Gå til innhold

Gravid igjen og forvirra


Anbefalte innlegg

Ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. Har ei jente på 15 mnd og fant ut i dag at jeg er 4 uker på vei. Jeg er 37 år så det passer jo helt perfekt sånn sett. Vil helst ikke bli for gammel heller, men samtidig så gruer jeg meg litt til nok en lang periode uten søvn. Jeg hadde et greit svangerskap sist, men da var det bare meg og samboeren. Nå har vi ei livsglad aktiv lita jente som elsker å løpe fort og som er full av energi og som enda ikke sover hele netter. Hvordan skal det å med stor mage, lite energi osv.

 

Noen som har vært der og kan komme med noen trøstens ord? Er selvsagt glad,men samtidig redd for at det blir beintøft

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144022929-gravid-igjen-og-forvirra/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei :) Jeg ble også gravid da min første var ca 14 mnd. Også han svært aktiv av seg, høyt og lavt hele tiden.. Han sov heller ikke natta rundt før han var nærmere to....! Hadde en tung graviditet, trøtt, utrolig kvalm, bekkenløsning/-låsning og kynnere. Det var så klart stress (var hjemme med han, begynte i barnehage da han var to.) Men, kom da gjennom det.. Minste hadde kolikk de første månedene, unntakstilstand!! Liiite søvn på månedsvis, men nå når han er blitt 9 mnd går det bedre. Men det ER mye jobb. Det er en intens tid når de er så små... MEN jeg angrer ikke, hvordan kan en det? Det vil jo gå opp og ned, noen slitsomme dager men fine øyeblikk imellom. Husk å dele på jobben med din mann i alle fall, viktig.. Masse lykke til, kanskje ikke så mye trøstende sagt her, mener bare det er best å være litt realistisk... :)

Her blir det nøyaktig 24 mnd mellom våre to gutter og vi håper og tror at det blir "perfekt" for oss. Mannen min og jeg er også over 30. Vi tenker at vi får ikke akkurat mer energi med årene og jo tettere barna er i alder, jo enklere blir det å finne på ting med begge to samtidig. De kommer fort opp i samme klesstørrelse, får en del felles interesser osv. En 3- og 5-åring leker som regel langt bedre sammen enn en 5- og 10-åring. Søsteren min har 3 år mellom sine og syns det er litt kjedelig at eldste er stor nok til kino mens yngste ikke er det, eldste kan bli med ut på skitur mens yngste er for liten osv. Dere slipper å splitte familien i to på fritida hvis barna er på noenlunde samme nivå :)

 

Og nå er vi ikke bortskjemte med bleiefri eller selvstendig unge, pluss at babytida er såpass nære at vi ikke har glemt alle triks :) Her går det greit å være gravid og samtidig ha en aktiv ett-åring, om jeg er sliten så bare legger jeg meg samtidig med gutten kl 19:15 :P Ellers har jeg jo fint muligheten til å sove ut en søndag mens pappaen koser seg alene med barnet. Og terskelen min for å bli sykemeldt har jo vært lavere i dette svangerskapet enn i forrige. Er i uke 30+5.

Endret av Madolyn&Muffin

Hei.

Takk for realistisk svar. Jo, det kan nok bli tøft. Kjenner at jeg er ganske sliten fra før, så har ikke så mye overskudd. Men samtidig er det så uendelig herlig. Idag har jeg løpt etter jjenta mi et kjøpesenter i flere timer. Selv om jeg er utmattet, så skal det ikke mye til før jeg henter meg inn igjen. Et smil, en klem osv.

 

Men gruer meg til ytterligere søvnløse netter :s.

 

Ble nr 2 lik nr 1 ? Altså like aktiv?

Er 37 og gravid med tredjemann. 9 uker i dag. Kom uventet raskt, siden minsten bare er 12 mnd :-S Har ikke klart å fordøye det helt ennå. Akkurat kommet tilbake i jobb og får helt kaus av å snart skulle være hjemmeværende igjen. Avbrudt nattesøvn er allerede i gang, kvalm som fy! Nei, moralen er lav!

 

Barnet er ønsket da, vi har alltid ønsket tre barn, så jeg forsøker å fokusere på deg positive : SISTE GANG!! Og barna får stor glede av hverandre. Tre barn på 4 1/2 år. Puh!

