Barn som får alt de peker på materielt sett

[Anonym bruker]

Hva tenker egentlig foreldrene på? Hører noen si leende at barna deres er bortskjemte fordi de får så mye. Men virker nesten som at noen er stolte av det. Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg hadde råd til å skjemme bort mine unger litt mer, for de får veldig lite i forhold til venner, men håper jeg aldri, uansett str på lommeboka tar av sånn som enkelte andre. Det er nesten sånn at jeg ikke vil at ungene mine skal være sammen med de som har alt og får alt for det er så langt fra mine verdier og holdninger. Synes virkelig det er merkelig med barn i barnehagealder og småskolen som har 10 forskjellige av alt av leker og div. Tenker flere som meg?

 

Anonym poster: b1e5d1a84988aa9d4408187eca45092f

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig i at barna ikke skal få alt de peker på. Har reagert (og lagt inn link på dette forumet tidligere) om en blogger som har ett barn som da var tre år som ønsket seg masse dyre gaver til jul, og fikk alt sammen. Langrennski, slalomski, akebrett og andre dyre ting. Barna rekker ikke å virkelig føle på det å ønske seg ting, for foreldre, besteforeldre osv er så gira på å skjemme de bort. Jeg savner hvordan det var før i tiden (selv om jeg langt i fra levde da) at barna satte stor pris på en porselensdukke og tok godt vare på den. Nå får barna masse filleting som de ikke har respekt for i det hele tatt, for de vet at de alltids får noe nytt senere.

 

Selv har jeg ei på snart 4 som det er umulig å kjøpe noe til. Hun ønsker seg aldri noe. Når hun trenger å lokkes med premie så får hun velge premien selv. Hun velger alltid å få gå på lekebutikken, men hun ønsker seg aldri noe når vi drar dit. Hun bare liker å se.

 

Anonym poster: bc75007a0841a7e1821d8d7c2668baa8

[Anonym bruker]

Jeg er ganske enig med deg, men må si jeg er sjokert over hvor mye en del foreldre unner seg også. Om foreldrene kjøper atl de har lyst på lærer ungene like mye av det som av hvor mye de får selv.

 

Anonym poster: 2a49b700bd66d6aad5d9d29d6d5b7158

[Anonym bruker]

Når en 10 åring er på sin ca. 5. Iphone og fikk egen laptop til 7 årsdagen, da er det noe som skurrer for meg. Men skal foreldrene ha, vil jo barna ofte følge etter.

 

Anonym poster: f7b6b13a2294b98b74d7fd2665241619

[Anonym bruker]

Syns det er skremmende hvordan ting utvikler seg. Her er det sånn at om du har god råd så MÅ du kjøpe dyre ting til barna. Syns det er nesten verre. Vi har grei økonomi, og ja, vi kan kjøpe nesten hva vi vil til barna, men vi velger å ikke gjøre det og det er nesten verre enn å kjøpe alt de vil... Hater sånne holdninger. Nesten som vi er stygge med de om vi ikke kjøper ipad til 2åringen. For et press. Barn blir jo ekstremt bortskjemte og, lurer på hvor dette ender.

 

Anonym poster: b8743709b55ceee8d70f5b1e14235b0f

[Anonym bruker]

Syns det er skremmende hvordan ting utvikler seg. Her er det sånn at om du har god råd så MÅ du kjøpe dyre ting til barna. Syns det er nesten verre. Vi har grei økonomi, og ja, vi kan kjøpe nesten hva vi vil til barna, men vi velger å ikke gjøre det og det er nesten verre enn å kjøpe alt de vil... Hater sånne holdninger. Nesten som vi er stygge med de om vi ikke kjøper ipad til 2åringen. For et press. Barn blir jo ekstremt bortskjemte og, lurer på hvor dette ender.

 

Anonym poster: b8743709b55ceee8d70f5b1e14235b0f

Hvem er det som presser dere da?

 

Anonym poster: 2a49b700bd66d6aad5d9d29d6d5b7158

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig i at barna ikke skal få alt de peker på. Har reagert (og lagt inn link på dette forumet tidligere) om en blogger som har ett barn som da var tre år som ønsket seg masse dyre gaver til jul, og fikk alt sammen. Langrennski, slalomski, akebrett og andre dyre ting. Barna rekker ikke å virkelig føle på det å ønske seg ting, for foreldre, besteforeldre osv er så gira på å skjemme de bort. Jeg savner hvordan det var før i tiden (selv om jeg langt i fra levde da) at barna satte stor pris på en porselensdukke og tok godt vare på den. Nå får barna masse filleting som de ikke har respekt for i det hele tatt, for de vet at de alltids får noe nytt senere.

