Beholde eller ikke? Hva gjorde at du bestemte deg?

[Mamma med spire]

Er det noen som har vært i tvil om de ville beholde spiren eller ikke? Å hva gjorde at dere bestemte dere?

Vi hadde prøvd i 2,5 år når vi la prøvingen på hylla pga problemer i forholdet. Jeg er enda usikker på om jeg har de rette følelsene for mannen min som jeg burde ha og er i tvil om han er den rette for meg.

Nå har jeg funnet ut at jeg er gravid. Mannen er glad, men jeg er usikker på om vi burde fullføre svangerskapet når ting er som det er.

Jeg har ingen jeg kan prate med, så jeg håper det er greit at jeg spør her.

[gledebarnet2]

Var veldig i tvil jeg og, forholdet vårt er egentlig ganske dødt og når vi bestemte å gå hver sin vei fant jeg ut at jeg er gravid. Klarer ikke å ta abort, men tenker litt fortsatt på det. Vil nok beholde spiren, samboen har lyst, men jeg er usikker. Har 1 fra før av. Et godt råd er å følge hjertet ditt, dersom du har lyst på barnet, beholder du. Det er fint mulig forholdet går seg til også.

[missme]

Som fastlegen sa til meg, de fleste angrer på barnet dem valgte bort, men ingen angrer på det de beholdt og jeg tror det er mye sannhet i de ordene.

[Adrielle]

Når jeg var 17år, ble jeg gravid med min nåværende mann, vi valgte abort siden vi ble gravide første gang vi hadde sex. Dette er nå 11 år siden og jeg angrer selv den dag i dag. Vi har slitt siden i 2006 med å bli gravid igjen. Vi er nå gravide igjen, der vi begge to er i ekstase Så tenk deg nøye gjennom avgjørelsen din

[Skyen]

Ble ikke-planlagt gravid for nesten 5 år siden, ble litt i tvil men klarte ikke tanken på abort, selv om jeg hadde dumpet barnefaren før jeg fant ut at jeg var gravid. Han maset om at jeg skulle ta abort men jeg ville ikke. Men jeg hadde en spontanabort i uke 7, og i ettertid har jeg blandede følelser. Det er veldig greit å ikke ha barn med han, men samtidig rart og litt trist å tenke på at jeg kunne hatt et barn på 4 år nå, selv om det ikke var et valg jeg selv tok om abort.

 

Ble ikke-planlagt gravid igjen nå nettopp, og denne gangen var det ingen tvil, heller ikke samboer har tatt opp temaet abort, det var en selvfølge at vi beholder barnet. Vi har vært sammen i nesten 3 år og har det veldig bra sammen, vi er begge 30 år og har ingen barn fra før av.

 

Men jeg skjønner dere som er i tvil, det er derfor jeg tvile litt første gangen, jeg hadde jo dumpet barnefaren av en grunn. Har ingen råd, bare at dere må tenke på dette og ta en avgjørelse før det er for sent *klem*

[Mamma med spire]

Takk for svar alle sammen. Jeg har ikke kommet frem til noe enda, men har fortsatt litt tid siden jeg ikke er langt på vei.

Jeg kjenner det at lysten på barnet er der, men jeg har samtidig i tankene at barnet kommer til å bli født for å pendle mellom far å mor siden jeg har såpass liten tro på forholdet slik det er nå. Jeg har også ett barn fra før og har etter at det barnet ble født tenkt at det neste barnet skal bo med far og mor.

 

Jeg og samboeren min var i gang med infertilitetsutredning etter 2,5 års prøving. Det var en undersøkelse igjen før det skulle bli sendt henvisning til prøverør da jeg sa til legen at jeg ville legge det på hylla på grunn av hvordan forholdet vårt var blitt. Jeg har også i tankene at det ikke er sikkert jeg får fullført svangerskapet allikevel uansett hva jeg bestemmer meg for etter 4 SA.

[Adrielle]

Lykke til med bestemmelsene allikevel