Gå til innhold

Føler meg som en elendig mor.


Anbefalte innlegg

I natt, da smukken datt ut for 1000ende gang, ble jeg sint på babyen min...

 

Jenta mi er 7uker i dag. Hun har fått flaske fra fødselen av. Skulle ønske jeg hadde kunnet amme, men det lå ikke i kortene denne gangen heller.

Jenta mi strever med luft og jeg har prøvd det meste. Vi går til bahandling hos kiropraktor og har også vært til soneterapaut.

Hun får fenikkelte i hver flaske. Og hun har i det siste fått minifom ved hver måltid. Rapene har kommet lettere og raskere.

Hs syntes hun skulle ha avføring hver dag. Jenta mi har avføring hver 2. dag sånn ca. Den er ikke hard. Men hun syntes det ville være bedre om hun hadde avføring hver dag.

I det siste har snuppa vært en del urolig på kvelden. Så jeg tenkte at ok. Vi følger hs råd å gir maltekstrakt i hver flaske. Det ble ikke bra. Hun ble langt uroligere, vanskeligere for å rape og det kom heller ikke noe hyppigere avføring. (jeg prøvde i to døgn) Tok henne av malten så kom luften lettere igjen, men hun er stadig urolig.

Hun sover ikke noe særlig på dagne med mindre jeg triller, kjører bil eller hun får sove på brystet. Jeg strever med å få henne til å sovne på kvelden. Noen som har gode tips/råd?

 

Jeg har også prøvd ulike mme. Ser mange liker Hipp. Den ga hyppigere avføring, men det kom også mye gulp med den. (prøvde et døgn)

Det siste jeg startet med nå er udos choice. Dette skal hun vistnok få flytende rett i munn en gang for dag. Prøver dette istede for minifom.

 

Jeg føler jeg går meg vill i en jungel av mme, ting å putte i flaske og bleier. Jeg koser meg ikke. Hvor er mine rosa skyer?

Jeg har ei jente på 3år også, så jeg vet ting blir bedre. Men jeg hadde håpet ting ville gå litt mer på skinner denne gang...

Sist gang var jeg på grensen til svangerskapsdepresjon og ble behandlet for angst på distrikssykiatrisk. Denne gang skulle jeg kose meg. Ting skulle bli så bra denne gang. Istede baler jeg febrilsk med alt!

 

Man skal ikke bli sint på en baby! Jeg vet bedre. Jeg føler meg som en elendig mor.

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144025989-f%C3%B8ler-meg-som-en-elendig-mor/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff stakkars deg. :( Jeg gjorde akkurat det samme som deg da gutten min var så liten, prøvde febrilsk alle mulig råd og søkte etter flere da de ikke fungerte. Og det hendte jeg ble sint jeg også...

 

Jeg vet ikke om dette er det "riktige" svaret, men det jeg skulle ønske jeg hadde gjort når jeg tenker tilbake er å bare akseptere at det er sånn en periode, og ikke stresse så mye med det. Selvfølgelig blir det slitsomt uansett med en baby som er plaget og misfornøyd og ikke sover, men det hjalp jo ikke at jeg i tillegg plaget meg selv med masse tanker om hvorfor og hva kan jeg gjøre og hva gjør jeg feil osv...

 

Han sov også kun når jeg trillet han ute, så jeg fikk jo aldri noen pause. Men plutselig ved ca 4 mnd så fortsatte han å sove selv om vogna stoppet. Jeg ammet han i søvn om kvelden frem til han fylte 1 år, fordi han hadde så problemer med å sove. Men nå er han 19 mnd og sovner fort og greit i sengen sin, så ja, det går jo som regel over.

 

(Men det føles jo som en evighet når man er midt oppi det likevel...)

 

Lykke til, håper det blir lettere snart!

Huff stakkars deg. :( Jeg gjorde akkurat det samme som deg da gutten min var så liten, prøvde febrilsk alle mulig råd og søkte etter flere da de ikke fungerte. Og det hendte jeg ble sint jeg også...

