Hvordan går det med de nybakte foreldrene og barna?? :)

[Ele]

I kveld blir lillegutt (nameless inntil videre...) en uke! Han kom til verden 23:08 på kvelden 12. februar. Vi ble på sykehuset til utpå dagen fredag, så utrolig greit med hjelp og veiledning, dette er jo vår første! De første 5 nettene gikk med til en del våkenhet, litt skriking, knoting med pupp og slikt, men de siste to har vi hatt drømmenetter med bare ei mating mellom 12 og 9! Jeg tørr ikke tro at det skal fortsette, men HVA OM DET GJØR DET?? Jeg tørr i alle fall håpe!! Ellers er han rolig på dagene også, og på ettermiddagen spiser han i ett sett for å bunkre opp til natta, bedre døgnrytme enn foreldrene for tiden

 

Pappan er kjempeflink med den lille, han er letta over at alt føles så naturlig og faller så lett på plass, og det er jo forsåvidt jeg også!

 

Kroppen min begynner sakte men sikkert å fungere igjen. Jeg hadde vanvittig melkspreng en kveld/natt etter å ikke ha passa godt nok på kulde, så nå tørr jeg nesten ikke ut... Hehe... Jeg fikk også et par rifter som måtte sys, og det er fortsatt vondt å sitte, men blir litt bedre for hver dag. Vannet klamrer seg fortsatt til kroppen min og vektnedgangen er ikke spes effektiv, men akkurat nå har jeg nok med å fokusere på denne nye, deilige, menneskeklumpen min som er så verdt det!

 

Vi har også ei godt voksen katt og en hund på et år i hus, og tilvenninga har gått over all forventning! Pus sitter på avstand å kikker forundret på og har drista seg til å sniffe på håret hans én gang. Voffsen sniffinspiserer jevnlig, men er overraskende rolig rundt han, hun er jo egentlig en energifull reser! Eneste problemet er at hun har sååå lyst til å sleike på ørene og melkebarten, men det er avvenning på gang der også!

 

Dere andre da?? Hvordan har det gått og hvordan går det med dere?

[tyr82]

Min lille var to uker i går. De to ukene er de raskeste i mitt liv, samtidig de som har gått mest langsomt. Utrolig for en rar boble man lever i nå. Alt er så nytt og uvant og samtidig så er alt så utrolig naturlig. Og det er helt utenktelig å forestille seg et liv uten mini nå. Det går fort det der at man vender seg til denne nye verden med den nye sjefen Jeg storkoser meg med mini

 

Samboer er ikke like naturlig enda, men det kommer seg. Han får et par timer alene med han om kvelden mens jeg får noen timer søvn helt alene. Noen ganger sover mini og noen ganger griner han skikkelig. Da har jeg følt meg litt som en dårlig mor som har putta sov-i-ro i øra og latt sambo prøve å roe han. De to timene søvn fra ca 22-00 er så gull verdt for meg. Og jeg vet jo at mini er god og mett, så puppene mine trengs ikke. Sambo klarer ikke helt å roe han alltid, men øvelse gjør mester Og sambo har blitt veldig mye flinkere til å roe han, til å holde han uten å se keitete ut (det første døgnet turte han ikke å holde mini da han aldri har holdt noen under et halvt år før) og ikke minst har han blitt ganske flink til å skifte bleier Noe han på forhånd var veldig skeptisk til, hehe. Ellers har ikke sambo vært hjemme i 14 dager, han har kun vært hjemme et par og hatt et par kortere dager på jobb, for de har veldig mye styr på jobben om dagen. Så jeg merker at helgene er deilige, og jeg skulle ønske han hadde hatt muligheten til å være mer hjemme, men jeg sa selv at det var helt ok på forhånd.

