må bare tømme meg litt.... ensom...

[Tante_Esel]

I dag har jeg grått i tide og utide... jeg har vært hjemme 3 dager fra jobben, så jeg har hatt god tid til å være både på face og her inne på bim... og det har fått meg til å fokusere på barnløsheten igjen...

 

så lenge jeg er i aktivitet, og "lever" livet, så klarer jeg å holde en viss avstand til sorgen og ensomheten, skammen, skyldfølelsen, lengselen etter barna jeg kunne hatt, etter livet jeg kunne hatt...

 

Men i dag har jeg altså bare begynt å gråte for ingenting... sorgen bare er her igjen... plutselig...

 

Jeg synes jeg har ventet lenge nok nå... hvorfor skal det være så vanskelig for akkurat oss å bli foreldre? Og hvorfor skulle akkurat jeg miste, de gangene jeg endelig ble gravid?

 

Det er mye positive endringer som har skjedd i livet mitt i det siste, men ikke den positive endringen som jeg innerst inne lengter etter... barnet mitt... den lille sjelen som skal få bli mitt barn... siste kronen på verket.... så livet blir komplett, og jeg kan gå tilbake til å bli en mer sosial og positiv jente... den jeg egentlig er... barnløsheten har fått meg til å gjemme meg inn i mitt lille skall...Jeg har skjøvet bort flere, andre har tatt avstand... misforstå meg rett.. jeg har venner, men ikke alle de jeg hadde før vi planla å få barn.... og mitt forhold til mamma er blitt mer anstrengt... hun klarer ikke å forstå hvordan jeg har det...og det gjør så vondt... jeg vil bare ha litt medfølelse fra henne... eller ihvertfall at hun viser hensyn... men det er ikke lett skjønner jeg..

 

å... måtte bare få lette litt på trykket.. det er god terapi å lette hjertet litt til dere... dere som forstår...

 

et lite hjertesukk fra meg...

[TanteTroll]

Tror ikke det er noen som ikke har opplevd ufrivillig barnløshet selv som virkelig forstår hvor strevsomt, ensomt og vondt det til tider er.

Skam og skyldfølelse synes jeg du skal prøve å legge bort. Det er ingenting å skamme seg over, og skyldfølelse hjelper faktisk ingenting. Sorg, ensomhet og lengsel dukker opp i tide og utide, og de må man innimellom bare la komme og kjenne på. Men vondt er det når de kommer for fullt alle tre.

 

Jeg tenkte mange, mange ganger at dette går aldri. Jeg kommer til å forbli barnløs. Ved forsøk var jeg stort sett i gang med å planlegge NESTE forsøk, fordi jeg ikke regnet med at det ville gå bra denne gangen heller. Men så kom jo plutselig VesleTrollet. Var egentlig ganske uforberedt på at det skulle klaffe på fryseforsøk. Men det gjorde det altså. Jeg er ganske sikker på at det vil klaffe for deg også- når du minst aner det!

 

Mange klemmer- jeg vet hvordan du har det!

[Evigoptimisten]

Tante Esel; jeg får tårer i øynene av å lese innlegget ditt. Føler du skriver om meg.... Dette er kjempe tøft å gå gjennom, og den frykten for om man aldri skal få sine egne barn, den er så vond. En fryk og sorg som graver seg dypere og dypere. Som tante Troll skriver, INGEN kan sette seg inn i hva vi går gjennom. I tillegg dette med aborter, hvorfor skal vi også få det i tillegg?? Jeg er blitt litt bitter på dette.

 

Vi har prøvd i 3 år nå, med snart 1 år med ass.befruktning, og jeg er inne i et vakuum. Er normalt en super positiv og glad person, få bekymringer og veldig sosial. Byttet til en kul jobb for 7 mnd siden, men mangler fokus og entusiasme... Trodde dette ville hjelpe med å flytte fokuset litt.

 

Tante Esel, noen ganger må man bare få utløp for sorgen, og det er det eneste riktige å gråte og tillate seg å være lei seg. Så skal du se at du snart er oppe og går igjen, og klarer å tenke fremover igjen. Jeg har også en mamma som kan irritere meg til tider, de skjønner jo ingenting..

 

Sender deg en god klem, som vet hvordan du har det.

[sweety72]

Hei Tant essel,

da jeg leste innlegget ditt kjente jeg igjen seg selv for noen år siden. Du har sikkert gått gjennom veldig tøffe perioder,men du må ikke gi opp håpet. Jeg skal for fortelle deg litt om min reise gjennom ufrivilligbarnløshet. Vi begynte med ivf behandling 2005 og måtte gå gjennom 7 ivf behandlinger i utlandet og 1 i norge på riksen ( da vi lykkes) for å få henne. På mitt siste forsøk, prøvde jeg alt som jeg hadde fått kunnskap om gjennom nettet.

Jeg brukte babyklyster ( kjøpte på nordstjerne apotek på nasjonalteater) og akupunkter hos frøya klinikk, hos lillian, hun var veldig flink. Fikk også noen homeopatmiddel av henne. Men hun hadde pensjonert seg da jeg var hos henne for mitt første søsken forsøk, fikk behandling av en annen, hun var også flink, kanskje det er ikke min skjebne å få flere barn. Lykke til tante essel. Ønsker inderlig at din ønske blir oppfylt så fort som mulig fordi vi som er her inne kjenner den smerten av å være ufrivillig barnløs. Stor klem til deg.

