... "/

[lillemirakel2014]

For første gang skriver jeg nå her inne, for tidligere ville jeg ikke ha vedkjent meg selv som en "sliter", men etter en fryktelig tung nyhet i dag så sr jeg ingen annen råd...

 

Litt kort om meg: 24 år, hatt 3 spontanaborter på rad, ingen vellykket graviditet, med 2 forskjellige menn (samboere). Hadde full utredning på en privatklinikk før jul, alt så ut til å være i beste orden. Er jo flott det! Men ga meg ikke noe svar på HVORFOR det alltid gikk galt...

 

Nå i januar ble jeg overraskende nok gravid igjen (hurra!) og ble fulgt tett opp på privatklinikken. Forrige uke var jeg på ultralyd og fikk for første gang se ett lite bankende hjerte (6+0). Helt utrolig å se, og forsto det egentlig ikke. Men begynte å få tro på denne gangen. I går tok jeg en blodprøve for å måle hcg, og svaret jeg fikk i dag var desverre ikke slik jeg hadde håpet.. Egentlig følte jeg det på kroppen min da jeg våknet i morges, slik gangen før. Men prøven bekreftet det bare. Nivået skulle vært på over 60 000, men var kun på knappe 6 000, noe som betyr at utviklingen har stoppet opp...

 

Så her sitter jeg og venter på å begynne å blø.. UL i morgen tidlig som nok bare bekrefter alt og får vel vite hva som skjer neste... Så nå har jeg altså min 4 abort på rad... Og det verste som er at jeg føler meg så sint, så bitter, livet er så urettferdig! En av mine nærmeste venninner skal føde nå i morgen, bestevenninnen min fikk pos graviditetstest en uke før meg, og jeg har også 2 andre gode venninner som er ca halvveis i svangerskapet... så da tenker jeg; hvorfor MEG? Hva er galt med MEG? Legene gir meg jo ingen svar, så jeg sitter her ensom, betuttet, uvitende og nedfor... Ingen å prate med, for det er ingen som forstår. Og livredd for å bli gravid en gang til, for jeg vet ikke om jeg takler enda en abort:s

 

Det er jo helt sikkert mange her inne som har hatt det mye tøffere enn meg, men akkurat nå føles bare alt helt håpløst:(

[selma07 og engel]

Huff, jeg føler med deg! Og vet så godt hvordan du har det!! Jeg har hatt fem ma/sa og en dødfødsel i uke 21 i januar for ett pr siden:( hare fire ma/sa siden i mai... Det er vanskelig å ikke bli bitter... Har også mange venner som har blitt eller skal bli foreldre og mange små som minner meg på hvordan jeg skulle hatt det... Håper den smerten og sårheten blir bedre..

 

Jeg vet ikke om jeg tør prøve igjen.. Og mannen min er enda mer usikker:( vi har time på aleris 14. Mars, håper han blir med...

 

Det er så tomt og trist der vi er.. Jeg hadde utskrapning for to uker siden:( uke ni, sett hjerteaktivitet to ganger:( bare tomt og vondt:(

 

Jeg er så heldig at vi har ei flott jente på seks år:) håper du tør prøve igjen! Og at du får en levende baby i armene dine!!

 

Go klæm tel dæ fra ei som forstår!!!

[Belle <3]

Hei kjære deg!

 

Vil bare først sende over en god klem, og at jeg føler så med deg! Forstår din frustrasjon,og du har all rett til å være både sint og lei deg.

Tenkte jeg kunne fortelle deg om min svigerinne som hadde det samme probl...

Hun mistet også ganske mange ganger, og legene fant ikke ut hvorfor. Hun ble lett gravid, men klarte ikke "holde på det"...

Etterhvert begynte hun på hormonsprøyter. Disse skulle hjelpe hun slik at hun ikke mistet så lett. Hun begynte på de etter at hun var blitt gravid, og dette hjalp hun. Hun har nå to flotte jenter!

 

Krysser fingrene for deg, og håper dette kunne være til noe hjelp! Ikke gi opp håpet, selv om ting ser svart ut akkurat nå! KLEM

 

[lillemirakel2014]

Huff, jeg føler med deg! Og vet så godt hvordan du har det!! Jeg har hatt fem ma/sa og en dødfødsel i uke 21 i januar for ett pr siden:( hare fire ma/sa siden i mai... Det er vanskelig å ikke bli bitter... Har også mange venner som har blitt eller skal bli foreldre og mange små som minner meg på hvordan jeg skulle hatt det... Håper den smerten og sårheten blir bedre..

 

Jeg vet ikke om jeg tør prøve igjen.. Og mannen min er enda mer usikker:( vi har time på aleris 14. Mars, håper han blir med...

 

Det er så tomt og trist der vi er.. Jeg hadde utskrapning for to uker siden:( uke ni, sett hjerteaktivitet to ganger:( bare tomt og vondt:(

 

Jeg er så heldig at vi har ei flott jente på seks år:) håper du tør prøve igjen! Og at du får en levende baby i armene dine!!

 

Go klæm tel dæ fra ei som forstår!!!

 

Kjæreste selma07 og engel, tusen takk for gode ord. Det varmer ekstra godt når de kommer fra noen som faktisk vet (desverre) i stor grad hvordan det føles å gå gjennom dette.. <3

 

Og det er virkelig trist å høre om alle du også har mistet, tør ikke engang tenke på hvordan det er å miste så sent ute i svangerskapet. Skulle ikke vært lov!

Hvordan går det med deg nå etter utskrapningen? Valgte du å få det selv i stedet for piller?

Ja, som så mange sier at når man først har sett hjerteaktivitet så er det 95% sjanse for at det går bra.. ja riktig. da er vel vi to en av de "heldige" 5 % da antageligvis... har nå lært meg å drite i alt av statistikk og tall, for det er jo klart at jeg ikke er blant "normalen" der uansett.

Så jeg fikk da konstatert MA og tok tabletter. Er ferdig med aborten, men blør enda og føler meg helt tom. Ser på bilder av den nydelige nyfødte gutten til min venninne og kjenner bitterheten og ulykksaligheten presser på. Det blir så vanskelig å være glad på andres vegne når man sliter slik selv. Kanskje det er dårlig av meg, men jeg sliter med det.

Men er det mange rundt dere som vet at dere er prøvere/slitere? Slik at dere får god støtte? Og om jeg kan spørre, hva skal du på timen på Aleris? Blir det din første utredning? Håper du forteller hvordan den går når den tid kommer, vil gjerne høre:)

 

Forstår såå alt for godt at dere blir redde for å prøve igen, for det er så alt for lett å tenke: enn viss det skjer igjen? Og for hver gang det skjer så blir det jo bare en større og større belastning, slik jeg føler det selv.. Vet selv ikke om jeg tør å prøve igjen, siden sjansene for en ny abort aboslutt er til stede, og orker ikke gå gjennom en til...

 

Men du er i allefall meget heldig som har fått deg ett lite gull! Men, lengselen etter nr 2 kan sikkert bli like stor som lengselen etter nr 1...

 

Stooor og god klem tilbake