Arbeidsledig og gravid

[Gjest Trulte med to små]

Jeg er i den situasjonen at jeg dessverre er arbeidsledig og gravid.

Det er ulike årsaker til at jeg ikke har jobb, men i hovedsak fordi jeg har en plage som gjør til at jeg ikke kan ta hvilken som helst jobb.

Har jobbet med mye forskjellig pga dette, men siste vikariatet jeg hadde sa jeg fra meg fordi det var nattevakt og det var for stritt for meg når jeg holdt på med prøverørsbehandling.

Jeg lurer på om der er andre i samme situasjon som kan utveksle litt erfaringer og tanker rundt denne situasjonen.

Jeg er oppegående, positiv og i ganske god form nå i uke 19+4 men savner av og til å være i en jobb jeg kan klare og som jeg syns er givende.

Jeg hadde nok vært en del sykemeldt pga komplikasjoner i svangerskapet om jeg hadde vært i jobb, men prøver å tenke at dette å bære frem barnet er min jobb nå.

Det blir mindre penger, men vi klarer oss og ingenting er viktigere en at jeg ikke stresser slik at barnet skal ha det godt og klare seg i magen frem til termin.

Noen som kjenner seg igjen?

[Pippi_Langstrompe]

Jeg er så godt som arbeidsledig... lever for det meste av ekstravakter.. som i den siste tiden har vært skralt med... jeg har nylig flyttet og sa opp den forrige jobben min av den grunn.. jeg trodde ikke det ville bli noe problem å få ekstravakter der jeg jobber nå for det har det aldri vært før... men nå er det det... og utrolig kjipt.. er bekymret for at jeg skal få lite foreldrepenger... jeg søker på jobber, men det er lite å søke på her jeg bor... skal på jobbintervju om 1 uke... men gruer meg... er så i tvil om jeg skal si at jeg er gravid.. synes det er fryktelig å få jobben og så en uke sener.. by the way... jeg er 17 uker gravid. Tviler egentlig litt på at jeg får jobben, ble overrasket over at jeg ble kalt inn til intervju... er en krevende jobb og jeg kommer til å være ekstremt nervøs i begynnelsen for å gjøre feil. Men er desperat etter jobb, så får jeg den, så tar jeg den. Hvis ikke jeg får den, ser det ut som jeg blir nødt til å klare meg med ekstremt lav lønn i mnd fremover (min sambo er student så tjener ikke mye). Jeg savner å være i jobb... holder på å bli sprø av å bare gå hjemme og sture... har vært mye dårlig da, så det er forsåvidt greit.. men nå som jeg er bedre, begynner jeg å kjede meg... trenger å ut blant folk.

[Gjest Trulte med to små]

Ja skjønner at det er et problem

Men har du ikke krav på dagpenger? Jeg snakket med Nav her om dagen ang foreldrepenger og vi har rett på det når vi får dagpenger.

Det er første gang jeg er gravid selv om jeg er 38 år og var faktisk ikke klar over at det måtte søkes om foreldrepenger fra Nav, før jeg så det her på forumet. Dette sa også hun på Nav, men det er mye man må holde styr på

 

Jeg syns dagene går greit stort sett da jeg er på besøk hos venner, leser, skriver eller gjør andre ting jeg liker, men er i så god form nå at jeg kjenner det klør litt etter å få "brukt" meg på noe meningsfylt.

Liker å jobbe med mennesker og liker å være til nytte, så da er det en utfordring å bare være hjemme i lengden.

 

Synd hvis dere får det veldig trangt økonomisk en stund fremover da, det er tøft!

Håper dere finner ut av en grei løsning, men som du sier så er det ikke bare bare å få jobb når man er gravid.

Kanskje du kunne snakke med Nav og høre hva de anbefaler deg å gjøre?

[snuppo]

var arbledig helt til jeg ble gravid, hadde også ivf, ordnet meg jobb som jeg klarte å være i 3 mnd, så fikk jeg sykepenger, disse jeg har nå. men du har kansje rett på dagpenger?

[Gjest Trulte med to små]

Er det meg du spør så får jeg dagpenger ja.

Jeg hadde ikke fast jobb før jeg ble arbeidsledig og var bare vikar, men sa det fra meg da det ble for krevende på flere måter.

Har holdt på med ivf et år ca før det klaffet og sluttet i jobben da jeg følte det kunne være medvirkende årsak til at det ikke klaffet med ivf.

Hadde et vikariat i kommunen hvor jeg bor etter det, men valgte igjen å sette sluttdato selv en mnd før vi skulle i gang med nytt forsøk, og da ble jeg gravid.

Jeg klarer meg økonomisk da vi bor rimelig og nøkternt, men savner mer å dele erfaringer med andre i samme eller lignende situasjoner.

Jeg har det bra, men dagene kan bli litt lange og kjedelige av og til

[prøver1gang]

Jeg er forsåvidt arbeidsledig. Har 15% stilling, og resten dagpenger, men min rett på dagpenger er snart slutt. Har en sykdom som Gjør at jeg ikke kan ta hvilken som helst jobb, og har Vært på nav lenge nå. Litt usikker på hvordan ting blir, men skal på møte med nav snart, så får vi se da.

Syns også hverdagen kan bli kjedelig, så jeg fikk komme ut i praksis litt. Det holder for meg nå, sliter litt med bekkenet.

[Prøvekanin86]

Er arbeidsledig jeg og, har tjent såpass lite at jeg ikke heller har rett på dagpenger eller noe som helst. Og er en stund siden jeg hadde jobb, har søkt på litt da, men sliter med å holde på jobben pga litt personlige og psykiske årsaker. Har heller ikke rett på sosialhjelp eller noe siden jeg har samboer og kjøpte nylig hus(han gjorde). Så vi lever kun på hans inntekt og jeg får engangsummen. Merker at dagene er lange da vi har flyttet til ny plass dere jeg ikke kjenner noen enda. Han har lange dager og jeg går hjemme. Prøver å pusle med litt håndarbeid, pusse opp litt(må male et rom og noen møbler her) og ellers prøve å fordrive tiden med noe. Jordmor vil ha meg til å gå turer endel, men jeg får mye murringer når jeg går og brekker meg med en gang jeg blir bittelitt sliten så det er vanskelig. Så vet hvordan dere andre som går hjemme har det. Håper på at dere som prøver å få jobb og skal på intervju får jobben:) Selv har jeg ikke planer om jobbing nå, så her blir det å gå hjemme til lille er 1 år hvertfall:)

[Nektarina]

Jeg er også en gravid arbeidsledig. Er frivillig egentlig da. Sa opp jobben min forrige vinter, for å reise bort på ferie i lenger tid.

så ble jeg gravid fortere enn beregnet. Hadde planlagt å søke jobber sist sommer for å starte opp full jobb i høst, men slik ble det jo ikke da. Har fått dagpenger og jobbet endel på tilkalling så har ikke lidd noen nød heldigvis

[Gjest Trulte med to små]

Ja det er jammen godt man får dagpenger når situasjonen først er slik!

Jeg tenker som så at det å bære frem barnet uten stress er min jobb nå, vi klarer oss økonomisk selv om det ikke er rom for store utskeielser.

Det er ikke alltid ting går som planlagt og da må man bare gjøre det beste ut av det

Et barn er jo den beste gaven!