Hva skjer når mennesker med lettere psykisk utviklingshemming får barn?

[Anonym bruker]

Jeg har så vondt av en jente som har gått på samme trinn som min datter gjennom hele skoletiden, men som har store begrensninger både faglig og sosialt. Jeg vet ikle om hun har noen diagnose, men hun blir tett fulgt opp med støttekontakt og har tilrettelagt arbeid. Hun kunne ikke på noen måte følge vanlig undervisning og var i en spesialklasse på skolen.

 

Nå er hun gravid og skriver stadig oppdateringer om hvor langt hun er på vei, om hvor glad hun er for at det er en gutt osv. Det skjærer meg i hjertet for jeg kan ikke se at hun kan ta seg av et barn når hun ikke makter å styre eget liv.

 

Noen som har erfaring om hva som skjer i sånne tilfeller? Hva gjør barnevernet?

 

Anonym poster: 59b16ce5748d44ad706a873da0f3b1b1

[DaTuMa]

Da tvangsfjerner de barnet rett etter fødsel hvis hun ikke er istand til å ta vare på barnet.

[elskerlivet]

Kommer ann på mye..hvordan er pappaen ? Er hun så svekket at hun er umyndiggjort. Bor hun hjenne, Er hennes foreldre verger og villige til å også ha litt hovedansvar for baby ?

[Anonym bruker]

Godt spørsmål, dette lurer jeg litt på også. En bekjent av meg har en hjerneskade. Barnevernet har vært på nakken hennes siden hun gikk gravid. Barnet er i dag tre år og bor med mor, som er aleneforsørger. Hun har en verge, men vet ikke helt hvordan det fungerer. Hun har aldri penger og klager på nav, barnevernet og barnehagen. Men vet at hun betalte ikke bhgregningen på mange mnd fordi hun manglet penger så sønnen mistet plassen sin. Men bv mente at gutten MÅ gå i bhg så de betalte ut gjelden til kommunen og betaler i dag for plassen. Jeg tror hun er en god mor som elsker sitt barn, men at etterhvert som barnet blir eldre vil hennes evner som voksen begrense seg. At hun ikke vil strekke til i oppfølging i skole og fritidsaktiviteter. Men håper jeg tar feil. Hun sier selv at hun vil studere til å bli lege. Men det er bare drømmer for hun viste ikke hva studiekompetanse var en gang.

 

Anonym poster: 01bfd5292c00c843b36c42fbee8694b2

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ingenting. For at barnevernet skal kobles inn, må noen melde bekymring til barnevernet.

 

Ved en bekymringsmelding vil barnets omsorgsforhold undersøkes. Dersom forelderens fungering er så dårlig at det i omfattende grad er til skade for barnet, vil det antagelig bli fremmet sak om omsorgsovertakelse. Om forelderens fungering bare er "litt skadelig" vil det antagelig tilbys hjelpetiltak, men disse er for det meste frivillige (det eneste tvangstiltaket er barnehage, og om det skal gjøres med tvang skal behovet være svært stort).

 

Om man finner at barnet har det greit til tross for forelders utviklingshemming, vil saken avsluttes. Men det høres jo ikke veldig sannsynlig ut som du beskriver forelderen her, med mindre det finnes en forelder til som kan bidra positivt.

 

Anonym poster: 9ded1b3b5ec5946ea83bf2a86a4dfe79

[Anonym bruker]

Jeg mener faktisk enkelte mennesker burde tvangssteriliseres. Sue me.

 

Anonym poster: dae697ad70754492bc62b04056c44c77

[Anonym bruker]

Jeg mener faktisk enkelte mennesker burde tvangssteriliseres. Sue me.

 

Anonym poster: dae697ad70754492bc62b04056c44c77

 

Jeg er faktisk litt enig med deg. Man sier at det er et overgrep å sørge for at mennesker som ikke har forutsetning for å skjønne hva det å ha sex innebærer ikke kan bli gravide, men hva gjør det med et menneske å bli fratatt et barn man har gledet seg til å få?

 

Utrolig vanskelig moralsk dilemma dette.

