Hjelp meg å sortere tankene/følelsene: videre amming for ti måneder gammel baby

[Ikkesåallerværst]

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg har en baby som våkner hver time om natten? Uansett - deg gjør han for det meste, og det er pupp som roer han. Nå ammer jegvkunne før han legges i 18.30 tida, og klarer å drøye til ca 21.00-21.30 med smokk og i værste fall byssing. Men etter det er det slutt. Han skriker som en stukket gris, og vekker storebror. Han gråter også selv om han får pupp, så storebror har allerede dårligere søvn, noe vi ser fordi han er mer uopplagt om morgenen og klager over at han er trett. Dette sammen med at jeg er så sliten at jeg kjenner sinnet koker nesten over når lillebror starter med vrælinga si, gjør at jeg ikke har kraft i meg til å la være å gi han pupp på natt.

 

I tillegg har det vært mye styr med ammingen. Jeg har hatt mange brystbetennelser fordi mini ikke har klart å spise med andre mennesker til stede, på nye steder og i værste fall bare når det er mørkt.. Dette ble jo helt håpløst, og jeg reduserte amming på dag, introduserte flaske (som han ikke ville ha), og han stod stille på vekta i en måned. Nå har det imidlertid løst seg, han drikker ca to dl mme i løpet av dagen, og ammes to til tre ganger (i tillegg kommer kveld, og selvfølgelig nesten hver time gjennom natta). Det har vært en befrielse, og de måltidene han får pupp er mye mindre styrete.

 

Men så til detvegentlige poenget. Jeg kjenner jeg blir gal av å skulle til med puppen for å roe han. For det første får jo folk dette skjeve smilet når de hører det, og jeg kan ikke klage en setning om at jeger trøtt før jeg får høre at jeg må slutte med nattpupp. For det andre kommer jeg meg jo ikke ut av huset, for puppen er festet til meg. Så kommer ryggvondt, frykt for at tennene til mini skal råtne osv. Søvnen er et sideproblem, da jeg har liten tro på at han slutter å våkne om jeg slutter å amme, men at jeg eller vil bruke mye mer krefter på natta på å få han til å sove.

 

Jeg forsøker å roe han uten pupp før jeg selv legger meg, og lar ha ikke lenger sovne til pupp på dagtid. Dette medfører innimellom skriking i 20-40 minutter, og noen ganger gir jeg etter. Og føler meg elendig - jeg klarer jo ingenting, er elendig mamma osv... Han drikker da gjerne som besatt, så i tillegg skjønner jeg jo at jeg ikke forstår når mitt eget barn er sulten, trøtt eller bare selskapsyk. Enda værre mamma der, altså. Mannen min blir i disse situasjonene oppgitt, og sier alltid : vil du slutte å amme, eller vil du ikke? Vil du det, så må du si i fra, for da gjør vi det. Det er opp til deg.

 

Men jeg aner jo virkelig ikke hva jeg vil? Og hvorfor må jeg ha et vettugt svar på dette når jeg halvåret alene med HVER natt i ti måneder, gjennom ti runder med feber og sykdom på småen? I tillegg har hans eneste svar på gråting og uro fra lillingen vært:er han sulten? Og når jeg har prøvd å redusere på måltid om dagen, så har han hatt mange innvendinger mot det. Frem til han var åtte måneder ammet jeg hver andre time (frem til han var fire måneder hver time).

 

Åh, dette blir veldig rotete og langt, men jeg er bare så fortvilt! Jeg er SÅ sliten, begynner å jobbe om to uker og klarer ikke tenke en eneste klar tanke og begynner bare å gråte når jeg skal kjenne etter hvordan jeg har det. Ingen hjelp å få heller - svaret er bare, vi skal hjelpe når han ikke er så avhengig av deg.. Jeg vet at moren min hadde hjulpet meg hvis hun var frisk, men hun er psykisk syk og lever i en annen verden. Jeg er bare så lei! Og lei meg..

 

 

[Ikkesåallerværst]

Herregud, det ble jo sykelig langt.. Ja ja.. Noen av dere gidder kanskje lese mens dere ammer

[ostepop123]

Dette høres kjent ut. Jeg bare ammet hver gang sønnen min våknet om natta (på det verste hver 1,5 time..), men jeg tenkte at jeg ikke gidder noen form for skriking eller noe som helst, bare kjørte på med pupp. Tenkte at jeg bare fikk holde ut å være trøtt, pluss at samboeren var hjemme i permisjon, så han tok gutten når han våknet i otta, og jeg fikk sove litt ekstra. For oss ble det bedre da gutten var rundt året. Det gikk seg til av seg selv. Han sov mer og mer, og bedre og bedre. Sluttet med amming helt da han var 14 måneder, og det var bare sånn det ble av seg selv, egentlig.

