Studentmamma88 (igjen) ;-)

[Honningmelon]

Hvordan går det hos dere om dagen? Med mat og uten medisiner?

 

Hilsen masekråka som må holde seg litt oppdatert ;-)

[Studentmamma88]

Hehe Hei Honningmelon!

 

Her går det veldig fint! Hun går ikke på medisiner og det fungerer strålende så vi trenger bare å tilrettelegge med riktig kosthold. Det er litt kjipt å nekte henne å spise f.eks pølseretter eller fløteretter og ikke minst kaker og andre usunne ting når man f.eks er i bursdager og sånt. Men jeg tror faktisk at hun begynner å skjønne det selv om det nesten alltid ender opp med hylskriking fordi de andre ungene får smake, men ikke hun...:/

 

Vi har vært i Mexico i jan/febr og det vi fant ut i Mexico er: De har aldri hørt om vannkoker!

Så vi fikk ikke gitt henne grøt på hele ferien, hun som så vidt rører osten på brødskiva og overhodet ikke middag.. Så hun nektet å spise de første dagene i Mexico (takk og lov for at vi hadde all-inclusive!) og det hun spiste ble sittende i halsen fordi hun ikke kan tygge maten skikkelig. Hver dag måtte vi opp i full fart å klemme opp matbiter fordi de ble sittende fast uten at hun fikk puste. Det var virkelig risikosport på høyt nivå følte jeg!

MEN etter noen dager med sult så fant ut hun ut at hun var pent NØDT til å smake på maten, spise middag, brødskiver osv. Etter en uke lærte hun seg å tygge ordentlig OG hun spiste til ALLE måltidene!!!

 

Jeg valgte å ikke måle henne sist når vi var hos helsesøster fordi vi ikke skal henge oss opp i tallene, men hun veier ca. 11 kg i følge badevekten hjemme. Så hun har ikke gått opp i vekt på en god stund, men du verden så aktiv hun har vært!

 

Hvordan går det der da?

[Honningmelon]

Så godt å høre! Var nok en ferie som skulle til ;-) Har hun fortsatt å spise etter dere kom hjem da?

Her går det opp og ned kan man vel si. Hun er fortsatt kresen, spesielt med middagen, og vi henger litt etter føler jeg ang det å spise selv, ikke dele skiva i biter osv. Må ofte hjelpe henne med maten for at hun skal få i seg noe. Og hun liker brødmaten oppskjært i biter. Spiser bedre da enn om hun må ta biter av skiva. Så når jeg sammenligner med de to eldste, så føler jeg vi henger litt etter på det området.

Hun er veldig varierende i hvor mye hun spiser. Og jeg blir til tider fortsatt bekymret. Spesielt i sykdomsperioder. Men, det går alikevel bedre enn før.

 

Har ikke veid jenta mi på helsestasjonen siden 15 mnd. Av samme grunn som deg. Men, satte henne på badevekta her om dagen, og da var hun 12,2 med klær. Også er hun ca. 90 cm.

Snuppa mi er også meget aktiv. Ikke rart hun holder seg tynn. For tynn i følge mor ;-)

 

[Studentmamma88]

Alle barn er jo ulike, heldigvis for det, og noen er mer kresen enn andre. Tror det ligger i naturen og at det er vi voksne som ofte lager det til et problem. Så lenge barnet utvikler seg fint så må vi bare godta og akseptere barnet slik som det er. Noen er kresne, andre har høyt temperament, mens andre har konsentrasjonsvansker osv.

Vi sammenligner barna og finner en "normalindeks" på hvordan et barn skal se ut, hva de skal spise og hvordan de skal oppføre seg.

Vi legger merke til barn som ikke er innenfor "normalen" og lager et nummer ut av det, vi blir bekymret, hva skjer da? Jo problemet blir verre. Ta f.eks biting i barnehagen, jo mer de ansatte fokuserer og gir oppmerksomhet (kjeft) på det på det, jo mer vil de bite hverandre. Helt til dagen de ansatte ikke gir "biterne" oppmerksomhet i det hele tatt og heller fokuserer på "offerne". Da slutter bitingen.

Jeg jobber blant annet med ungdom med anoreksi/bulimia og det er nøyaktig samme psykologi som hos småbarn. Straks vi "hjelperne" og omverden ikke fokuserer på det i det hele tatt og ikke snakker om mat med dem, legger de på seg, 10kg på et kort institusjonsopphold er ikke unormalt.

 

Den metoden ar jeg tatt med meg hjem til min 2 åring, det fungerer faktisk. Straks vi "glemmer" oss og begynner å oppfordre henne til å spise "nå må du spise", "skal du ikke spise brødet også" så eskalerer det. Besteforeldre og andre er eksperter på å legge merke til "det unormale" ved matbordet og mange i vårt nettverk vil jeg tro, at tror, at vi bortskjemmer henne fullstendig ang. mat siden vi ikke har "regler" på hvor mye hun skal spise osv.. Hun slipper jo å spise hvis hun ikke vil, pirker i maten og får gå fra bordet når hun selv vil. Vi har rammer, men ingen grenser i forhold til matinntaket, klart folk reagerer!

La de reagere, som barnevernpedagog blir jeg ofte observert og vurdert med kritisk blikk i forhold det jeg gjør med mitt eget barn. Akkurat som om jeg har fasiten "hvordan være en gd mor?". Jo nettopp, en god mor aksepterer barnet sitt slikt det er, en god mor ser barnet sitt og ikke "standardbarnet" og tilrettelegger for de individuelle behovene dette barnet har og ikke "fasitene" som ekspertene mener funker på alle barn. Akkurat som om barn var maskiner med standardoppskrifter uten å tenke på at alle barn faktisk er forskjellig- ergo ulike behov, ulik oppførsel, ulik vekt, ulik matlyst!

 

Hehe vet ikke hva jeg ville med dette, litt frustert over samfunnet. Poenget mitt er: Ja hun er kresen, kanskje storesøskenene har noe annet "unikt" som gjør barn forskjellig? At barn er forskjellig fra sine søsken er jo ikke farlig, heller positivt, og vi kan ikke sammenligne dem:)