 

Denne jenta er bare snill og god og det kommer til å knuse henne å bli fratatt babyen sin. Hun har ikke noe nettverk i familien, der er det mye rusmisbruk. Den nærmeste personen er en fantastisk støttekontakt, men det er selvsagt begrenset hvilket ansvar hun vil og kan ta i denne situasjonen.

 

Hi

 

Anonym poster: 59b16ce5748d44ad706a873da0f3b1b1

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonym poster: 59b16ce5748d44ad706a873da0f3b1b1

[Anonym bruker]

Og hva er alternativet samfunnet kan tilby? Et "stabilt" godt foster hjem?

Det er en skandale når barn blir tatt ut på det viset, til et dårlig alternativ.

 

Anonym poster: 020a1e9780ee21358d2d2ac8884d19fb

 

Anonym poster: 020a1e9780ee21358d2d2ac8884d19fb

[Anonym bruker]

En bekjent av meg er det vi kan kalle ressurssvak, i hvert fall. Hun oppdaget ikke at hun var gravid før hun var 6 mnd på vei, etter at mange hadde kommentert magen hennes. Barnet ble tatt fra henne etter noen måneder, mulig hun var rundt 6 mnd da. Da hadde de hatt opphold på sånn mødrehjem eller hva det heter, før det. Jeg syntes først fryktelig synd på denne jenta, som har hatt et vanskelig liv med omsorgssvikt og mye rart. Hun kunne kanskje vært annerledes i dag hadde hun fått den oppfølgingen barn trenger. Men så slo det meg at det er jo tross alt babyen som trenger beskyttelse, slik at denne slipper å få samme liv som moren. Nå treffer hun barnet sitt noen ganger i året, og legger da ut bilder på fb av et tydelig friskt og lykkelig barn. Jeg synes denne historien har fått er godt utfall.

 

 

 

Anonym poster: 0482984e59febb37cdd571a212145590

[Anonym bruker]

Jeg mener faktisk enkelte mennesker burde tvangssteriliseres. Sue me.

 

Anonym poster: dae697ad70754492bc62b04056c44c77

 

Jeg er faktisk litt enig med deg. Man sier at det er et overgrep å sørge for at mennesker som ikke har forutsetning for å skjønne hva det å ha sex innebærer ikke kan bli gravide, men hva gjør det med et menneske å bli fratatt et barn man har gledet seg til å få?

 

Utrolig vanskelig moralsk dilemma dette.

 

Denne jenta er bare snill og god og det kommer til å knuse henne å bli fratatt babyen sin. Hun har ikke noe nettverk i familien, der er det mye rusmisbruk. Den nærmeste personen er en fantastisk støttekontakt, men det er selvsagt begrenset hvilket ansvar hun vil og kan ta i denne situasjonen.

 

Hi

 

Anonym poster: 59b16ce5748d44ad706a873da0f3b1b1

 

Hva med barnefar, hvor fungerende er han?

 

Anonym poster: e50620c22fee45502514f4faa35ff8e9

[Anonym bruker]

Jeg mener faktisk enkelte mennesker burde tvangssteriliseres. Sue me.

 

Anonym poster: dae697ad70754492bc62b04056c44c77

 

Jeg er faktisk litt enig med deg. Man sier at det er et overgrep å sørge for at mennesker som ikke har forutsetning for å skjønne hva det å ha sex innebærer ikke kan bli gravide, men hva gjør det med et menneske å bli fratatt et barn man har gledet seg til å få?

 

Utrolig vanskelig moralsk dilemma dette.

 

Denne jenta er bare snill og god og det kommer til å knuse henne å bli fratatt babyen sin. Hun har ikke noe nettverk i familien, der er det mye rusmisbruk. Den nærmeste personen er en fantastisk støttekontakt, men det er selvsagt begrenset hvilket ansvar hun vil og kan ta i denne situasjonen.

 

Hi

 

Anonym poster: 59b16ce5748d44ad706a873da0f3b1b1

 

Hva med barnefar, hvor fungerende er han?

 

Anonym poster: e50620c22fee45502514f4faa35ff8e9

 

Jeg kjenner ikke han så det vet jeg ikke. Men man kan vel kanskje regne med at han ikke er helt oppegående som innleder et forhold til denne jenta.

 

Men selvsagt kan det være mer med han enn man tror, og det får man jo inderlig håpe.