[Tante_Esel]

takk for gode ord alle sammen!

 

Tante troll, du er der alltid når jeg trenger det... takk...skyld og skam følger desverre med historikken min, og jeg vet at det er noe jeg bare skal kaste vekk.... *kast*

 

evigoptimisten: Jeg er også normalt veldig positiv, og glad... men er nok også blitt bitter på dette... Og ny jobb, trodde jeg også at skulle flytte fokuset litt, men nå føler jeg nesten at det bare har bringt med seg flere bekymringer.... må jo prestere for å være sikker på fast ansettelse....

 

sweety: Jeg har også prøvd alt... så nå begynner liksom en del av håpet og svinne hen... kanskje er det fordi jeg enda er midt i mellom- pause - og ikke er helt sikker på når vi skal starte opp igjen med nye forsøk....

 

 

Jeg har heldigvis en mye bedre dag i dag, så har ikke vært så trist i dag! men det var godt å få ut litt tanker og følelser i går!

 

Når det gjelder moren min, så tenkte jeg at jeg skulle gi henne boken: "ønskebarn" http://beatelill.blogspot.no/2011/07/nrt-om-barnlshet.html

de første kapitlene i den boken beskrev godt hvordan jeg har det, og hvordan man tenker når man er i denne situasjonen....

så tenkte jeg at jeg skulle si til henne "hvis du lurer på hvordan jeg virkelig har det, les denne boken...."

hva tror dere? ville det fått opp øynene hennes?

 

Greia er at for meg, virker det som om hun er fornøyd nå, uansett om vi får barn eller ei, for hun er allerede bestemor til 2.... og de har kommet i løpet av de 2 siste årene...

 

anyways! takk for oppløftende ord!!! er så glad for at jeg har dere!!!

[TanteTroll]

Har ikke sett den boken, men foreningen Ønskebarn har en brosjyre som er laget til pårørende. Leste den på nett for en stund siden, og mener å huske at den var fin.

Jeg meldte meg inn i Ønskebarn for 1 år siden, og liker dem også på Facebook.

[Vizzy]

Skjønner godt dine fustrasjoner. Går selv bare å venter på min tur. Vi har holdt på i 3 år og det siste året har vi holdt på med IVF og begynner å bli lei. Jeg blir irritert hver gang jeg ser folk med barnevogn og tenker hvor for ikke jeg.. Folk rundt forstår ikke hvordan det føles. Ei venninne av meg ville gjerne jeg skulle bli med på lekeland med datteren i dag. Akkurat som jeg føler for å oppsøke steder med masse barn. Fortalte ei annen venninne i går at jeg har tenkt å ta akutupunktur ved neste forsøk noe hun mente var tåpelig og hadde ikke noe tro på. Men prøver å tenke snart er det min tur....

[Tante_Esel]

haha.. du skulle sett meg da jeg leste den boka tante Troll Jeg hulka meg igjennom hele på en kveld! så den er jo lettlest da...

 

Jeg vet jo at mamma bryr seg om meg, men jeg synes også det er vanskelig å snakke skikkelig med ho... har en sperre der.. det har jeg alltid hatt... føler ho er litt skarp liksom... skulle ønske det var annerledes, men det er det ikke... så tenkte kanskje det kunne være en fin måte å fortelle hvordan det er, uten å fortelle på en måte.....

Har ikke sett den brosjyra for pårørende... må google meg frem til denda....

 

Jeg vet det blir min tur snart! Jeg bare vet... men allikevel.... ingenting er jo sikkert i denne verdenen.... Men har drømt når barnet mitt skal komme... og det er jeg rimelig sikker på var en sanndrøm... så prøver å holde fast med det.... og la den drømmen hjelpe meg å visualisere at jeg blir mamma!

 

vi er faktisk inne i vårt 5.år siden vi startet vi nå.... rart å tenke tilbake... jeg var sikker på at jeg skulle bli raskt gravid.. Jeg hadde jo blitt gravid med p-piller før.... hehe... ble ganske raskt gravid og... tok 5pp før den satt... Men siden jeg har operert x ganger i buken i livet mitt, så satt den i egglederen gitt.... Nå nærmer påsken seg... det var midt i påsken dette skjedde... kanskje derfor jeg har vært så lei meg.... minner som kommer tilbake.... Jeg var så innderlig lykkelig.... og så ble alt tatt så brått fra meg... hadde syke smerter, og ble operert.. fjernet ene egglederen... og siden ble jeg bare gravid en gang til.. i runde nr 2 med ivf, på fryseforsøk i 2011... tenk at det er over et år siden jeg var gravid alt! - og mistet...

 

Synes tiden bare flyyr av gårde.....uten at jeg føler jeg får utrettet noe som helst... jeg vil jo bare være en mamma!

 

STOOORKEN!!! HVOR BLIR DU AV??

Husker du ropte mange ganger også - tante Troll... og den hørte jo deg til slutt... så tror ikke jeg roper forgjeves!