Gruer noe fryktelig til personalsamtale i neste uke:(

[Virginia.]

Får vondt i hele meg da siste personalsamtale gikk rett i dass for og si det mildt:( Sjefen påstod at jeg var fraværende på jobb, gjorde jobben min men likevel var det noe han ikke kunne sette fingeren på som ikke var helt bra.

 

Nå er det påan igjen med denne samtalen og siden hun som er tillitsvalgt er som smurt etter ryggen på sjefen er det 0 vits i og ha henne med på samtalen:(

 

Ble også syk etter siste samtale og var hjemme i 5 dager fordi jeg fikk en psykisk reaksjon på hans væremåte og det som kom frem under samtalen.

 

Hjelp, gi meg noen råd til hvordan håndtere denne samtalen bedre!

 

Anonym poster: 6df0e180c0e4c6d001b0ec600ff0b7dc

Sa han til deg at han mente noe med arbeidsutførelsen din ikke var bra som han 'ikke kunne sette fingeren på'? Hvordan skal en kunne forsvare seg mot noe sånt eller forbedre seg? Det er litt uprofesjonelt å si i en medarbeidersamtale. Det høres vel mest ut som om han er frustrert på grunn av fraværet, men reagerer med å mislike deg, lete med lupe for å kunne ta deg på noe og prøve å provosere deg.

 

Jeg ville ikke tatt denne personen så fryktelig alvorlig, siden han ikke kan komme med særskilte eksempler. Så lenge han ikke kan det, så har han ingen god sak.

Det er jo en ting at han kanskje ikke har noen god oppsigelsessak, men HI vil vel helst ikke få ødelagt karrieremulighetene sine på grunn av misoppfatninger heller?

[Anonym bruker]

Jeg har lite fravær og er ikke den som er mest hjemme når barna er syke. Nå har vi ikke brukt syke barn dager siden i oktober 2012 så vil ikke påstå jeg er mye borte fra jobb! Egemelding har jeg brukt i januar 2013 i 4 dager da jeg var fullstappa av influensa og hadde 39-40 i feber:( Jeg kan jo selvsagt mene hva som helst om min egen arbeidsinnsats, men det er jo merkelig at jeg er dugelig til og stille på overtidsarbeid i helger for og få unna arbeidsoppgaver om jeg er så fraværende når jeg først er på jobb?

Jeg vurderer også fortløpende og kontakte arbeidstilsynet da jeg vet man kan gjøre det anonymt! Forøvrig synes jeg ikke min sjef har noe med mine private forhold på hjemmebane!

 

Anonym poster: 6df0e180c0e4c6d001b0ec600ff0b7dc

[Heihånåerdetjuligjen]

Joda skjønner man kan ta opp både det ene og det andre på en medarbeidersamtale, men når sjefen også begynner og spørre meg hvordan samarbeidet mellom meg og min mann på hjemmebane er så synes jeg faktisk han går over en lang grense for mitt vedkommende:( Jeg har faktisk stilt opp ved flere kriser i forhold til bemanning og jobbet både overtid og ekstra helger for og ta unna arbeid og er jeg så vanskelig og ha med og gjøre så kan han vel bare komme med noe saklig og si meg opp?

 

Nå har 2 av mine kollegaer også kontaktet arbeidstilsynet og jeg er usikker på om han har fått vite dette, men vet det er reelt for har sett brevet de har skrevet og skulle sende avgårde med mindre de har feiget ut.

 

Anonym poster: 6df0e180c0e4c6d001b0ec600ff0b7dc

 

En god sjef vil faktisk kunne spørre om hvordan samarbeidet er på hjemmebane hvis dette er noe som kan påvirkke både din jobbutførelse, din tilstedeværelse på jobb etc. Hvis du f.eks til stadighet er borte pga syke barn, om det er deg barnehagen bestandig ringer til osv, hvis du har et stort fravær som ikke direkt skyldes sykdom etc er det relevant å spørre om dere samarbeider om dette på hjemmebane.