Er 37 og gravid med tredjemann. 9 uker i dag. Kom uventet raskt, siden minsten bare er 12 mnd :-S Har ikke klart å fordøye det helt ennå. Akkurat kommet tilbake i jobb og får helt kaus av å snart skulle være hjemmeværende igjen.

 

Her skal pappaen og jeg dele permisjonstida 60/40, han tar mest denne gangen ;)

Annonse

Hei og takk for fint svar. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på det med samkjøring av aktiviteter osv. Det var veldig bra innspill. Nå ble jeg litt roligere. Det er tøft til å begynne med, men samtidig blir det sikkert lettere når de kan leke sammen. Jeg har heller ikke glemt babytida. Jeg syntes den var tøff. Emosjonelt var jeg i konstant stressmodus. Klarte ikke lande etter fødselen, noe som gikk utover amminga. Hadde ikke melk så det ble NANstyr. Var samtidig vettskremt for alt fra sjukdommer til at hun skulle få iseg for lite mat osv. Grunnløst alt sammen

 

Mulig jeg blir tryggere til nr 2 for 2012 var et beintøft år. Vi satser på det. Må se på det positive. Hva er vel et par års søvnmangel mot et liv med akkurat det samme hver dag.

Hei.

Takk for realistisk svar. Jo, det kan nok bli tøft. Kjenner at jeg er ganske sliten fra før, så har ikke så mye overskudd. Men samtidig er det så uendelig herlig. Idag har jeg løpt etter jjenta mi et kjøpesenter i flere timer. Selv om jeg er utmattet, så skal det ikke mye til før jeg henter meg inn igjen. Et smil, en klem osv.

 

Men gruer meg til ytterligere søvnløse netter :s.

 

Ble nr 2 lik nr 1 ? Altså like aktiv?

 

Mine to virker veldig forskjellige, og så langt er aldersforskjellen ennå ganske stor, min 2.5 åring syns ikke det er særlig spennende med en baby, selv om han nå på snart 9 mnd har begynt å stå litt/ krabber osv.. Vært litt sjalusi her. Eldste er også midt i "trassalderen", får litt raserianfall og skal klare alt selv. Hehe. Men det går, det som er slit er søvnmangel oppå det hele, så jeg håper du slipper for lang tid med det. Vet aldri på forhånd.. :)

Er 37 og gravid med tredjemann. 9 uker i dag. Kom uventet raskt, siden minsten bare er 12 mnd :-S Har ikke klart å fordøye det helt ennå. Akkurat kommet tilbake i jobb og får helt kaus av å snart skulle være hjemmeværende igjen. Avbrudt nattesøvn er allerede i gang, kvalm som fy! Nei, moralen er lav!

 

Barnet er ønsket da, vi har alltid ønsket tre barn, så jeg forsøker å fokusere på deg positive : SISTE GANG!! Og barna får stor glede av hverandre. Tre barn på 4 1/2 år. Puh!

 

Hjelpes. Du er flink!! Utrolig godt jobba. Man må vel bare bite tnna sammen og hold ut. De sier at man glemmer det etterhvert. Eller rettere sagt: det blir som et vagt lite mareritt (det med søvnløsheten ja)

Hei og takk for fint svar. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på det med samkjøring av aktiviteter osv. Det var veldig bra innspill. Nå ble jeg litt roligere. Det er tøft til å begynne med, men samtidig blir det sikkert lettere når de kan leke sammen. Jeg har heller ikke glemt babytida. Jeg syntes den var tøff. Emosjonelt var jeg i konstant stressmodus. Klarte ikke lande etter fødselen, noe som gikk utover amminga. Hadde ikke melk så det ble NANstyr. Var samtidig vettskremt for alt fra sjukdommer til at hun skulle få iseg for lite mat osv. Grunnløst alt sammen

 

Mulig jeg blir tryggere til nr 2 for 2012 var et beintøft år. Vi satser på det. Må se på det positive. Hva er vel et par års søvnmangel mot et liv med akkurat det samme hver dag.

