Hvordan overleve barseltid med hysterisk storesøster?

[Pumba78]

Nå måtte jeg bare amme og far skal legge storesøster på 2 (+4 mmdr).

Det høres ut som en gris som blir slakta.

Hun takler dette veldig dårlig, og jeg har dårlig samvittighet.

 

Har lyst til å fullamme, men denne første uka har det betydd amming omtrent hele døgnet.

 

Toåringen er rasende på mor og far og verden (f. Eks klarte jeg å få hentet henne alene etter bhg og hun fikk en sjokoladebit på veien hjem. Da jeg lukket opp døra og skulle gå inn ble hun fullstendig hysterisk, hylte, alt var feil, ville ha kjeks, ville ikke inn, ville ikke være ute osv)

 

Noen som har tips?

Hvordan takle toåringen?

Hvordan få hvilt?

Hvordan få tid til amming?

[Ikkesåallerværst]

Helt ærlig:

 

Jeg ville delammet.

 

Uansett: verden har forandret seg totalt for toåringen, hun har "mistet" mammaen sin. Bær over med henne. Prøv å ikke ha så dårlig samvittighet, det er som det er. Prøv å få gjort ting med henne og ta henne med i stellet av babyen. Jeg fikk ikke til det noe særlig på grunn av ammingen - ammet konstant i fire måneder og det gikk ikke an å amme baby med eldste sittende ved siden av.

 

 

 

[Gjest yrild]

Jeg brukte ammingen som en kosestund med eldstemann. Ammet og leste samtidig bok for eldstemann. Tror han syntes amming var topp for da var det boktid ;-)

 

Det går seg uansett til. Jeg ville absolutt ikke ha delammet, men prøvd å finne løsninger. Det er jo en vanvittig overgang for storesøster, så det tar tid for henne å finne sin plass.

 

Hun har jo ikke grunnleggende vondt av at pappa legger henne, men prøv å forbered henne på det lenge i forveien. " I dag skal pappa lese bok med deg og synge for deg og så kommer mamma inn og kysser deg på kinnet før du sovner".

 

All sympati til dere, det er ikke lett å føle at man ikke strekker til og bli dratt mellom disse små som man kun vil alt godt.

[Pumba78]

Takk for tips.

Det er helt grusomt.

 

Delamming vurderes løpende, da jeg aldri hadde nok sist og det ser ut til at det kreves vanvittig mye før kroppen min produserer nok, er litt oppspist - hun spiser så ofte og lenge at toåringen nok føler hun har mistet mamma.

Sykehuset mente tross alt at ungen trenger mer enn jeg har...

 

Vet jo at det er sunt med søsken, og jeg overlevde det jo selv, men.., er ikke noe gøy.

[Ikkesåallerværst]

Amming er viktig, bla bla, og for dem som koser seg med det, samt får til å lese en bok eller pusle mens de ammer (samt har unger som syns det er gøy hver time), så er det så klart et godt valg.

 

Jeg sitter her med en baby på ti måneder som jeg har ammet annenhver time inntil for tre uker siden. På et mørkt rom, for ellers klarte han ikke spise og blir sulten og grinete. Storebror regner ikke med meg lengre, for jeg har vært mye på soverommet med yngste. Jeg angrer hver dag på at jeg ikke begynte å delamme tidlig. Når jeg forsøkte å få han til å ta flaske og erstatning fra åtte uker, ville han ikke. For tre uker siden avsluttet jeg i stor grad amming på dag, og gir erstatning. Det er en befrielse!!

 

Jeg vet at det er veldig politisk ukorrekt og ikke ses på som særlig bra å snakke varmt om delamming for dem som kan få det til, men for min del har det kostet mer enn det smakte begge gangene.

 

Lykke til! Jeg skjønner godt du syns det er grusomt. Prøv likevel å ta vare på de små øyeblikkene der søsknene har glede av hverandre, for det er virkelig noe helt eget. Om noen uker kommer minste til å bli helt oppslukt i storesøster, og det er utrolig fascinerende å se på! En annen ting vi sa mye her hjemme var: så heldig **** er som har deg til storebror! Om de lar seg lure er jo en annen sak

Endret 19. februar 2013 av Ikkesåallerværst

[Puppemamma]

Hei!

Må bare slå et slag for ammingen. Vet ikke hvor gammel baby er, men vil bare si at det går seg utrolig fort til! Min baby er nå 7 uker, storebror,er 2 år og 2 mnd. Etter 3 uker ble alt bedre her i gården, men han har knyttet seg veldig til pappaen sin. Men det er jo ikke negativt.

[Pumba78]

Hun er bare en uke gammel.

Jeg fikk ikke helt til amming sist, og på A-hus var de veldig positive til flaske (barna har det ikke bra om mor er vrak heller).