 

Jeg vet ikke om dette er det "riktige" svaret, men det jeg skulle ønske jeg hadde gjort når jeg tenker tilbake er å bare akseptere at det er sånn en periode, og ikke stresse så mye med det. Selvfølgelig blir det slitsomt uansett med en baby som er plaget og misfornøyd og ikke sover, men det hjalp jo ikke at jeg i tillegg plaget meg selv med masse tanker om hvorfor og hva kan jeg gjøre og hva gjør jeg feil osv...

 

Han sov også kun når jeg trillet han ute, så jeg fikk jo aldri noen pause. Men plutselig ved ca 4 mnd så fortsatte han å sove selv om vogna stoppet. Jeg ammet han i søvn om kvelden frem til han fylte 1 år, fordi han hadde så problemer med å sove. Men nå er han 19 mnd og sovner fort og greit i sengen sin, så ja, det går jo som regel over.

 

(Men det føles jo som en evighet når man er midt oppi det likevel...)

 

Lykke til, håper det blir lettere snart!

Takk for trøstende ord.

Jeg synes det er forferdelig fælt å gå å vente på at hun skal bli større. Vil jo så gjerne kose meg med tiden vi er i nå!

Jeg vet det, sånn tenkte jeg også... Vi tok skrekken og skal ikke ha flere (flere grunner også da), men jeg synes det er litt sårt at jeg ikke skal få en ny sjanse til å kose meg med baby. Men det trenger jo tydeligvis ikke å bli bedre andre gangen.

 

Men du verden så godt det var da plagene gikk over og han begynte å sove og endelig var blid og pludret litt i løpet av dagen. ;)

Jeg vet det, sånn tenkte jeg også... Vi tok skrekken og skal ikke ha flere (flere grunner også da), men jeg synes det er litt sårt at jeg ikke skal få en ny sjanse til å kose meg med baby. Men det trenger jo tydeligvis ikke å bli bedre andre gangen.

 

Men du verden så godt det var da plagene gikk over og han begynte å sove og endelig var blid og pludret litt i løpet av dagen. ;)

Vi skal heller ikke ha flere. Det var bestemt før denne snuppa ble født. Derfor synes jeg det er ekstra sårt at jeg går å venter på at hun skal bli større...

Annonse

hvilken flaske bruker du?

Vil virkelig anbefale dr.Brown's, kjempe fin imot luftplager :)

 

Eller så anbefaler jeg deg å ta deg ett 15min, der det er kun DU.. (dusj, bad, lese bok...Ol) så du får hente deg inn litt :)

Jeg har Dr.Brown flasker, men synes ikke de fungerer så godt.

Bruker medela. Samme type som de bruker på sykehuset her.

15min avbrekk høres deilig ut det, men jeg har veldig vanskelig for å slappe av/koble ut.

Hodet mitt kretser stadig rundt hva jeg kan gjøre for å gjøre ting bedre for jenta mi.

hvilken flaske bruker du?

Vil virkelig anbefale dr.Brown's, kjempe fin imot luftplager :)

 

Eller så anbefaler jeg deg å ta deg ett 15min, der det er kun DU.. (dusj, bad, lese bok...Ol) så du får hente deg inn litt :)

Jeg har Dr.Brown flasker, men synes ikke de fungerer så godt.

Bruker medela. Samme type som de bruker på sykehuset her.

15min avbrekk høres deilig ut det, men jeg har veldig vanskelig for å slappe av/koble ut.

Hodet mitt kretser stadig rundt hva jeg kan gjøre for å gjøre ting bedre for jenta mi.

 

skjønner deg veldig godt, husker den tiden såå godt selv.. huff :)

men, det er veldig nødvendig så du ikke skal gå på veggen.. skulle ønske at noen KREVDE at jeg skulle ta ett avbrekk irundt den tiden, for jeg holdt virkelig på å gå på veggen :P

hvilken flaske bruker du?

Vil virkelig anbefale dr.Brown's, kjempe fin imot luftplager :)

 

Eller så anbefaler jeg deg å ta deg ett 15min, der det er kun DU.. (dusj, bad, lese bok...Ol) så du får hente deg inn litt :)

Jeg har Dr.Brown flasker, men synes ikke de fungerer så godt.

Bruker medela. Samme type som de bruker på sykehuset her.