 

Arbeidstilsynet har forøvrig taushetsplikt. Men hvis dine medarbeidere har ebdt om bistand fra Arbeidstilsynet i en konkret sak, er det ikke mye Arbeidstilsynet får gjort hvis de ikke kan ta opp den aktuelle saken med leder av bedriften..

 

Anonym poster: ed6376f42a11196498e9c6cf89ac5bb0

 

Nei, ingen god sjef spør om det. Det er privatanliggende. Og så lenge HI ikke overskrider antall sykedager med syke barn, eller egenmeldinger, så har han ingenting å komme med. Hun har absolutt ikke gjort noe galt. Og han har overhodet ingenting med hvordan HI og mannen løser fordelingen av sykedagene mht barna.

 

Han har heller ingen rett til å blande seg opp i hvem barnehagen ringer til.

 

Da har han misforstått big time.

[Virginia.]

Jeg har lite fravær og er ikke den som er mest hjemme når barna er syke. Nå har vi ikke brukt syke barn dager siden i oktober 2012 så vil ikke påstå jeg er mye borte fra jobb! Egemelding har jeg brukt i januar 2013 i 4 dager da jeg var fullstappa av influensa og hadde 39-40 i feber:( Jeg kan jo selvsagt mene hva som helst om min egen arbeidsinnsats, men det er jo merkelig at jeg er dugelig til og stille på overtidsarbeid i helger for og få unna arbeidsoppgaver om jeg er så fraværende når jeg først er på jobb?

Jeg vurderer også fortløpende og kontakte arbeidstilsynet da jeg vet man kan gjøre det anonymt! Forøvrig synes jeg ikke min sjef har noe med mine private forhold på hjemmebane!

 

Anonym poster: 6df0e180c0e4c6d001b0ec600ff0b7dc

Han mener ikke at du kunne unngått overtidsarbeide om du hadde vært mer 'engasjert' i arbeidet i vanlig arbeidstid da, eller at du er fraværende på den måten at du ikke får med deg viktige beskjeder e.l.? Da er det jo i så fall det dere burde diskutere med konkrete eksempler fra hans side. Du kan jo også føre en arbeidslogg for å vise hva du faktisk gjør i løpet av en dag selv om du i følge han er mentalt fraværende. Er enig i at hjemmeforhold ikke er relevant i en medarbeidersamtale. I en annen samtale kunne han ha spurt om dette isteden, men du hadde ikke trengt å svare hvis du ikke ville.

[smurfis]

Du må lære deg å ta kritikk og er du fraværende på jobb så er du fraværende på jobb og må gjøre noe med det.

 

Personalmøte er for å gi konstruktiv kritikk

 

Det er jo ikke konstruktivt når han ikke kan sette fingeren på det!

[MissZanta]

Du må lære deg å ta kritikk og er du fraværende på jobb så er du fraværende på jobb og må gjøre noe med det.

 

Personalmøte er for å gi konstruktiv kritikk

 

Eh ja? For sjefen er jo en opphøyet Gud som alltid har rett? Og alltid klarer å uttrykke seg profesjonelt og som man bør kunne forvente av en sjef?

 

Noe sier meg at du enten har vært veldig heldig i din karriere eller rett og slett ikke har så mye erfaring.

 

Anonym poster: 812eca793bbcc035f1f13a29fea2fc71

 

Har opplevd å få kritikk jeg selv ikke likte, blir lei seg og såret men så prøver en å gjøre noe med der.

 

Jeg er selv leder, har flere ansatte under meg. Og har både personalsamtaler og små prating med de. Og en MÅ kunne si fra at noe ikke fungerer uten at personen skal sykemelde seg og sutre pga de har fått påpekt at de ikke fungerer. En leder kan ikke gå på tå, og kose med den ansatte når det er ting som ikke er bra.