 

Selv har jeg ei på snart 4 som det er umulig å kjøpe noe til. Hun ønsker seg aldri noe. Når hun trenger å lokkes med premie så får hun velge premien selv. Hun velger alltid å få gå på lekebutikken, men hun ønsker seg aldri noe når vi drar dit. Hun bare liker å se.

 

Anonym poster: bc75007a0841a7e1821d8d7c2668baa8

 

Jeg er forsåvidt enig med deg i at abrn absolutt ikke skal få alt de peker på, og de må ha anledning til å ønske seg ting.

 

Men hva i all verden er galt med å ønske seg - og få - ski og akebrett til jul??

Dette er praktisk ting ungene har masse glede av. Ja, det kan være litt dyrt. Men heller et par ordentlige ski enn en haug med billige plastleker!!

 

Anonym poster: f591f9e9e86d9ceaa88bac71df60a227

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig i at barna ikke skal få alt de peker på. Har reagert (og lagt inn link på dette forumet tidligere) om en blogger som har ett barn som da var tre år som ønsket seg masse dyre gaver til jul, og fikk alt sammen. Langrennski, slalomski, akebrett og andre dyre ting. Barna rekker ikke å virkelig føle på det å ønske seg ting, for foreldre, besteforeldre osv er så gira på å skjemme de bort. Jeg savner hvordan det var før i tiden (selv om jeg langt i fra levde da) at barna satte stor pris på en porselensdukke og tok godt vare på den. Nå får barna masse filleting som de ikke har respekt for i det hele tatt, for de vet at de alltids får noe nytt senere.

 

Selv har jeg ei på snart 4 som det er umulig å kjøpe noe til. Hun ønsker seg aldri noe. Når hun trenger å lokkes med premie så får hun velge premien selv. Hun velger alltid å få gå på lekebutikken, men hun ønsker seg aldri noe når vi drar dit. Hun bare liker å se.

 

Anonym poster: bc75007a0841a7e1821d8d7c2668baa8

 

Jeg er forsåvidt enig med deg i at abrn absolutt ikke skal få alt de peker på, og de må ha anledning til å ønske seg ting.

 

Men hva i all verden er galt med å ønske seg - og få - ski og akebrett til jul??

Dette er praktisk ting ungene har masse glede av. Ja, det kan være litt dyrt. Men heller et par ordentlige ski enn en haug med billige plastleker!!

 

Anonym poster: f591f9e9e86d9ceaa88bac71df60a227

 

Det er ikke noe galt å ønske seg akebrett osv til jul og så få det, men jeg mener at det kan være greit å fordele det litt over flere juler istedenfor å gi dette barnet alt som finnes av aketing på en og samme gang + andre dyre ting som nintendo DS. Spesielt når de er så små og vokser fort og vinteren med godt akeføre er så kort. Rekker jo ikke å bruke det. Bedre med foreks akebrett den ene jula, langrennsski den neste osv.

 

Anonym poster: bc75007a0841a7e1821d8d7c2668baa8

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig i at barna ikke skal få alt de peker på. Har reagert (og lagt inn link på dette forumet tidligere) om en blogger som har ett barn som da var tre år som ønsket seg masse dyre gaver til jul, og fikk alt sammen. Langrennski, slalomski, akebrett og andre dyre ting. Barna rekker ikke å virkelig føle på det å ønske seg ting, for foreldre, besteforeldre osv er så gira på å skjemme de bort. Jeg savner hvordan det var før i tiden (selv om jeg langt i fra levde da) at barna satte stor pris på en porselensdukke og tok godt vare på den. Nå får barna masse filleting som de ikke har respekt for i det hele tatt, for de vet at de alltids får noe nytt senere.

 

Selv har jeg ei på snart 4 som det er umulig å kjøpe noe til. Hun ønsker seg aldri noe. Når hun trenger å lokkes med premie så får hun velge premien selv. Hun velger alltid å få gå på lekebutikken, men hun ønsker seg aldri noe når vi drar dit. Hun bare liker å se.

 

Anonym poster: bc75007a0841a7e1821d8d7c2668baa8

 

Jeg er forsåvidt enig med deg i at abrn absolutt ikke skal få alt de peker på, og de må ha anledning til å ønske seg ting.

 

Men hva i all verden er galt med å ønske seg - og få - ski og akebrett til jul??

Dette er praktisk ting ungene har masse glede av. Ja, det kan være litt dyrt. Men heller et par ordentlige ski enn en haug med billige plastleker!!