15min avbrekk høres deilig ut det, men jeg har veldig vanskelig for å slappe av/koble ut.

Hodet mitt kretser stadig rundt hva jeg kan gjøre for å gjøre ting bedre for jenta mi.

 

skjønner deg veldig godt, husker den tiden såå godt selv.. huff :)

men, det er veldig nødvendig så du ikke skal gå på veggen.. skulle ønske at noen KREVDE at jeg skulle ta ett avbrekk irundt den tiden, for jeg holdt virkelig på å gå på veggen :P

Jeg møtte veggen sist gang...

Endte med samtaler til psykolog for angst.

Jeg har ikke råd(ikke økonomisk) til å ende der igjen. 3åringen min spurte på vei hjem fra barnehagen i dag: mamma, hvorfor gråt du før en dag?

Kjente tårene komme igjen da...

Jeg lurer på hvor i helvete den forestillingen om de rosa skyene i barseltiden kommer fra? Å få en ny baby er tøft, uansett om det er nummer en eller fire tror nå jeg.

 

Mitt råd: snakk med noen - moren din, mannen din, venninner. Ikke lat som ting er bare rosa. Da jeg fikk nr.2 la jeg ikke skjul på at jeg synes det er kjipt å være hjemme med nyfødt. Ingen facebookstatuser ala "koser meg hjemme med det nye lille nurket" før jeg faktisk koste meg, og det var ikke før etter to mnd!

 

Håper det løsner snart! 3 mnd er jo ofte et vendepunkt, og det er jo ikke såå mange ukene til!

Hei!Høres veldig slitsomt ut. Har du noe Bæresjal? Tror det kan hjelpe de veldig så du får armene fri hvertfall og ikke blir så sliten av bæring :-) vi vår helsesøster er mildt sagt dårlig - fått mye rare tips derfra. Min har avføring med noen dager mellomrom nå (2 mnd), men jeg ammer. Prøv å få noe avlastning så du får sove litt :-)

Annonse

Støtter di svarene over her. Det er ett fantasi eventyr om at alt er så fint og flott samme dag du kommer hjem med ny baby, uansett om det er første eller siste, ingen babyer er like. Og hvorfor er det sånn at vi kvinner går med ett så stort press om å lykkes med alt og i alt. Di første 3 mnd med baby er kaos, og en glemmer helt seg selv og egne behov. Gutten min er 7 mnd og nå kan jeg ærlig si at jeg koser meg. Ting tar tid, jeg har dessverre lite nye råd og komme med, men tror du skal gjøre som Hannah sier, bare ta dag for dag og aksepter at livet er litt stress nå, det vil gå seg til:)

Hei.

 

Ale blir nok sint og lei innimellom, spesiellt de som har urolige babyer. Jeg hadde en liten kar som din, som var urolig ville ike sove, strevde med luft og avføring osv. Han sov rundt to lurer på rundt 20 min hver dag, pluss var våken 10-20 ganger hver natt. Jeg startet med collet mme og da ble han mye bedre i magen og roet seg, så er verdt å prøve hvis du ikke har prøvd den. Han ble ikke så mye bedre med sovingen, men han ble blidere og myyyyye mer fornøyd når magen kom i orden. Til slutt gav jeg opp sovingen og tenkte at vi heller får kose oss så best vi kan når han er så mye våken. Nå er han to mnd og sover en time to ganger for dagen, så det går seg til!!

 

Lykke til og søk hjelp hvis det ikke går bedre, og kanskje blir lille baby bedre i magen med collet :)