 

Lykke til ihvertfall! Jeg ville ikke bekymra meg unødig for hverken tenner eller annet, det viktigste du må passe på er få sove når du kan, tenker jeg.

[trintra]

Ville sluttet å amme. Blir nok mye skriking, men det er det jo fra før....? Ingen mulighet for at du og mannen kan ta annenhver natt? Siden du skal ut i jobb snart kan du jo ikke holde på sånn hver natt. Kan ikke se hvordan du skal ha tid til å endre på noe nå uten "skikkelig skrikekur". Er jo egentlig helt i mot det, men han er jo ti mnd nå, og er stor forskjell på det og f.eks. 4 mnd... Jeg har jo en på ca samme alder selv og hadde lignende problemer som du beskriver, men det har bedret seg betraktelig, men har vært en overgang med litt skriking for å avvenne uvanen med amme så ofte...

[Ikkesåallerværst]

Takk for svar begge to.

 

Pappaen skal i utgangspunktet ta nettene når han begynner perm, og det er vel noe av grunnen til at han vil at jeg skal nattavvenne.

 

Jeg mener jeg ikke trenger å avvenne han helt, men kun på natt, og at jeg da trenger MYE hjelp fra pappaen. Men vi har hittil bare kranglet når vi har vært oppe sammen på natta, så det er jo også mye grunnen til at jeg kvier meg. Pappaen mener at jeg enten skal bare gi han pupp og ikke drive med denne metoden der jeg først prøver uten; eller slutte helt å amme.

 

Trintra: hvor mye skriking? Lille her hyler til han brekker seg..

[trintra]

Takk for svar begge to.

 

Pappaen skal i utgangspunktet ta nettene når han begynner perm, og det er vel noe av grunnen til at han vil at jeg skal nattavvenne.

 

Jeg mener jeg ikke trenger å avvenne han helt, men kun på natt, og at jeg da trenger MYE hjelp fra pappaen. Men vi har hittil bare kranglet når vi har vært oppe sammen på natta, så det er jo også mye grunnen til at jeg kvier meg. Pappaen mener at jeg enten skal bare gi han pupp og ikke drive med denne metoden der jeg først prøver uten; eller slutte helt å amme.

 

Trintra: hvor mye skriking? Lille her hyler til han brekker seg..

 

Min har skreket en del når jeg skulle lære han å sovne av seg selv i sprinkelsenga for et par måneder siden, det var helt tydelig SINT skriking. Illsint var han for at jeg ikke tok han opp engang.... Jeg var der hele tiden da, og strøk han på kinnet/hodet, men han virket egentlig bare sintere da jeg gjorde det. Rett før jeg tok han opp mange ganger, men holdt ut (er jo helt forferdelig å høre på, klikker jo nesten). Men det gikk likevel overraskende bra etterhvert, men om han hadde begynt å brekke seg vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Ville likevel fortsatt å prøve å la han skrike litt, det beste hadde vel vært om mannen din tok noen netter og du var ute av huset.. Du virker jo litt på "randen" nå, og det har jeg kjent på selv ang søvn (på to unger), og det er jo utrolig hva en klarer - MEN siden du skal ut i jobb hadde jeg forsøkt å la han skrike litt.. og slutte med ammingen helt. Det virker som det går altfor mye utover deg, og du har jo ammet han i ti mnd allerede, noe som er kjempebra. Ble litt rotete dette, beklager, trøtt her :/

[Hannah-]

Jeg hadde det på samme måte - amming minst hver time hele natten.

 

Vi nattavvente ved 9 mnd, da orket jeg det rett og slett ikke lenger. Pappen var det ikke så mye hjelp i her heller, så jeg overlot han til moren min i to netter. Jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet for det, men følte jeg ikke hadde noe valg til slutt. (Han var hjemme dagen imellom da.) Men det gikk helt fint. Mye våken, men ingen skriking i det hele tatt, sikkert fordi han visste hun ikke hadde noe til han.

 

Tredje natten hadde jeg han selv, da var han våken en del, men virket ikke som han forventet noe, og han skrek ikke. Fjerde natten våknet han litt sjeldnere og sovnet igjen like fort som han tidligere gjorde ved puppen! Han fortsatte å våkne om natten, men kanskje halvparten så ofte, og sovnet fort igjen.