 

Anonym poster: f591f9e9e86d9ceaa88bac71df60a227

 

Det er ikke noe galt å ønske seg akebrett osv til jul og så få det, men jeg mener at det kan være greit å fordele det litt over flere juler istedenfor å gi dette barnet alt som finnes av aketing på en og samme gang + andre dyre ting som nintendo DS. Spesielt når de er så små og vokser fort og vinteren med godt akeføre er så kort. Rekker jo ikke å bruke det. Bedre med foreks akebrett den ene jula, langrennsski den neste osv.

 

Anonym poster: bc75007a0841a7e1821d8d7c2668baa8

Akkurat akebrett og ski er ting jeg ser det som en selvfølge at ungene har fra de er 2-3 år gamle. Det trenger ikke være ytt eller dyrt, men å vente med å gi ungene ski for at de skal få ønske seg ting blir dumt.

 

Anonym poster: 2a49b700bd66d6aad5d9d29d6d5b7158

[Elsker livet]

Her får ikke barna alt de peker på. Det er kanskje det som er problemet og ikke mengden av leker og uststyr de har?

 

Barna våre har veldig mye utstyr, spesielt når det kommer til utendørsaktiviteter. Sykler og ski kjøper vi når de trenger det. Det kan være som gave eller det kan være en helt vanlig onsdag. Vi ønsker at de skal være fysisk aktive, og da skal det i alle fall ikke stå på utstyret.

 

Jeg tror ikke det er mengden ting som skjemmer ut barna negativt, men holdningene rundt. Det viktigste er at de forstår at de er i en heldig posisjon og at ikke dette er en selvfølge for de aller fleste i verden. Selv om mange er ekstra priviligerte syns jeg vi skal lære dem at ting ikke kommer gratis. Det skal stilles krav til dem. Skal de ha nye ski så må de ha vist interesse for det og bruke skiene når de får dem. Blir de lite brukt, blir det heller ingen fancy nye ski.

 

Så syns jeg det er fint å lære dem litt om å bruk og kast. Vi kan legge ting de ikke har interesse for på finn.no så kan de selv få pengene f.eks. De kan også være nødt til å arve utstyr. Får ikke nytt om vi får tak i brukt som fungerer like godt. Nå har vi få å arve av. Men en del går i arv mellom søsken her, og når vi selv er ferdige med det kan vi gi/låne det bort til andre.

[Anonym bruker]

Et akebrett en jul og ski den neste? Det får da være måte på. Dette er da vanlige bruksting for utendørsaktivitet og vi ønsker vel at barna skal være aktive?

 

Anonym poster: 9f4e9c8a1ebd57d28286041b0bd5f1e2

[Førstemann]

For oss er det stor forskjell på nytteting og "dill". Ungene får "alt de ønsker seg" når det gjelder utstyr, såfremt de (og vi) har behov for det. Feks fikk eldstemann pc når hun var 6. Mannen og jeg har jobbpc`r så det var en dårlig løsning at hun brukte våre. Hun har jo 0 begrep om verdien, annet enn at hun skal være forsiktig med den. Vi nøler heller ikke med å kjøpe sportstutstyr hvis det de har er for lite eller ikke fungerer optimalt.

 

Klær kjøper vi såfremt vi trenger det, og har nok vært noe slepphendt hittil med å lære bort verdien. Feks går vi i butikken for å kjøpe gensere. Da er det ikke sånn at vi trenger 1 genser, da trenger vi gjerne flere. Barna får med styrt hånd velge seg et antall gensere.

 

Leker, derimot, det må de ønske seg. Enten til bursdag/jul, eller til premie hvis de har gjennomført ting som er litt småkjipt eller de har oppnådd mål vi har satt sammen. (type legge seg fint x antall dager, kle på seg selv x antall dager o.l.) Vi har brukt denne formen for belønning mye i forhold til ting de må lære seg, det har fungert fint.

[LilleBamBam+EnTil]

Helt enig. Jeg har en venninde som er sånn. hun sier at det ikke er noen vits i å forsøke å nekte de noe, for de vet at de får det likevel bare de trasser nok. Og så ler hun......og disse barna er rene helvete å være i samme rom som.

 

Min datter får ikke alt. Derimot kan det være hun får noe når vi er ute og reiser eller skal til legen o.l. Da avtaler vi på forhånd at hun skal få en liten ting som tengeblokk, hårstrikker o.l.

 

Men besteforeldrene hennes skjemmer henne bort til jul og bursdag så det holder! Men det er deres privilegie som de kaller det. Selv om hun kan trasse i butikker som alle barn, vet hun likevel at hjemme er det andre regler enn hos mormor og bestefar