Erfaringer ved 21mnd alder....?

[Supersnusken]

Stønn....har skrevet frustrerte meldinger her før, her kommer enda en!

Snuppa blir straks 21mnd, og er ganske så umulig å holde styr på...Dette er min første og jeg kjenner ikke så mange andre med barn i samme alder, så lurer vel mest på om alle har det slik vi har det eller ikke..

 

Føler hun allerede er i trassalderen, som jeg leser er ca ved 2 år? Hun er ikke så sterk språklig, dvs hun forstår mye men sier ikke så mye selv. Hun svarer nesten alltid nei på alt jeg foreslår av mat og leking. De få gangene hun sier ja, og jeg lager den maten eller hva det nå er, så vil hun ikke ha det når det er ferdig. Det er så lite hun spiser, så har fått råd om å la henne velge selv hva hun skal spise, men det fungerer altså dårlig. Virker som hun kjeder seg når hun er hjemme med meg, men vil ikke ut, ikke i barnehagen, ikke på besøk. Prøver å finne på masse gøy, men lite ser ut til å fenge henne. Hun har sluttet å bade, hylgråter bare jeg tapper i vann. Dusj og vaske med klut er også helt krise. Bleieskift, likedan. På- og avkledning, alltid feil... Prøvd ulike strategier; streng, blid, belønning osv, men ikke noe som ser ut til å funke.. Ser ut som om alle andre er så veloppdragne, men vet jo at trass og slikt er vanlig altså. Hun virker bare så lite fornøyd, det er det som plager meg. Gjør jo alt for henne, og vil bare at hun skal ha det bra! Prøver å la være å skulle underholde henne hele tiden, vil jo at hun skal kunne leke på egenhånd også. Sukk...dette ble langt, vet ikke om jeg egentlig har klart å formidle hva som er problemet, men det hjalp da i alle fall å skrive det det..puh!

 

(Men hun er verdens beste jente likevel altså! )

Endret 4. mars 2013 av Supersnusken

[min<3]

Jeg tror mye kommer til å løsne så fort hun kan prate mer. Hun er sikkert kjempe frustrert fordi dere ''aldri'' skjønner hva hun mener.

Ikke akkurat noen gode råd da men ;-)

[Supersnusken]

He,he, jeg håper jo også det! Var mer mer ment som en utblåsning, hadde overrasket meg om noen hadde "fasiten"... Er vel en fase, kortvarig håper jeg!

[Studentmamma88]

Min hadde også det samme for to måneder siden, da var hun 20 mnd, utrolig slitomt!

Men ikke gi henne valg, en på 21 mnd er ikke i stand til å ta avgjørelser og barnet bli usikker og dermed vil du få "nei" til svar så lenge du spør. Du må sette rammene, det gir barnet trygghet. Lag den maten du mener er riktig, ikke si "har du lyst å spise?" eller "hva har du lyst å spise", si heller "nå skal vi spise". Ikke si "skal vi gå ut?", si "nå skal vi kle på å gå ut".

Du kan heller gi valg på helt enkle ting med to alternativer, f.eks "vil du har ost eller skinke på brødskiva?", "skal vi leke med lego eller bilen" osv.

Vær ROLIG og bestemt, nå har hun skjønt at hun kan påvirke deg, hun har skjønt at hun er en egen person.

F.eks kan du si "nå skal vi gå å skifte bleie". Hun løper av sted eller setter seg ned for hyle fordi hun har lært at hun kanskje slipper å skifte bleie hvis hun oppfører seg slik. Da tar du henne rolig opp, går på badet, henter frem bleia å skifter uten å si noe, uten å diskutere og UTEN å bli sint. Om hun spreller og hyler og blir helt krakilsk, ja så la henne bli det, det er DU som setter dagsorden, det er du som er den ansvarlige voksne, det er du som skal være en god rollemodell og beholde kontrollen over deg selv ved å være rolig. Hun er for liten til å styre verden og seg selv, desverre...

 

Negativ atferd som kan oversees det overser du, da vil atferden slutte fordi hun ikke får oppmerksomhet. Dess mer du kjefter, dess mer av den atferden vil du få. Til slutt vil dere få en ond spiral med kjefting og negativ atferd som er vanskelig å komme ut av. Heller overse og fokusere på det positive.

 

En annen ting i slike perioder (tro meg det vil komme flere slike faser) er å gjøre positive aktiviteter for å få den positive stemningen. Gjør noe du vet hun liker, f.eks gå i bassenget, mal et bilde, dra på tur osv. Da får dere begge litt "luft" fra trassalder-tilværelsen:)

 

Ros positiv atferd - hver minste lille ting. Et gammelt pedagogisk uttrykk: "en gang ris - ti gang ros!". Altså for hver gang du korrigering/kjefter så skal du gi minst ti ganger skryt.