 

Jeg er så lei meg på hennes vegne, og syns at støtteapparatet rundt henne har sviktet. De burde spart henne for denne sorgen.

 

Hi

 

Anonym poster: 59b16ce5748d44ad706a873da0f3b1b1

[Anonym bruker]

Kjenner til ei sånn jente, hun ser jo helt normal ut, men når du kommer litt tettere på skjønner du at det ikke er helt som det skal i hodet på henne.

 

Hun ble gravid på en one-night og fikk plass på mødrehjem, det viste seg ganske fort at hun ikke var i stand til å ha hovedomsorgen for gutten, men her viste det seg at pappaen i aller høyeste grad var det.

 

Barnet er nå tenåring og har vokst opp hos sin far, han har etterhvert fått en stemor og to yngre søsken. Han har samvær med sin mor, men ikke så mye.

 

Anonym poster: c57638cfcc03d69bdcfceb77b9e3108b

[BikkjeBisk]

Ei jente jeg kjenner til har Asbergers, barnevernet kom å hentet babyen dagen etter fødselen på sykehuset. Dette var avklart på forhånd, babyen bor nå i fosterhjem..

[fiolregn]

I mange tilfeller fungerer de første årene helt fint, spesielt med støtte og veiledning fra en instans. Dessverre er det ofte når barnet skal begynne på skolen at foreldrene med denne diagnosen ikke klarer å følge opp barnet på samme måten som foreldre som er kognitiv sterkere. Dette vil som regel ende med at barnet blir plassert i fosterhjem, og har samvær med mor og far. Det finnes løsninger og et støtteapparat som er tilgjengelig. Tvangssteriliseres?? Really? Blir relativt uvel av slike grusomme uttalelser.

[Anonym bruker]

Ei jente jeg kjenner til har Asbergers, barnevernet kom å hentet babyen dagen etter fødselen på sykehuset. Dette var avklart på forhånd, babyen bor nå i fosterhjem..

 

Vil bare påpeke at Asperger ikke er noen utviklingshemming. Jeg har også det, og mitt barn bor hos meg uten noen innblanding fra barnevernet.

 

Anonym poster: e39f0ff06b88b3f0f6754e777b2b39c9

[BikkjeBisk]

Ei jente jeg kjenner til har Asbergers, barnevernet kom å hentet babyen dagen etter fødselen på sykehuset. Dette var avklart på forhånd, babyen bor nå i fosterhjem..

 

Vil bare påpeke at Asperger ikke er noen utviklingshemming. Jeg har også det, og mitt barn bor hos meg uten noen innblanding fra barnevernet.

 

Anonym poster: e39f0ff06b88b3f0f6754e777b2b39c9

 

Så bra

[Krisa71]

Det er svært sjelden at psykisk utviklingshemmede blir umyndigjort i dag. Det er veldig individuellt i forhold til hva som skjer i slike situasjoner, avhengig av graden av utviklingshemming og hvilke felt de er særdeles svake på.

 

Som regel blir barnet plassert i fosterhjem med en gang, eller barnefar får omsorg hvis han er egnet til dette.

I noen få tilfeller blir barnet hos mor med tett oppfølging av barnevernet, men det ender nesten alltid uten unntak at barnet blir plassert i fosterhjem etterhvert likevel.

 

De fleste jentene/kvinnene får p-sprøyta, hvis de samtykker. Noen få blir sterilisert, også med samtykke, men de har ingen forutsettning til helt å forstå hva det innebærer.

 

Personlig mener jeg at lovverket må endres, slik at det blir enklere (misforstå meg rett), å sterilisere disse kvinnene. Har sett noen eksempler hvor barnet blir tatt, og selv om man er psykisk utviklingshemmet betyr ikke det at man ikke har følelser.

[^mini^]

http://www.pipping.se/

 

Tips til å lese om hvordan det er å vokse opp med en utvh. mamma

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring, men vet at mennesker med lett puh diagnoser kan være foreldre og kan også fungere rimelig greit tror jeg. Mange som har en veldig lett grad av puh kan man jo ikke se det på, og man merker det kanskje ikke heller før de kanskje begynner å diskutere om ting. Har selv møtte personer som jeg har tenkt " de er kanskje ikke så smarte" uten at jeg vet om de har puh eller ikke, så tror faktisk mange kan fungere helt ok som foreldre med litt tilrettelegging og familie osv...