 

Vi har hatt noen netter hvor han har vært våken nesten hele tiden og grini en del, men de aller fleste netter sover han fra han får mat rundt midnatt i fire og en halv time, og så er det ny mating og sover tre timer. Da blir a mor fornøyd Men det er ikke alle dager som har vært like enkle, en dag etter en våkenatt ville han heller ikke roe seg skikkelig på dagen. Han sovnet kun oppe brystet mitt mens jeg satt/lå. Da gikk jeg hele dagen i pysjen, for rakk ikke skifte. Gud så deilig den dusjen på kvelden var

 

Eller så er det meste av mitt vann borte, bekkenproblemene stort sett likeså Så var på fredag ned 9 av 12,5kg uten å ha prøvd å gjøre noe for det, så tydelig at det bare er "graviditeten" som blir borte etterhvert. Men merker jo fortsatt at magen er deigete og er fortsatt mest komfortablet med gravidbuksene

 

Men nå er det amming og trilletur i solen. Deilig dag <3

[Gjest AnneS]

Så koselig å lese hvordan dere har det

Lillebror blir hele 4 uker fredag, og har vokst veldig Er veldig våken og titter rundt seg og spesielt på storesøsknene. Som forøvrig slåss om å få holde han Vi venter spent på det første smilet nå

Her spises det hver andre time hele døgnet, men det må vel til for å vokse! Litt trøtt, men det går overraskende bra enda. Vekkarklokka ringer jo kvart over 6 uansett den, for da skal mannen på jobb og jeg må opp og sende storesøsknene på skolen. Men legger meg igjen kl kvart på 8 Jeg synes det er helt herlig og uproblematisk med baby igjen, melken renner og han er rolig og fornøyd hele tiden, så her er utfordringen å få resten av familielivet til å gå opp.. Mannen er jo på jobb fra rundt halv 7 og kommer hjem kl 16, hjemme et par timer så er det fjøs til jeg legger meg. Så jeg har ansvaret for alt med barna og huset, lekser, middag, klesvask, husvask, kattene, hundene osv. Puh! Hadde nok blitt vanskelig for meg om det hadde vært første barnet, men synes det går greit nå som jeg har litt erfaring fra før

 

De første to ukene hjemme fra sykehuset var vi syke etter tur, først jenta mi, så gutten, så meg og så lillebror. Han har vært potte tett i nesen og hatt vondt i halsen stakkar. Men etter en uke har han blitt mye bedre

Vi har også vært på nyfødtfotografering og det anbefales virkelig!! Blir nydelige bilder! Nå er det bare å bestemme seg for hvilke vi vil bestille. Aner meg det blir dyrt

 

Heldigvis var fødselen min så rask og grei, så ingen rifter eller plager. Eneste var et par små hemorider som heldigvis forsvant av seg selv etter en liten uke Har ikke vært ute og trillet enda pga sykdom og mange minusgrader, så vekta står ganske stille. Ned 6 kg av 14,5. Får ta våren til hjelp

[Bonanza]

Så hyggelig å lese om hvordan det går med dere andre da !. Blir ikke like nøye beskrivelse herifra akkurat nå, men det går veldig bra med oss! Minstejenta er ei herlig lita frøken, som spiser og sover. Amming går veldig fint . Hun gikk ned bare 50 gram på sykehuset, hvilket jeg er veldig fornøyd med da hun veide bare 2770 gram da hun ble født.

 

Ellers har jeg jo hatt mitt tredje KS, og er dessverre misfornøyd med utseendet på snittet. Og for første gang ble jeg stiftet sammen, og ikke sydd. En hel dag på sykehuset gikk med på å gråte over dette stygge snittet. Ble så lei meg...har to akutte snitt bak meg hvor snittene var kjempefine hver gang. Mens nå, hvor alt var planlagt, så endte jeg da opp med følelsen av å være vansiret... Skal på sykehuset å fjerne Stiftene til fredagen, er spent på hva de sier da. Hvis jeg ikke blir fornøyd med resultatet så kommer jeg til å klage på det, og forlange en revisjon av såret.

[Februargullet2013]

Supert Har verdens snilleste og nydeligste sønn . med meg selv går det veldig bra,litt vondt innimellom,svir når jeg tisser,men gud han er så verdt det <3