 

Til slutt: Det går over! Hold ut:)

[Hannah-]

Min hadde også det samme for to måneder siden, da var hun 20 mnd, utrolig slitomt!

Men ikke gi henne valg, en på 21 mnd er ikke i stand til å ta avgjørelser og barnet bli usikker og dermed vil du få "nei" til svar så lenge du spør. Du må sette rammene, det gir barnet trygghet. Lag den maten du mener er riktig, ikke si "har du lyst å spise?" eller "hva har du lyst å spise", si heller "nå skal vi spise". Ikke si "skal vi gå ut?", si "nå skal vi kle på å gå ut".

Du kan heller gi valg på helt enkle ting med to alternativer, f.eks "vil du har ost eller skinke på brødskiva?", "skal vi leke med lego eller bilen" osv.

Vær ROLIG og bestemt, nå har hun skjønt at hun kan påvirke deg, hun har skjønt at hun er en egen person.

F.eks kan du si "nå skal vi gå å skifte bleie". Hun løper av sted eller setter seg ned for hyle fordi hun har lært at hun kanskje slipper å skifte bleie hvis hun oppfører seg slik. Da tar du henne rolig opp, går på badet, henter frem bleia å skifter uten å si noe, uten å diskutere og UTEN å bli sint. Om hun spreller og hyler og blir helt krakilsk, ja så la henne bli det, det er DU som setter dagsorden, det er du som er den ansvarlige voksne, det er du som skal være en god rollemodell og beholde kontrollen over deg selv ved å være rolig. Hun er for liten til å styre verden og seg selv, desverre...

 

Negativ atferd som kan oversees det overser du, da vil atferden slutte fordi hun ikke får oppmerksomhet. Dess mer du kjefter, dess mer av den atferden vil du få. Til slutt vil dere få en ond spiral med kjefting og negativ atferd som er vanskelig å komme ut av. Heller overse og fokusere på det positive.

 

En annen ting i slike perioder (tro meg det vil komme flere slike faser) er å gjøre positive aktiviteter for å få den positive stemningen. Gjør noe du vet hun liker, f.eks gå i bassenget, mal et bilde, dra på tur osv. Da får dere begge litt "luft" fra trassalder-tilværelsen:)

 

Ros positiv atferd - hver minste lille ting. Et gammelt pedagogisk uttrykk: "en gang ris - ti gang ros!". Altså for hver gang du korrigering/kjefter så skal du gi minst ti ganger skryt.

 

Til slutt: Det går over! Hold ut:)

 

Mange gode råd, men huff så mye man kan gjøre feil, føler nesten jeg burde ha huskelister rundt omkring i huset for å gjøre alt riktig. Hva er det aller viktigste av alt dette?

 

Kjenner meg en del igjen, selv om gutten min bare er 19 mnd. Ikke alle de samme konkrete tingene, men alt er galt, og han vil hvertfall ikke gjøre det mamma har bestemt. Men nøyaktig HVA han vil, det er ikke så lett å finne ut av... Virker ikke som han vet helt selv heller alltid. Og får han det ikke som han vil så hyyyler han mens han tramper i gulvet, legger seg ned eller løper frustrert rundt omkring.

 

Trodde vi hadde litt tid igjen før trassalderen kom... :S

[Studentmamma88]

Hehe det finnes ingen fasit på hvordan man kan gjøre ting, alle barn og foreldre er forskjellig og man må finne "sin måte" å gjøre ting på.

Jeg kjenner selv at jeg mange ganger har lyst til å kaste ungen ut av vinduet, bare for et par sekund:) Men det er fordi da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre i akkurat denne situasjonen og blir frustert.

Det viktigste er kanskje derfor å snakke sammen (mamma og pappa) og at dere har en plan på hvordan dere skal takle bæsingen, når hun/han nekter å skifte bleie, når han/hun får sinneutbrudd osv.

Det er så mye enklere å takle når man vet hva man skal gjøre og pluttselig får konflikten en mening, du vet hvorfor du gjør det du gjør. Det er frusterende når man ikke vet hva man skal gjøre, man blir sint, fortvilet og ikke minst sliten. Når man har lagt en plan på hvordan ting skal håndteres så kan man støtte hverandre på de samme tingene, og det er mye enklere for oss voksne å mestre fordi da har vi kontroll, vi vet hva vi driver med.

F.eks "fra idag av og en uke fremover overser vi raserianfallene". Til slutt vet barnet at raserianfall er ganske bortkastet fordi han/hun får ikke oppmerksomhet. Raserianfallene vil ganske fort avvta,hvis de ikke gjør det så kan det være at dere må gruble ut noe annet.

Alt funker selvsagt ikke, men poenget er at det er trygt og forutsigbart for barnet når foreldrene gjør det samme.