Skal ikke være lett, ferie og hund

[Anonym bruker]

I år har vi lyst/føler at vi må reise til min familie et annet sted i landet.

Problemet er at vi da må bo hos min mor, noe som ikke går da både dem og vi har sære hanbikkjer som ikke går med andre hunder. Begge hundene er vandt til å være der eierne er. Blir veldig kaotisk og stressende for alt og alle.

Hunden vår er også av set engstelige slager så Kennel er ikke tingen for han. Han er ikke rolig om ikke både mannen og jeg er tilstede. Er en av oss bortreist er han urolig og utenfor.

 

Jeg kan ikke reise uten mannen da jeg trenger han for psykisk støtte. Har et noe anstrengt forhold til min far (skilt fra moren min) og har ikke snakket med han siden i fjord høst. Er ikke mulig å unngå han helle da bygda er liten.

 

Campingplasser finnes det ikke i nærheten. Den nærmeste ligger ved områdets største turistattraksjoner og det er svindyrt og bo der.

 

Hva gjør man, ser dere noen lure løsninger som vi ikke ser?

Bortsett fra å droppe turen.

 

Anonym poster: cc3dda5b1a1aa56fde12573c0eb9d0f5

[Anonym bruker]

Når dere alle er så utrolig avhengig av hverandre så tenker jeg at det er best dere blir hjemme. Hunden kan dere tydeligvis ikke ta med, mannen kan ikke bli hjemme med hunden for du kan ikke reise uten ham og mannen vil neppe reise alene til din familie.

Kanskje øve på å bli litt mer uavhengige, særlig du og hunden

 

Anonym poster: ce4d99f47a19d3ce0d862a3bd79a3abf

[Anonym bruker]

Du kan ta tyren ved hornene og dra uten mannen din. Kanskje det går lettere enn du tror.

Du kan la noen som kjenner hunden passe den.

Jeg har en venninne med lite hus, og når foreldrene kommer på besøk leier de en bobil, kunne det være en mulighet?

 

Anonym poster: 2d481bb67bad16ca8aa23d699e74c635

[Anonym bruker]

Høres utrolig tungvindt ut å ha det sånn, går det ikke an å venne hunden til å være borte fra dere?

 

Anonym poster: 307d20e5c897843be78e697c25b2e862

[Anonym bruker]

Problemet er at det er ingen vi kan be om å ha han heller. De vi kjenner som liker hund har hund og de andre er ikke interessert i hund og ofrer han ikke et blikk engang. Tenker fælt. De siste årene har vi løst ferien med at eldste tenåringen ikke har villet bli med oss på ferie og dermed har hatt hunden hjemme. Nå vil han være med siden det er familien vi skal til.

 

Anonym poster: cc3dda5b1a1aa56fde12573c0eb9d0f5

[Anonym bruker]

Hvis du trenger mannen som psykisk støtte, så er vel ikke turen ren hygge i utgangspunktet? Hvis ingen kan passe hunden, og dere ikke kan ta den med, så må en av dere bli hjemme. Gjerne begge, siden hunden tydeligvis har arvet deres nervøsitet .. sånn er det å ha hund.

 

Anonym poster: 2c2131f27db04a2dba93fcef3ec793be

[Anonym bruker]

vi hadde en sånn hund. den ble bare verre og verre med årene. vi valgte til slutt å avlive han. da var han 8 år, og vi følte han begrenset oss alt for mye da han knapt likte folk til slutt.. følte meg ikke trygg på å ha han sammen med barna.

 

jeg hadde ikke orket å ha en sånn hund en gang til (var omplasseringshund som hadde blitt mishandlet).. men mitt tips er å kontakte en spesialist som kan hjelpe dere og hunden å komme over nervøsiteten for å være alene, og deretter sende han på kennel i sommer

 

Anonym poster: 3d1c7c1ca2938f12da94aa75d301da55

[ispia87]

Det e kanskje noe man burde tenkt på før man skaffer seg hund.hva med å bo i en campingvogn?

[Gjest Ziva]

Da låner dere et bur og har hundene adskilt.