Ville bare si at her er det likt som hos deg. Baby på 7 uker med mye gråt og uro. Dette er nr 3 for meg. Første hadde kolikk og de første mnd var et sant mareritt. Nr 2 var plaget med luft, men sov i hvert fall godt. Nr 3 ligner mest på nr 1 og det er mye gråt her... De første 2 ukene var som en drøm og jeg tenkte at endelig får jeg den rosa drømme-baby-tiden. Men neida, på 2 ukers dagen begynte det! Luft, gråt og allmenn uro. Ingenting var kos lenger. Minimalt med tid til de to andre også. Omgivelsene begynte å mase om at vi skulle prøve kiropraktor, manuellterapeut, fotsoneterapi, healing etc etc etc. Jeg er selvfølgelig skuffet over at det ikke ble som jeg hadde ønsket, men det er som flere over sier: de første mnd er kaos for svært mange (eller de aller fleste ?!)! Klarer man å slå seg til ro med det, blir det faktisk lettere. Vi har bestemt oss for å ikke bruke penger på alternativ behandling for mest sannsynlig går det jo over om noen uker. For meg er det også ekstra stressende å være sammen med andre når hun gråter, så vi skjermer oss hjemme. Tiden til farting kommer tids nok uansett. Tipset om 15 min egentid er veldig godt! Jeg tar meg litt tid hver dag til å gå på do og dusje:) Med låst dør og høy musikk! Og den tiden er gull verdt for meg. Lykke til, det blir snart bedre:)

var en morgen mi skreik å skreik (evt opp til flere morgener på den tiden :P) + att katta masa noe fryktelig..

Endte opp med katta under ene hånden og jenta under den andre.. kasta ut katta, sto å kjika på jenta, rista på hode og hadde igjen døra.. joda, følte meg som en dårlig mor etterpå, men fyy jeg var frustrert.. vil tro alle har ett svakt øyeblikk, hvis ikke har de en "drømmebaby".. :)

snakk om dine følelser til den du føler er mest nær deg, håper det går seg til hos deg etterkvart :)

Hei.Skjønner at det er slitsomt.Har vært igjennom litt av hvert her med 3 barn.Syns du får mange gode råd her.De 3 første mnd er slitsomme og ting blir nok litt bedre for dere etterhvert som ukene går.Hold ut og prøv å se lyset i tunnelen.Det kjempetøft når det står på som verst , tiden er det som hjelper .Vi brukte minifom, dr brown flasker og bar henne masse da nr 2 hadde mye vondt i magen.Det vinduet litt ihvertfall

Tusen takk for alle oppløftende ord.

Jeg prøver jo å tenke at det blir bedre, det vet jeg jo. Men jeg har dårlig samvittighet for å tenke det.

Kolleger, naboer etc spør: Ååååå går hjem å koser deg du nå da.

Ja, særlig tenker jeg. Jeg venter på at tiden skal gå og ting skal bli bedre.

Hvorfor spør de slik hvis det ikke er slik for de fleste?

Jeg vil bare ta med meg snuppa ut, vise henne for verden uten å tenke på om hun får mageknipe og hvor mange ml jeg får i henne. Hun er nemlig av det småspiste slaget. Jeg tror det kommer av at hun har elendig sugetak på flasken da hun er blitt presset i mat fra fødselen. Så det er jo også en ting jeg skal "plages" med. 45min på 95ml!

Pesimisten i meg sier at kanskje det ikke blir bedre når vi nærmer oss 3mnd...

Vet du, jeg har også til tider blitt sint på min baby i perioder hvor det har blitt svært lite søvn på meg. Jeg har dårlig samvittighet for det, men så pratet jeg med noen andre venninner med barn, og de sa at de også hadde blitt sinte noen ganger. Så det er heelt normalt! :) Mine første 3 mnd var også et (er det lovt å si) helvete. eller det er kanskje å overdrive, men det var hyling hver dag, mange timer i døgnet uten at noe hjalp. Da var 15 min i dusjen/på badet uvurderlig! Dusjingen er nå blitt hellig for meg. Da er det bare meg og ingen andre som står i fokus! Så det er absolutt å anbefale. Dessuten vil jeg også råde deg til å fortelle til folk at alt ikke bare er "fryd og gammen". Jeg var ærlig når folk spurte hvordan det gikk, jeg sa at "det er slitsomt, han sover ikke mye og gråter en del". Jeg gadd bare ikke lyve om hvordan det var. Jeg opplevde også at når jeg var ærlig med folk som spurte, så var det flere som "innrømmet" at deres barseltid heller ikke hadde vært en dans på roser :)

 

Nå er han forresten blitt 6 mnd, og ting er mye bedre. Men nå er det de hersens tennene som plager han. Huff! :)