 

Vil absolutt si nattavvenning er verdt å prøve, men det er vanskelig å gjøre det selv...

 

Jeg ammet han imidlertid i søvn på kvelden til han var 1 år. Var ikke noe problem å slutte da. Ved ca 15 mnd begynte han å sove natten gjennom, selv om jeg nesten trodde at det "aldri" skulle skje. Det er håp.

[lillenims]

Jeg har vært der! Knerten ammet annenhver time hele døgnet til han var nesten 7 mnd. Da begynte jeg å jobbe, så det ble flaske og fast føde på dagen, men fortsatt sånn 7-8 amminger mellom 1830 og 06. Det gikk bare i et par uker, så var jeg på randen og begynte å gråte foran sjefen min (som er mann, 50, barnløs. Han syntes det var verre enn meg.).

 

Mannen min overtok deretter nattevåken. Jeg ammet "fritt" frem til min leggetid i 23-tida, så gikk jeg på gjesterommet og la meg. Frem til i 6-tida er det ingen pupp. I praksis ammer jeg nå et par-tre ganger mellom 1830 og 1930 (det tar med andre ord en times tid å legge han), så pleier han sove til rundt 2230-2330 og ammes, så sover han ca 2-3 timer før han er våken 15-60 minutter, så sover han ca 3 timer igjen før det er morgen. Nettene blir bedre og bedre, han er mye roligere når han våkner midt på natta nå enn for et par uker siden, så jeg har trua på at han snart sover hele natta.

 

Å bestemme dere for når han skal få pupp og når han ikke skal få det er nok lurt, den første uka er kanskje 2 timer i strekk uten pupp nok (det kommer an på hva "hver time" betyr ), så kan dere øke etterhvert. Vær enige, skriv ned hva dere skal gjøre!! (Om natta er man sjelden så veldig hyggelig...) Du kan også forsøke å legge deg på gjesterommet, stua eller storebrors rom, noen babyer sover bedre uten lukta av mor, men gjesterommet er nok mest praktisk når han sover noen timer i strekk (jeg går som regel inn der når han våkner midt i "sovestrekket" om natta, men de siste nettene har han roet seg så fort at jeg har blitt liggende i dobbelsenga).

 

Et annet alternativ er å samsove. Jeg hatet samsoving og sov/sover dårlig med baby i senga. Men i en periode konkluderte jeg med at dårlig søvn var bedre enn lite søvn, som ble resultatet av å lirke ungen fra pupp over i egen seng.

 

Vi leste boka "sove uten gråt" av Elizabeth Pantley, den har masse tips, og baserer seg altså på at barnet ikke skal gråte. Anbefales!

[thessi og lillemor]

Flott at pappa'n har tenkt å ta nettene når permen hans begynner, men jeg skjønner ikke hvorfor det er du som skal nattavenne? Jeg synes du skal slutte med nattammingen, men jeg synes pappa'n skal ta seg av avvenningen. Han kan jo gi flaske hvis/når baby blir sulten. Det er mye vanskeligere for deg, eller for baby å akseptere, at du er der (med puppen) når han ikke får. Det beste hadde sikkert vært om du (+ eldste evt) sov et annet sted, mens far tok seg av dette. Du kommer til å bli helt kokko hvis dette pågår stort lenger.

 

ps. Du er IKKE en elendig mor!

[♥ Nathalie ♥]

Jeg hadde det slik! Løste det med at jeg hadde hun ilagmed meg i sengen min,så hun kunne forsyne seg når hun ville.. Ingen skriking,og begge sov natten gjennom tilslutt :-)

Hun sluttet av seg selv når hun var 19 mnd!!

 

Slitsomt når det står på,men alt går over til slutt :-) prøv å trøste deg med det :-)

[Ikkesåallerværst]

Takk for svar alle sammen! Det er jo mye forskjellig, men det er bra! Syns jeg om ikke annet har en følelse av hvor jeg står nå. Ønskedrømmen er jo at det bare går seg til av seg selv over natten... I natt ammet jeg han 21.00, 23.00 og 4.00... Det hadde jeg kunnet leve med, men antar det er tilbake til det gamle i natt.

 

Jeg er rimelig frynsete, ja, men etter en natt som i natt, er jeg skikkelig ovenpå, så det er søvnmangelen som setter meg ut av spill. Vi samsover foresten, men jeg får for lite søvn likevel.

 

Og jeg er veldig glad for at dere ikke syns jeg er elendig mor