 

Anonym poster: 4808a8a3d76c27689ffbd3ff74d26a38

[Anonym bruker]

Vet om ei som har cp,og er lettere psykisk utviklingshemmet. Kan ikke se at det er noe "galt" med henne før man begynner å prate med henne. Da merker man hvor "kort" hun er...

Hun har to barn som bv har under oppsyn. Hun bor hjemme hos sine foreldre som har hovedansvaret for de to små. Hun hadde aldri fått bo alene med barna.

 

Anonym poster: d9eba919d8d1a8f5a6e554e4fa4ae78f

[Anonym bruker]

Ei jente jeg kjenner til har Asbergers, barnevernet kom å hentet babyen dagen etter fødselen på sykehuset. Dette var avklart på forhånd, babyen bor nå i fosterhjem..

 

Vil bare påpeke at Asperger ikke er noen utviklingshemming. Jeg har også det, og mitt barn bor hos meg uten noen innblanding fra barnevernet.

 

Anonym poster: e39f0ff06b88b3f0f6754e777b2b39c9

Hva er det da? Det er vel en hjernefeil? Noen er jo såpass ille at de ikke klarer å se følelser hos andre.

 

Anonym poster: 85ca69c208b120b6c45d5937565199a2

[Anonym bruker]

I utgangspunktet ingenting. For at barnevernet skal kobles inn, må noen melde bekymring til barnevernet.

 

Ved en bekymringsmelding vil barnets omsorgsforhold undersøkes. Dersom forelderens fungering er så dårlig at det i omfattende grad er til skade for barnet, vil det antagelig bli fremmet sak om omsorgsovertakelse. Om forelderens fungering bare er "litt skadelig" vil det antagelig tilbys hjelpetiltak, men disse er for det meste frivillige (det eneste tvangstiltaket er barnehage, og om det skal gjøres med tvang skal behovet være svært stort).

 

Om man finner at barnet har det greit til tross for forelders utviklingshemming, vil saken avsluttes. Men det høres jo ikke veldig sannsynlig ut som du beskriver forelderen her, med mindre det finnes en forelder til som kan bidra positivt.

 

Anonym poster: 9ded1b3b5ec5946ea83bf2a86a4dfe79

 

Nå skal det sies at om frivillige tiltak ikke blir tatt imot av foreldrene, så kan konsekvensen være å tvangsflytte barnet.

 

Anonym poster: 322a952f3963ff9cb7f0a98fccea898f

[Anonym bruker]

Ei jente jeg kjenner til har Asbergers, barnevernet kom å hentet babyen dagen etter fødselen på sykehuset. Dette var avklart på forhånd, babyen bor nå i fosterhjem..

 

Vil bare påpeke at Asperger ikke er noen utviklingshemming. Jeg har også det, og mitt barn bor hos meg uten noen innblanding fra barnevernet.

 

Anonym poster: e39f0ff06b88b3f0f6754e777b2b39c9

Hva er det da? Det er vel en hjernefeil? Noen er jo såpass ille at de ikke klarer å se følelser hos andre.

 

Anonym poster: 85ca69c208b120b6c45d5937565199a2

 

http://www.trondheim.kommune.no/content/1117661016/Om-Asperger-syndrom

 

Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres. Det er ikke en psykisk utviklingshemning. Sjekk linken eller google litt.

 

Anonym poster: 91b9048631dd46325084d3a7eda3b37d

[Iiiiik]

Forhåpentligvis vil enten fødeavdelingen eller helsestasjonen melde bekymring til barnevernstjenesten hvis de ikke klarer å motivere moren selv til å oppsøke hjelp.

 

Det er ingen selvfølge at barnet tas fra henne, det kommer jo an på hvor utviklingshemmet hun er og om hun kan ivareta barnets behov. Ofte vil det synliggjøres etter hvert når barnet trenger mer "avansert" oppfølging. Å skifte bleier, gi mat, sørge for søvn og stimulering er jo mindre krevende enn å lære barnet språk, grensesetting, oppfølging sosialt osv.