 

Her var storebror high need baby som sov mindre enn ti timer i døgnet og kun oppå faren eller meg. Hylskrek i vogn og bil slik at jeg ble totalisolert i huset. Nektet smokk og forlangte pupp 12-15 t i døgnet; han ble en meeget velfødd baby for å si det slik :P

 

Nervene mine var rimelig frynsete og jeg begynte å grine for alt og ingenting. Men fra storebror var 7 mnd gammel har han vært en enkel drøm <3 Så jeg vil faktisk heller få denne babytida unnagjort jeg da, enn å utsette den... :)

Hei

 

Har ikke så tette barn, men vil bare si at du kan aldri vite hvordan det blir uansett. Vår lillesøster var så rolig de første månedene at det var en drøm i motsetning til storebror som alltid har hatt lite søvnbehov.

 

Eldste sov ikke rundt før han var to, imens yngste sov rundt når det ikke var mer pupping på natta.

 

Lykke til :-) de får jo sikkert masse glede av hverandre!

Støtter yrild her. Lillebror har her vært en drøm fra dag1. Sovet natta igjennom fra han var 8 mnd og puppen ble tørrlagt. Tror tanken på 3 barn og to armer er det som skremmer meg mest. Minsten ser ut til å være like aktiv, om en noe mer balansert enn storebror. Det blir jo et sabla liv, men vi ser jo allerede nå at de kan leke fint sammen, og det letter jo trykket fra oss foreldre ganske mye. Tenk tre små gutter som holder på, da dere! Iiiiiiik! Overbevist om at det blir nok en gutt 8-) HJÆLP!!!

 

...kan jeg få lov til å skyte inn at formen er CRAP???! Helsikes kvalme! Har krøpet i bingen allerede :-( "219 dager igjen til termin" *stønn*

  • 2 måneder senere...
  • 4 uker senere...

Annonse

Her blir det drøyt 24 måneder mellom mine to når lillebror kommer om ca to uker. Det er klart at graviditeten blir tyngre når du ikke kan legge deg på sofaen etter endt arbeidsdag... Men det har gått overraskende bra! Storebror har ikke begynt å sove natten gjennom før nå siste måneden, men må jo uansett opp på do flere ganger per natt... ;) Vi valgte to tette dels for at vi ikke er helt unge lenger (37 og 41), for å få småbarnstiden overstått men mest for at jeg tror barnen for veldig mye gledje av hverandre! Lykke til!

  • 1 måned senere...
  • 3 uker senere...

Her i huset har vi fått fire unger i løpet av 3år og 11måneder. Selv om alle er veldig aktive har det gått over all forventning. Heldigvis er eldstejenta snart fire år, mer selvstendig og bleiefri. Tvillingguttene på 17 måneder er fortsatt mammadalter og vil kose når lillebror på 29 dager ammes, men vi får det til på et vis:) Man gjør sitt beste og håper det er godt nok.

Gjest 2prinsesser11&12

Vi har to jenter, ei på 2 år og 5 mnd og ei på 1 år, så 17 mnd mellom dem :) Jeg må si at det har gått over all forventning, både med ei på 1 år -17 mnd (da magen endelig begynte å komme) og gravid med bekkenløsning fra h... bokstavelig talt, og ei lita frøken på 17 mnd + og ei nyfødt lita frøken.

 

Eldste var alltid flink til å sove, og sov gjerne hele natten fra tidlig av. Hun er og var en "enkel" unge, veldig snill og ikke altfor vrang, sta er hun så til de grader, men likevel.
Yngste har sovet natten gjennom fra dag 1. De er utrolig like egentlig, men samtidig helt ulike.
Vi har ikke merket noe til sjalusi enda. Jeg har også gått hjemme med begge to, og med en nyfødt som bare sov og spiste de første 6 mnd så var det som en lek! Etter det så begynte de å få mer og mer glede av hverandre for hver dag som gikk.

 

Jeg angrer ikke et sekund på at vi fikk to så tette <3 Blir jo selvfølgelig mer sliten til tider, men det skulle jo nesten bare mangle :P Og jeg er egentlig glad for at jeg ble gravid da eldste var 8 mnd, da hadde jeg noen jeg kunne løpe etter og trille tur med - jeg gikk nemlig opp 25 kg under første svangerskap, rakk ikke å gå ned alt så da jeg var gravid for andre gang så gikk jeg ikke opp mer enn 8 kg, selv om det ble lite gåing etter at bekkenløsningen ble verre.

 

Vil gjerne ha en tredje, men gubben vil ikke ha fler - men sier at det kan diskuteres om 6 år :P

 

Endret av 2prinsesser11&12

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...