Lalabebi Skrevet 5. mars 2013 #1 Skrevet 5. mars 2013 Er dritforbanna i dag. Nok en gang får jeg formaninger og meninger om hva jeg burde og ikke burde gjøre ift. amming! Og jeg har verken spurt eller bedt om det!! Er jeg bare hormonell, eller er det andre som føler seg tråkka på også?? Har skrevet utdypende om det her: http://skumringen.blogg.no/1362516476_amme_eller_ikke_amme_.html#comment
September<3 Skrevet 8. mars 2013 #3 Skrevet 8. mars 2013 Som i at du burde amme bla bla bla?? Fikk omsider åpnet linken til bloggen din Det var ett forfriskende innlegg, flere burde tenke som deg !!! Takk for at du fikk meg til å føle meg litt bedre ang dette temaet
Ulver Skrevet 9. mars 2013 #4 Skrevet 9. mars 2013 Flott skrevet! Dette burde flere lest, ikke minst ha i bakhodet!
Juks Skrevet 9. mai 2013 #5 Skrevet 9. mai 2013 Fint at du skriver om det. Jeg er ikke så hormonell som du , he he, men jeg skjønner meg ikke på de som spør om jeg ammer og om jeg har nok melk...?? Hva er så interessant å vite om jeg har nok melk i puppene?? Med mine første barn ammet jeg til de var over et år, men minsten er utålmodig og vil ikke ha pupp. Jeg fant fort ut at jeg ville ikke tvinge minsten til å ta pupp synest det er leit da det er greit å ha "ferdig matpakke" når vi reiser bort. Det finne er at minsten trenger ikke å være avhengig av meg for å få mat.
Sept13 Skrevet 27. mai 2013 #6 Skrevet 27. mai 2013 Flott skrevet!:)Kjente meg veldig igjen. Blir provosert over folk som skal mene så mye om så mangt. Noen må lære seg å holde meningene sine for seg selv!!
Januars lykkeliten Skrevet 25. juni 2013 #7 Skrevet 25. juni 2013 Som nybakt mor elsket jeg jo disse diskusjonene. Amming, hva slags bleier, skyllemiddel, vogn eller bæresjal. Har sett på velmenende råd som velmenende råd. Nysgjerrighet som nysgjerrighet, men likevel et engasjement for meg og mitt. Hvordan skal jeg utvikle min horisont om jeg hverken kan lese eller snakke med andre med andre meninger ? De som er ute etter å gi andre dårlig følelse for sine valg, de har jeg valgt å se på som usikre...
Blafrende Hengejur♥♂08♂13? Skrevet 26. juni 2013 #8 Skrevet 26. juni 2013 AMEN!!! Med førstemann ammet jeg fullt i 2-3 mnd, så var jeg driiitlei lite søvn, ungehyl og stress! Flaska kom frem, og det var drømmen. Men sammen med flaska kom blikkene, meningene og synsingen -.- Men, snill og grei som jeg er, nikket og smilte jeg mens jeg hørte på galskapen... Hadde mest lyst til å kaste noe etter vedkommende og be de dra til gokk! Har alltid ment at det viktigste er at ungen får mat, og hvordan kunne ikke brydd meg mindre! Jeg skal prøve med ert og, men MME skal være i hus i tilfelle, for jeg skal aldeles ikke gå på bristepunktet for å amme når jeg kan slappe av og flaske istedet!
Dajm Skrevet 13. august 2013 #9 Skrevet 13. august 2013 Vell, jeg er en av ammehysterikerne og kan bare ikke for alt i verden forstå at det skal koste mor så mye og ofre kun noen månder av ett helt liv, for å gi barnet den aller beste forutsetningen det kan få her i livet... :-) MME kommer aldri til å bli like bra som MM, men jeg har full forståelse for de som er syke osv. Men ikke de som kutter ut amminga for de de blir så slitne og ikke er villige til å prøve å gjøre det beste ut av det for barnet sitt. De som prioriterer kun seg selv... For om mor har det bra så har barnet det bra argumentasjonen.. 6 månders amming mer enn halverer sjangsen for å få en hel del sykdommer og allergier!! Men vi skal ikke glemme MME forkjemperne, de som mener flaskemating løser ALLE problemer... Det er ikke bare ammpress ute og gå, det er også MME press. Men som det blir sagt over her, man velger jo ehlt klart selv hva man vil høre og lese om :-) Forøvrig så forstår jeg trådstarter godt, for det er mange råd og meninger og forholde seg til. Men anbefaler ammehjelpen.no for alle. (der står det også om delamming ;-) )
L'attente Skrevet 17. august 2013 #10 Skrevet 17. august 2013 Jeg satt inne på denne siden for syv år siden og fikk prentet inn i hodet at hvis ikke man ammet så var man en dårlig mor. Så skjedde det uheldige at jeg mistet melken etter to uker fordi kroppen min stresset for mye med sykehusbakterien. Jeg var så deprimert, og følte meg som verdens verste mor! Sykepleierne beroliget meg med at det finnes så mange barn der ute som får erstatning og de er friske og fine. Noen ganger går det litt over stokk og stein i slike forum, og ikke minst ute i det sosiale dagliglivet at man føler seg nesten konkurranseinnstilt. Aldri har det blitt bakt så mye brød, og vasket så mye hus som etter facebook kom!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå