Når man ikke har lyst på besøk..

[Gjest overlord]

Når venner ringer og spør om det passer at de kommer på besøk, og man har mest lyst til å sture for seg selv med en god bok eller meningsløse nett-aktiviteter. Hva sier man da?

 

Jeg treffer folk fra kl. 07.00-20.30 hver dag, og treffer folk på kveldstid iallefall tre kvelder i uka (+ mannen nesten hver bidige dag, godt vi har to stuer). Burde ikke alle da forstå at jeg er forsynt?

 

Husker tiden før jeg fikk barn, da jeg ble suicidal av å være alene en kveld. Nå blir jeg mer suicidal av å ikke få alene-tida mi..

 

(Jada, jada, jeg burde være takknemlig over at noen i det hele tatt har lyst til å leke med meg..)

[Gjøkeredet③]

Haha.. Godt det ikke bare er meg

Jeg trenger virkelig alene tiden min.

[geitemarken]

Jeg bruker å si at jeg er sliten og ikke er så sosial for tiden. Så avtaler jeg gjerne en annen dag og tar et oppsamlings heat med flere samtidig. Jeg MÅ være litt alene og bare slappe av i blant.

[Gjest overlord]

Jeg bruker å si at jeg er sliten og ikke er så sosial for tiden. Så avtaler jeg gjerne en annen dag og tar et oppsamlings heat med flere samtidig. Jeg MÅ være litt alene og bare slappe av i blant.

 

Jeg kjører også oppsamlingsheat, men så er problemet at ikke alle kjenner hverandre eller passer ihop. Det er de som vil ha meg på tomannshånd jeg sliter mest med, det er for lite effektivt :/

[Anonym bruker]

Da sier jeg at jeg har planer (trenger ikke si at planen er å ligge på sofaen;p)

 

Anonym poster: 25884c0ae3cab469ff18d3de15f83393

[Anonym bruker]

Sier det rett ut, at jeg er så sliten og bare vil lese den nye romanen min. Og legger selvsag til at jeg gjerne vil møtes enn annen dag, passer det på lørdag? Da har jeg tid til å være forberedt, ordne huset osv.

Rett og slett det jeg ønsker at folk skal gjøre mot meg, være ærlig i stedet for å ta i mot et halvhjertet besøk.

 

Anonym poster: cad64f104a98c4d6f8f7d276b2582a62

[*Miss Flua*]

Jeg sier at jeg er sliten, og om vi ikke kan treffes en annen dag. Jeg får full forståelse for det. Også hender det jo også at de sier det samme tilbake

[Anonym bruker]

Når venner ringer og spør om det passer at de kommer på besøk, og man har mest lyst til å sture for seg selv med en god bok eller meningsløse nett-aktiviteter. Hva sier man da?

 

Jeg treffer folk fra kl. 07.00-20.30 hver dag, og treffer folk på kveldstid iallefall tre kvelder i uka (+ mannen nesten hver bidige dag, godt vi har to stuer). Burde ikke alle da forstå at jeg er forsynt?

 

Husker tiden før jeg fikk barn, da jeg ble suicidal av å være alene en kveld. Nå blir jeg mer suicidal av å ikke få alene-tida mi..

 

(Jada, jada, jeg burde være takknemlig over at noen i det hele tatt har lyst til å leke med meg..)

 

Da sier man at det passer ikke, så det får vi ta en annen dag.

 

Nei, alle burde ikke forstå at du er forsynt, for man har så forskjellige sosiale behov. Noen dør om de er alene ti minutter, andre synes at å møte andre mennesker utenfor jobben to ganger på en uke er en kjempeslitsom oversosial uke. Så ikke gå ut i fra at alle burde forstå at du ikke orker besøk. Hvis du sier at det ikke passer, eller at du er sliten og bare vil hvile med en bok (men trenger man egentlig å utbrodere mer enn "det passer ikke"?) så bør de selvsagt ha forståelse for det.

 

Det er IKKE uhøflig å ikke ønske mennesker rundt seg 24/7, men det er ikke nødvendigvis uhøflig å ikke skjønne at andre trenger alenetid heller, hvis de ikke sier i fra.

 

Anonym poster: 976ab8ead4b7725c0ba46e6b347fed91

[Anonym bruker]

Da må du enten si det som det er, at du er sliten og har tenkt å bare slappe av foran tven den dagen, eller så må du være litt mer diffus å si at dessverre har du en del du skal ha gjort, så det passer litt dårlig med besøk den dagen. Det å ligge på sofaen og se på tv er jo også en del å få gjort

 

Anonym poster: 1f5803934e83c04edd31643deb1f4a92

[Gjest yrild]

Når venner ringer og spør om det passer at de kommer på besøk, og man har mest lyst til å sture for seg selv med en god bok eller meningsløse nett-aktiviteter. Hva sier man da?

 

Jeg treffer folk fra kl. 07.00-20.30 hver dag, og treffer folk på kveldstid iallefall tre kvelder i uka (+ mannen nesten hver bidige dag, godt vi har to stuer). Burde ikke alle da forstå at jeg er forsynt?

 

Husker tiden før jeg fikk barn, da jeg ble suicidal av å være alene en kveld. Nå blir jeg mer suicidal av å ikke få alene-tida mi..

 

(Jada, jada, jeg burde være takknemlig over at noen i det hele tatt har lyst til å leke med meg..)

 

Ta en hvit løgn: "jeg må faktisk forberede noe til jobb i morgen", men kan vi ikke treffes... og så foreslå en annen gang.

 

 

Alenetid er sååååå deilig :-) (min manns første norske ord...alenetid! he he)

[Iiiiik]

Jeg synes at ærlighet ofte er det beste! Som småbarnsforeldre er man ofte mett av sosial kontakt etter leggetid og det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i. Jeg har i hvert fall snakket med mine venner om at det nå er noen lavprofilår på sosial kontakt, men at de vennskapene som er verdt noe tåler det. "Beklager, jeg er så sliten for tiden at jeg orker veldig lite mer enn det jeg absolutt må. Har tenkt å komme ut av familieboblen om et par år altså". Vi inviterer gjerne familier som har unger på samme alder som en eller flere av våre på middag i helgene eller vi avtaler å møtes i akebakken, ute i skiløypa osv. Det er den formen for sosial kontakt som funker best - da kan familien også være med og alle er glade. Som regel

 

Og så tvinger jeg meg til å krype ut av sofaen enkelte ganger selv om jeg egentlig ikke vil, fordi jeg vet at det faktisk gir energi etterpå.

[Anonym bruker]

Det må være lov til å si at det ikke passer...

 

Anonym poster: 45ba20d943aabacc1a843ece20aa8f90

[Gjest FinogFjong]

Du er for populær. Bli litt eklere så slipper du så mange sosiale forpliktelser.

[Gjest Siklerotte]

Jeg tar faktisk ikke telefonen med mindre jeg har overskudd eller en god unnskyldning på lur. Er nok derfor kjent som litt vanskelig å få tak i. Mitt største mareritt er at jeg har en tidligere barndomsvenninne som nabo, og noen ganger møter jeg henne utenfor. Da er hun alltid klar for å ha det litt morsomt med meg... Hun er av typen hvor unnskyldninger som: "jeg tenkte å lage middag" ikke funker fordi hun da bare kan være med og se på. Et mareritt. Ellers kjenner folk meg så godt at de vet at det er nytteløst å finne på noe spontant med meg, og det er egentlig ganske deilig. Er helt greit å si nei.

[Gjest overlord]

Pleier å la være å ta telefonen jeg også, men da kommer det sms. Og passer det ikke i kveld, så spør enkelte "hvilken dag passer det da?". Jeg har lyst til å si "ikke ring meg, jeg ringer deg".

 

Godt å høre at vi er flere som får overdose av sosial kontakt.

[Light of my life]

Jeg er også blandt de som ikke svarer på telefonen, ei heller svarer på callingen (bor i blokk) om noen ringer på uten avtale. Noen dager har jeg rett og slett ikke kapasitet til å være sosial.

[nagini]

Pleier å la være å ta telefonen jeg også, men da kommer det sms. Og passer det ikke i kveld, så spør enkelte "hvilken dag passer det da?". Jeg har lyst til å si "ikke ring meg, jeg ringer deg".

 

Godt å høre at vi er flere som får overdose av sosial kontakt.

 

Da svarer du "har ikke helt oversikten over det nå, jeg ringer deg"

[SmallTalk]

Jeg forstår deg, har det veldig likt! Har mange venner uten barn og de har ikke helt forståelse for begrep alenetid... Kjenner jeg føler meg helt sosialt voldtatt noen ganger... Også føler jeg meg også ganske kjip fordi jeg ofte avviser spm om å treffes... Også har man jo de som bare uanmeldt kommer innom "en liten tur" på kveldstid. Jeg er veldig glad i vennene mine altså, ville ikke vært foruten. Men noen ganger er det bare litt too much!!

[Anonym bruker]

Jeg og mine venner er ærlige med hverandre. Vi sier rett ut at vi ikke "gidder" om vi er slitne. Det går begge veier, så ingen blir skuffet - da tar vi det heller en dag begge/ alle orker

 

Anonym poster: 1d57d01a7cdbd44db327bb908fb95e8b

[Heihånåerdetjuligjen]

Når venner ringer og spør om det passer at de kommer på besøk, og man har mest lyst til å sture for seg selv med en god bok eller meningsløse nett-aktiviteter. Hva sier man da?

 

Jeg treffer folk fra kl. 07.00-20.30 hver dag, og treffer folk på kveldstid iallefall tre kvelder i uka (+ mannen nesten hver bidige dag, godt vi har to stuer). Burde ikke alle da forstå at jeg er forsynt?

 

Husker tiden før jeg fikk barn, da jeg ble suicidal av å være alene en kveld. Nå blir jeg mer suicidal av å ikke få alene-tida mi..

 

(Jada, jada, jeg burde være takknemlig over at noen i det hele tatt har lyst til å leke med meg..)

 

Alenetid er hellig - og viktig! Ikke ofte venninner ringer eller tekster for å komme på besøk. Men jeg treffer stort sett de jeg omgås gjennom foreninger ca et par ganger i måneden. Og så treffer man folk på trening og andre aktiviteter.

 

Jeg skjønner ikke hvordan folk kan få tid til å gå på besøk til hverandre jeg. Selvfølgelig er det en prioriteringssak, men når man jobber fullt, så er det jo ikke mye tid til overs for å renne ned dørene hos folk.

 

Hadde ei som pleide å ringe et par ganger i uka, og skulle gjerne snakke et par timer. Det orka jeg rett og slett ikke. Men hun var hjemmeværende, og hadde nok av overskudd tydeligvis. Jeg gidder ikke snakke så lenge i telefonen, etter å ha vært sosial på jobb ol hele dagen. Orker det bare ikke. Det må være lov å melde seg litt ut av og til.

[Anonym bruker]

Når venner ringer og spør om det passer at de kommer på besøk, og man har mest lyst til å sture for seg selv med en god bok eller meningsløse nett-aktiviteter. Hva sier man da?

 

Jeg treffer folk fra kl. 07.00-20.30 hver dag, og treffer folk på kveldstid iallefall tre kvelder i uka (+ mannen nesten hver bidige dag, godt vi har to stuer). Burde ikke alle da forstå at jeg er forsynt?

 

Husker tiden før jeg fikk barn, da jeg ble suicidal av å være alene en kveld. Nå blir jeg mer suicidal av å ikke få alene-tida mi..

 

(Jada, jada, jeg burde være takknemlig over at noen i det hele tatt har lyst til å leke med meg..)

 

Er du med venner 3 kvelder i uka overlord, eller er det i andre sammenhenger?

 

Anonym poster: cd0650d81bbff104665a65d4e0b3026d

[Gjest overlord]

Når venner ringer og spør om det passer at de kommer på besøk, og man har mest lyst til å sture for seg selv med en god bok eller meningsløse nett-aktiviteter. Hva sier man da?

 

Jeg treffer folk fra kl. 07.00-20.30 hver dag, og treffer folk på kveldstid iallefall tre kvelder i uka (+ mannen nesten hver bidige dag, godt vi har to stuer). Burde ikke alle da forstå at jeg er forsynt?

 

Husker tiden før jeg fikk barn, da jeg ble suicidal av å være alene en kveld. Nå blir jeg mer suicidal av å ikke få alene-tida mi..

 

(Jada, jada, jeg burde være takknemlig over at noen i det hele tatt har lyst til å leke med meg..)

 

Er du med venner 3 kvelder i uka overlord, eller er det i andre sammenhenger?

 

Anonym poster: cd0650d81bbff104665a65d4e0b3026d

 

Både og.

[Mrs Smith]

Bli god på hvite løgner ;-)

[Gjest overlord]

Nå sendte jeg nettopp en sms til besøket jeg klarte å utsette fra igår til i dag, men som jeg kjente jeg ikke orket i kveld heller. Den lød som følger:

"Er sliten og sur og orker ikke omgås noen i kveld. Egentlig foretrekker jeg besøk mens ungene er våkne, for når de er i seng syns jeg det er godt å bare være alene. Dersom du vil ta en tur i morgen kan jeg by på middag og en kopp kaffe kl.17.00".

 

Vet jo at vedkommende (som bor alene) er ferdig på jobb kl. 16.00, trener, spiser, leser aviser, sover middag, for så å ha lyst til å leke med meg når klokken bikker 20.00 og ungene mine er i seng.

 

Til sammenligning er jeg hjemme ca. kl. 16.00 etter å ha hentet to unger. Lager middag, gjør lekser, er på diverse aktiviteter med ungene eller på besøk hos venner med barn, rydder hus, vasker klær, forbereder morgendagen, bader unger, leser og synger til krampa tar meg- for så å endelig ha tre små timer for meg selv før jeg legger meg.