Vet du, jeg har også til tider blitt sint på min baby i perioder hvor det har blitt svært lite søvn på meg. Jeg har dårlig samvittighet for det, men så pratet jeg med noen andre venninner med barn, og de sa at de også hadde blitt sinte noen ganger. Så det er heelt normalt! :) Mine første 3 mnd var også et (er det lovt å si) helvete. eller det er kanskje å overdrive, men det var hyling hver dag, mange timer i døgnet uten at noe hjalp. Da var 15 min i dusjen/på badet uvurderlig! Dusjingen er nå blitt hellig for meg. Da er det bare meg og ingen andre som står i fokus! Så det er absolutt å anbefale. Dessuten vil jeg også råde deg til å fortelle til folk at alt ikke bare er "fryd og gammen". Jeg var ærlig når folk spurte hvordan det gikk, jeg sa at "det er slitsomt, han sover ikke mye og gråter en del". Jeg gadd bare ikke lyve om hvordan det var. Jeg opplevde også at når jeg var ærlig med folk som spurte, så var det flere som "innrømmet" at deres barseltid heller ikke hadde vært en dans på roser :)

 

Nå er han forresten blitt 6 mnd, og ting er mye bedre. Men nå er det de hersens tennene som plager han. Huff! :)

Takk for oppmuntringen.

Jeg er ærlig når folk spør, men jeg føler de blir skuffa. Mulig det er mest meg selv som blir skuffa over at jeg ikke får ting til å fungere....

Jeg føler at når jeg omsider aksepterer at jenta strever med luft, så kommer det et annet "problem". Hva om det ikke gir seg etter 3mnd!?!?!

Ja, jeg er pesimist.

Jenta mi spiser dårlig og suger dårlig og jeg presser på. Hun suger inn nedre leppe og jeg piller og prøver å få den ut. Hun blir drit sur og hyler og kaver og vil i allefall ikke spise mer og jeg presser på. Også kommer den dårlige savittigheten når panikken over å ikke nådd mine krav for antall ml er roet seg. Og slik går dagene.

Jeg våkner med en følelse over å være fanget i filmen "en ny dag truer".

Huff! jeg føler med deg! Det er så stressende det med mat og tanken på om de får i seg nok mat. Min gutt ble født stor, nesten fire kg! Nå på 6 mnds kontrollen veide han ikke mer enn 7,2 kg. Det er ikke så mye vektoppgang på 6 mnd. Men han følger kurven sin (den han "landet" på etter lite vektoppgang etter fødsel). HS sier jeg ikke skal stresse med det. men frem til han var 3,5 mnd var jeg og veide han minst 1 gang i uken på helsestasjonen, ikke fordi Hs tok meg inn til kontroll, men fordi jeg bare MÅTTE for min egen del. Nå stresser jeg ikke med det lenger, han utvikler seg fint og er tidlig ute motorisk sett. Så han får bare være en liten gutt tenker jeg :) Kanskje du skulle sette mindre krav til deg og babyen din? Særlig til deg selv? JEg vet ikke. Men det virker voldsomt stressende å hele tiden tenke på hvor mye ml babyen får i seg.. :)

Jeg syns det hjelper å snakke med helsesøster. De vet hvor tungt det er etter fødsel, hormonell og sliten. Hun gav meg gode råd, men nesten viktigere var det at hun trøstet meg med at det er helt normalt det vi føler. Vi vil jo alle det aller beste for våre små :) Jeg har ikke hatt noen store "problemer" i barsel tiden, men har grått mine tårer alikevel. Jeg skammer meg ikke av den grunn. Tror det er viktig å være ærlig, hvis en skjuler følelsene å later som om alt er perfekt får en igjen for det før eller senere.

 

Få mannen til å steppe opp (hvis du er gift..) her i huset tar han seg av de store barna, handling og matlaging omdagen. Jeg har lagt bort klokka mi og har fokus på ro og trygghet for min lille.Tror de blir stresset av at mor stresser. Det er sikkert hardt for magen å stadig prøve nye mme og flasker, med medisiner og malt. Velg en type og hold på den. Det har vært snakk om dette før her på forumet, og nesten alle syns de første 3 mnd var tøffe. Felles skjebne, felles trøst ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...