 

Men akkurat nå er det en større utfordring at hun må ligge oppå meg når hun ikke spiser også - sover ikke ellers...

 

Og toåringen vil plutselig bare ha mamma og er rasende på oss begge.

 

Hvorfor fortsatte du med amming av nr 2 forresten? Om det ikke var verdt det med nr 1? Ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre

[Ikkesåallerværst]

Hun er bare en uke gammel.

Jeg fikk ikke helt til amming sist, og på A-hus var de veldig positive til flaske (barna har det ikke bra om mor er vrak heller).

 

Men akkurat nå er det en større utfordring at hun må ligge oppå meg når hun ikke spiser også - sover ikke ellers...

 

Og toåringen vil plutselig bare ha mamma og er rasende på oss begge.

 

Hvorfor fortsatte du med amming av nr 2 forresten? Om det ikke var verdt det med nr 1? Ikke sikker på hva jeg kommer til å gjøre

 

Jeg begynte å amme nr to fordi det er det beste for babyen, fordi det er enklet ifht at maten er klar der og da, og fordi jeg ikke ville kaste bort melk som jeg har. Men jeg var fast bestemt på å ikke amme dersom det ble som med første - pumping og mating på kopp i fire uker, og deretter pumping og flaske i tre måneder. Men jeg ammet også den perioden. Slet med såre brystvorter. Første begynte å spise hver tredje-fjerde time fra han var ca 4 måneder, så da var ammingen ikke så stor del av hverdagen lengre og derfor overkommelig. Jeg klarer ikke amme på det ene brystet uten at jeg må holde rundt det, og det er ikke noe særlig når du er ute på tur, og jeg syns ikke det er noe ok når jeg er sammen med andre heller. Men jegvkunne planlegge å amme fra den gode puppen når jeg var ute, evnt passe på at jeg hadde en sofa tilgjengelig et diskret sted.

 

Med nummer to, så gikk det bedre. Jeg ga litt på kopp på sykehuset, men ellers ammet jeg han bare,og det opplevdes mindre strevsomt. Derfor tenkte jeg at dette blir nok bra! Men han ga seg aldri med den hyppige spisinga, og etter 2,5 måned kunne jeg ikke amme han dersom det var andre i rommet, ikke på nye steder, og helst i et mørkt rom. Da funker det velkjente tipset om å gjøre ammingen til en kosestund for søsken og baby dårlig.. Han kavet også mye ved brystet, slapp så melkespruten stod, satte melk i halsen, sparket seg ut av posisjon osv. Så ammingen var ikke så hyggelig, jeg også vært ganske isolert i månedsvis på grunn av at han ikke klarer å spise ute blant folk. Var jeg borte mer enn 1,5 time (han spiste hver andre/hver time), fikk jeg brystbetennelse fordi brystet ikke ble tømt skikkelig. Den ene puppen kan jeg heller ikke amme på uten å bruke begge hender.

 

Da jeg forsøkte å gi han flaske etter to måneder ville han ikke ha. Hadde han gjort det da, hadde jeg gått over til å delamme. Jeg er blitt ganske påvirket av ammefokuset her til lands, og er veldig opptatt av å være "flink", derfor har jeg i begge ammepreiodene tenkt -bare litt til, bare en uke til, også har jeg endt opp med å amme på fulltid. Jeg tror familien som helhet hadde hatt det mye bedre om andremann ikke hadde blitt fullammet. Da hadde det ikke blitt pappa/storebror og mamma/lillebror, og vi hadde vært friere til å finne på ting alle fire.

 

En uke er jo ikke så mye, for noen av dere. Så mye kan skje på tre uker. Jeg ville nok holdt ut litt til, og anskaffet meg et bæresjal (du kan kjøpe mitt hvis du vil ). Men jeg ville ikke ventet så lenge med å introdusere flaske, dersom du hadde trøbbel med å få nok mat til første. Noen av oss må amme ekstremt mye de første to månedene for å få opp produksjonen.

 

Sorry for langt svar! Liiiit opptatt av dette kjenner jeg...

 

 

 

[Pumba78]

Fortsetter litt til, men har ikje sovet ett sekund i natt da ungen må ha pupp i munnen for å sove (spiser og gulper og hikker og kosesutter seg gjennom natta).

 

Jeg har ingen problemer med å bruke flaske men usikker på om det hjelper akkurat nå. Mulig jeg prøver å dope henne med flaske til kvelden...

 

Synd du ikke møtte helsepersonell som var litt mindre ammegale. A-hus foreslo flaske for meg, og helsestasjonen er veldig laid back

 

Fatter ikke at det skal være så vanskelig!

[Madolyn]

Bæresjal :-) Da gir du babyen masse nærhet og har fremdeles begge armer fri til storesøster. Har du prøvd å gi babyen smokk for å unngå at hun bruker deg som smokk?

[Pumba78]

Takk,

Vi jobber med smokking. Hun veiver fælt og drar den ut hele tiden men akkurat den gir jeg meg ikke på, hun SKAL ta smokk.

Har en Close Baby carrier Solberg kanskje får bruke. Men tror hun og må lære seg å ligge litt alene og sove.

 

Må vel bare være littegrann tålmodig.

 

Men, må si det har hjulpet å være laid back med ammingen, har blitt ei skikkelig melkeku og babyen har lagt på seg ekstremt mye på en uke...

 

Setter nå inn alle kluter for å lære babyen å sove uten puppen i munn så den sinte storesøstra skal få litt oppmerksomhet. Har aldri sett noen bli så sint og lei seg før. Jeg merker jeg blir skikkelig rasende på henne stakkars.

HS mener hun leser min dårlige samvittighet og snurrer meg rundt lillifingeren...

[Puppemamma]

Hei igjen, håper det er blitt litt bedre nå :-) erfaringsmessig ligger han min mye alene og sover, prøv å lage et intimt lite rede med kosekluter, et skjerf det lukter deg av, smokk, uro.

[Madolyn]

Her måtte jeg bære babyen i sjal og puppe i søvn de første 3 mnd... Slitsomt!! Men et kiropraktorbesøk når han var 11 uker gammel viste at gutten hadde en vond, stram og overstimulert nakke så jeg er kjempeglad for at jeg ikke lot ham ligge å skrike. Og han har vært en drøm å legge på eget rom siden han var 4 mnd gammel og har sovet natten gjennom siden han var 7 mnd gammel. Babyer blir ikke bortskjemte eller ødelagte av å få oppfylt behovene sine for nærhet og trygghet. Mye gulping og hikking kan jo tyde på reflux og/eller plager som gjør at hun trenger nærhet/pupp fordi det er smertelindrende?

 

Uansett så er jo de første 3 mnd unntakstilstand for veldig mange nyfødte og deres mødre. Enig med deg i at du må prøve å være litt mer tålmodig. Delflasking må jo være topp om amming krever hele deg også når storesøster er hjemme, koselig for far å gi flaske og topp for storesøster å få alenetid med mamma :-) Og ellers hadde jeg mye heller bært et rolig spedbarn i sjal enn å la det ligge og gråte alene for å "oppdra" babyen til å sovne/sove på egenhånd når det bare er 1-2 uker gammelt.

 

Pardon my French altså, skjønner jo at du er fortvilet pga hysterisk storesøster og jeg hadde sikkert følt det samme :-( Men å bli "oppgitt" over behovene til den nyfødte hjelper jo ikke på situasjonen heller. Håper det går seg fort til med amming og evt flaske/smokk :-)

Endret 24. februar 2013 av Madolyn&Muffin

[jentemamma]

Min nr 3 er nå 6 uker og jeg har så å si ammet konstant døgnet rundt fram til nå som det har roet seg litt. Alle 3 har vært "puppegale", men jeg er en av de heldige som ikke har hatt noe større problem med amming mer enn sårhet og 3-4 brystbetennelser . Så ammingen har vært grei men tidkrevende. Med nr 2 var nr 1 akkurat fylt 3 år, og var i grunn ganske grei. Vi leste bok eller noe annet rolig mens jeg ammet, og så var pappaen flink til å aktivisere henne når hun ikke var i bhg. Nå er eldste 5 1/2 og mellmsøster 2 1/2, og det er en stor utfordring å strekke til til alle 3!!!Særlig den mellomste krever sitt, og har daglig slike "anfall" som du beskriver der alt er galt. Eller 4, hvis jeg regner med mannen som også vil ha sin del av oppmerksomheten:)

 

Uansett har jeg følgende råd for å overleve den første tiden:

- Slå deg til ro med at det blir kaos og utrolig strevsomt den første tiden! Når jeg la vekk forhåpningene om en romantisk barselstid gikk det i grunn mye greiere:)

- La far aktivisere storesøster mest mulig, gjerne utenfor huset og med ting som er litt stas! Dra på badet, lekeland etc eller bare kose seg ute i snøen. Hun tar ikke skade av at du er "mindre" på banen for en begrenset periode samtidig som det er en god anledning for henne og far til å knytte tettere bånd (mine har vært litt mammadalter). Siden hun er i bhg er jo det også en avlastning!

- Prøv å få en liten stund alene sammen med henne hver dag, og gjør noe hun liker. Da trenger det ikke være den lange stunden før hun har fått det hun trenger av oppmerksomhet.

- Gjør henne delaktig og bruk henne som stor flink storesøster! Be henne hente ting, hjelpe deg etc La henne være med ved stell, bad etc

- Det siste jeg ville gjort er vel å trappet ned på ammingen, men nå fikk jeg det som sagt til så vet at det er lett å si. Ville uansett gitt det litt mer tid:)

 

Lykke til videre:)