 

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet flere steder og jeg har flere ganger opplevd at sjefen har spurt om hjemmeforhold på medarbeidersamtale. Jeg tolker det som en sjef som bryr seg, også om hvordan man har det hjemme. Tror ikke man skal ta alt i verste mening.

 

Anonym poster: 0ba8d343aa17aa811b2dfb8f2297f4c7

[Anonym bruker]

Bare en liten parallell: i barnehagen vår jobber det en assistent som kan kalles fraværende. (Vet at dette ikke er deg, altså) ;-). Hun vet aldri noe om ungene hvis man spør på ettermiddagen, sier bare at hun ikke helt vet og viser med hele kroppen at hun ikke bryr seg. Om morgenen var det ubehagelig når hun var alene der, for hun så nesten ikke barnet i øynene, bare gikk og rydda og ordna og ungene ble sittende for seg selv. Hun virket lei og uinteressert. Dette ble tatt opp av ped-leder, da mange foreldre ga tilbakemelding på det. Etter denne samtalen gikk hun rett ut i en 2måneders sykemelding.

 

Må si jeg reagerer på dette. Nå var jo ikke jeg på denne medarbeidersamtalen, men regner med det var gjort på en ok måte. Det må jo være lov for ledelsen å si ifra? Hvis ikke er vi jo helt maktesløse overfor ansatte som ikke fungerer?

 

Hører med til historien at hun er tilbake nå, og at det har blitt mye bedre. :-) Bare tenkte at det kan være lurt å gå litt i seg selv og prøve å møte kritikken litt med åpent sinn.

 

Anonym poster: eee5a9e6491469bf01b873513d7da33f

[Gjest Yzma]

Bare en liten parallell: i barnehagen vår jobber det en assistent som kan kalles fraværende. (Vet at dette ikke er deg, altså) ;-). Hun vet aldri noe om ungene hvis man spør på ettermiddagen, sier bare at hun ikke helt vet og viser med hele kroppen at hun ikke bryr seg. Om morgenen var det ubehagelig når hun var alene der, for hun så nesten ikke barnet i øynene, bare gikk og rydda og ordna og ungene ble sittende for seg selv. Hun virket lei og uinteressert. Dette ble tatt opp av ped-leder, da mange foreldre ga tilbakemelding på det. Etter denne samtalen gikk hun rett ut i en 2måneders sykemelding.

 

Må si jeg reagerer på dette. Nå var jo ikke jeg på denne medarbeidersamtalen, men regner med det var gjort på en ok måte. Det må jo være lov for ledelsen å si ifra? Hvis ikke er vi jo helt maktesløse overfor ansatte som ikke fungerer?

 

Hører med til historien at hun er tilbake nå, og at det har blitt mye bedre. :-) Bare tenkte at det kan være lurt å gå litt i seg selv og prøve å møte kritikken litt med åpent sinn.

 

Anonym poster: eee5a9e6491469bf01b873513d7da33f

 

Du sier jo selv at hun virket lei og uinteressert. Kanskje hun ikke hadde det helt enkelt selv? Problemer med kjæresten, i familien, psykiske problemer. Om det var bedre da hun kom tilbake, må noe (bra) ha skjedd.

Enig i at konstruktiv kritikk burde møtes med åpent sinn, men dessverre evner ikke alle å se hva som er konstruktivt og hva som "bare" er kritikk.

For meg kommer det veldig an på personen som kommer med den konstruktive kritikken. Er vedkommende aggressiv, går jeg i forsvar. Holder personen en vennlig og saklig tone, slapper jeg av. Basics de fleste sjefer med ansatte under seg burde lære seg

[Anonym bruker]

Absolutt, Yzma, det var det jeg mente. Viktig å ta det på en ordentlig måte. Man må jo si ifra hvis noe ikke fungerer på jobben. Årsakene til det kan jo være så mangt. Det er jo opp til den ansatte å se på, men sjefen må få liv å si i fra. Jeg har i egen arbeidssituasjon opplevd flere ansatte som ikke tåler noe kritikk. Kan godt være det har noe med hvor skoen trykker...

 

Anonym rett over her.

 

Anonym poster: eee5a9e6491469bf01b873513d7da33f

[Himmel og hav]

Min første reaksjon på det HI skriver, er at "her er det noen som ikke takler kritikk". Når man går rett fra samtale og blir så psykisk knekt at man må sykemeldes i en uke, så handler det nok mer om hvordan vedkommende takler ting enn om hva kritikken går på eller hvordan den framføres.

 

Jeg har vært leder selv i mange år, og har også opplevd medarbeidere som ikke takler tilbakemeldinger som ikke er utelukkende positive, og fellesnevneren for dem var det at jeg kunne forutsi at dagen etter en samtale, så kom det en sykemelding. Uansett hvor varsomt, konstruktivt og vennlig kritikken ble framført, så ble resultatet det samme.

 

Som deltager i arbeidslivet, så må man tåle tilbakemeldinger uten å smuldre opp. Man må ha litt "hudtykkelse" og klare selv å skille mellom hva som handler om deg som person og hva som handler om den jobben du blir betalt for å gjøre.

 

Når det er sagt, så finnes det selvfølgelig sjefer som er helt uspiselige og som aldri burde vært i en lederposisjon. Og om din sjef, HI, er slik, så er det fint at du kommer deg bort. Bare ha i bakhodet at du kan møte kritikk, både berettiget og uberettiget i andre arbeidsforhold også. Lykke til

[Anonym bruker]

Min første reaksjon på det HI skriver, er at "her er det noen som ikke takler kritikk". Når man går rett fra samtale og blir så psykisk knekt at man må sykemeldes i en uke, så handler det nok mer om hvordan vedkommende takler ting enn om hva kritikken går på eller hvordan den framføres.

 

Jeg har vært leder selv i mange år, og har også opplevd medarbeidere som ikke takler tilbakemeldinger som ikke er utelukkende positive, og fellesnevneren for dem var det at jeg kunne forutsi at dagen etter en samtale, så kom det en sykemelding. Uansett hvor varsomt, konstruktivt og vennlig kritikken ble framført, så ble resultatet det samme.

 

Som deltager i arbeidslivet, så må man tåle tilbakemeldinger uten å smuldre opp. Man må ha litt "hudtykkelse" og klare selv å skille mellom hva som handler om deg som person og hva som handler om den jobben du blir betalt for å gjøre.

 

Når det er sagt, så finnes det selvfølgelig sjefer som er helt uspiselige og som aldri burde vært i en lederposisjon. Og om din sjef, HI, er slik, så er det fint at du kommer deg bort. Bare ha i bakhodet at du kan møte kritikk, både berettiget og uberettiget i andre arbeidsforhold også. Lykke til

Ut fra det hun skriver så høres det jo ikke ut som om kritikken er problemet, men at hun er satt i en posisjon hvor det er omtrent umulig etterpå å gjøre noe for å forbedre seg siden kritikken er uten konkrete eksempler og bare en følelse sjefen har. Det høres også ut som om dette bare er toppen av et langt større isfjell med mobbing og utpsyking, selv om det var dette hun fokuserte på i hovedinnlegget. Jeg er enig i at det er helt uhørt å sykemelde seg fordi du synes du har fått usaklig kritikk fra sjefen på tomannshånd, men tenker også at endringer i arbeidsutførelsen/ motivasjon kan være relatert til at personen ikke har det så bra for tiden eller at kritikken, og at kritikk i noen tilfeller kan være en ekstra påkjenning som tipper en person ut i en sykemelding. Den beste løsningen på det er nok er fremsette kritikk mest mulig saklig og konkret, si hva slags endringer du gjerne vil se, si hva som er bra, og sørge for å påpeke at dere generelt er veldig glade for å ha vedkommende hos dere.

 

Anonym poster: 393cf5b7b4acfcfd54a060652789a71a