Dere som er single: kan jeg få leve litt gjennom dere? ;)

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg som 22-åring med min første kjæreste, og vi er fremdeles lykkelig gift Men nå, 6 år senere, savner jeg litt det livet med å være singel. Savner spenningen med å møte en ny person, ny sex, følelsen av å bli oppvartet av en som ønsker å gi et godt inntrykk Uskyldig sms-flørting midt på dagen, møtes etter jobb til vill og hemningsløs sex Ja, er mange fordeler med å være singel I tillegg kan en jo bare sitte i sofaen og møte nye folk kontinuerlig Kan dere fortelle litt om hvordan det er å være singel i dag? Så kanskje jeg kan leve litt gjennom dere

 

Anonym poster: 605529af0d8a444e2f97a79fb553d19e

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg som 22-åring med min første kjæreste, og vi er fremdeles lykkelig gift Men nå, 6 år senere, savner jeg litt det livet med å være singel. Savner spenningen med å møte en ny person, ny sex, følelsen av å bli oppvartet av en som ønsker å gi et godt inntrykk Uskyldig sms-flørting midt på dagen, møtes etter jobb til vill og hemningsløs sex Ja, er mange fordeler med å være singel I tillegg kan en jo bare sitte i sofaen og møte nye folk kontinuerlig Kan dere fortelle litt om hvordan det er å være singel i dag? Så kanskje jeg kan leve litt gjennom dere

 

Anonym poster: 605529af0d8a444e2f97a79fb553d19e

 

Har vært singel i mange år før jeg traff samboer, og tro meg, det er ingen fordeler med å være singel. Har du barn fra før, så kan du ikke bare "leve livet". Man blir lurt av mannfolk som kun er ute etter å pule og lover gull og grønne skoger, sier de elsker deg osv uten å mene noe med det. Man har ingen å snakke med på kveldstid, sexen avhenger av om noen gidder å ha sex med deg og om du kommer deg ut av huset, du er avhengig av barnevakt. Ingen som holder rundt deg om natta, trøster deg, snakker med deg på kvelden.

 

Og: hvorfor kan du ikke sms-flørte med mannen din? Møte på hans jobb og ha vill og hemningsløs sex? Folk vet ikke hva de har før de mister det. Og alt for mange driter i sine egne forhold og søker lykken annet sted, selv om de kunne jobbet med eget forhold og fått det kjempebra hjemme.

 

Anonym poster: a2832a8d99942ca50d8e3eb005c61530

[Anonym bruker]

må nok skuffe deg.. er enslig mor til en på to, har han hele tiden, så skal jeg ut må jeg ha barnevakt, og jeg skaffer ikke bv for å date eller sjekke opp gutter.. sliter med å finne jobb som passer med tid og hva jeg kan, ikke mange som ansetter noen for et par mnd, siden jeg skal studere snart. og siden jeg går hjemme, møter jeg ikke akkurat mange, pappaene i bhg er jo stort sett gifte, og guttene bak kassa på butikken er unge kvisetryner skulle heller fått igjen bf og vært lykkelig gift altså

 

Anonym poster: 602e336da35abfc15a9e070951098e1d

[Anonym bruker]

Kan du fint få lov til. Jeg trenger en pause...

100 % alene med to barn

De bytter på å gråte nesten hele natten. Er stille maks to timer i løpet av natten, men sovner jeg står eldste opp og gjør ting som ikke er lov.

Alene om alt av ansvar og bekymringer

Umulig å få 5 minutter for meg selv eller for å roe meg ned når barna er hysteriske og trasser og gråter og det som er, så har ingen tid og mulighet til å holde på med noe som jeg trives med, en hobby, trene, prate med venner, stresser med å lage noe kjapp mat med trassende barn hengende rundt foten, gråter nesten av glede når jeg endelig får tatt meg en dusj, sliter med å få det stille nok rundt meg til å faktisk kunne ta viktige telefoner, det føles utrolig håpløst å være syk selv og måtte ta seg av to syke barn. Når man ikke klarer å reise seg opp uten å kaste opp men likevell har munner å mette, bleier å skifte, barn å trøse osv...

 

Anonym poster: ded481f2404643e93fe45a43636473c8

[Anonym bruker]

Jeg skulle til å skrive et kjipt innlegg om det å være singel..

Men ser at folk har kommet meg i forkjøpet..

 

NYT din tilstand, HI!

 

Ta fatt i hverdagskrydderet og BRUK det!

Kjøp ting som kan friske opp og gi ny giv til forholdet..

 

Et parforhold er bare så kjedelig som man tillater det å være..

 

 

 

Anonym poster: 0a712aa71c515f4ad6d5d33066b61f72

[Mamma4livet]

Kjære HI. Jeg tror ikke at du ønsker å bli singel, men at du dagdrømmer litt om å være det?

 

Det kan jeg forstå. Så lenge du er realistisk på at det ikke bare er solskinn å være singel så er det da lov å fantasere litt. PS - jeg har vært sammen med samme mann siden jeg var 17 år og er nå 40 så jeg har også likt å høre historier fra mine single venninner. Da også historier om håpløse dater de har vært på. Det har vært like underholdende.

 

Som du sikkert skjønner så kan jeg dessverre ikke hjelp deg med noen juicy historier, men jeg hører også gjerne om singellivet.

[Anonym bruker]

Huff, kan ikke forestille meg hvor slitsomt det må være å være alene om barna hele tiden Fikk så vondt av deg som forteller om at du aldri har alenetid osv. Det setter ting virkelig i perspektiv. men er ikke barnefar pliktet til å ha barna sin del av tiden?

 

Mamma4livet: Ja, du har helt rett, jeg vil ikke være singel, men drømmer om den tilstanden. Drømmer om menn som hele tiden påpeker mine gode sider og som oppvarter meg osv. HI

 

Anonym poster: 605529af0d8a444e2f97a79fb553d19e

[Anonym bruker]

Jeg var singel i hele 8 måneder etter å ha vært gift i 14 år. På de åtte månedene festet jeg mer og hadde mer sex enn hva jeg hadde i løpet av de siste årene i ekteskapet

 

Plukket fort opp tråden med en gammel flamme da bruddet med mannen var et faktum, og vi møttes hver gang jeg hadde barnefri. Vi reiste vekk sammen eller var hjemme hos en av oss. Ingen andre forpliktelser enn gjensidig monogami og vi knullet som kaniner.

God sex er vel og bra, men etterhvert ville jeg ha noe mer og brøt med flammen.

 

Lagde profil på en dateside og begynte å date. Jeg var på date hver uke og en uke hadde jeg tre dater med tre ulike menn. Lå ikke med noen av disse datene, bare flørtet og hadde det gøy. Jeg var skrekkelig kresen og fant noe galt med alle. Så traff jeg en mann det ikke var (og fortsatt ikke er) noe galt med.

 

Vi møttes en mandag, tok han med på en fest samme fredag og vi slapp hverandre ikke før mandags morgen. Siden har vi vært sammen ved hver anledning og jeg er så forelsket som jeg ikke kan huske å ha vært før. Det er enda tidlig, bare fire måneder siden den andre daten vår som varte en hel helg, men det er så herlig. Jeg føler meg elsket på en måte jeg ikke gjorde med eksen min og jeg elsker ham så inderlig.

Han er perfekt på alle måter, kjekk, morsom, intelligent og helt min type. Vi er så like hverandre og tenker likt, liker de samme tingene, misliker de samme tingene og med ham er det så tydelig hvorfor ingenting annet har funket.

 

Jaja, rosa briller, men alle venninnene mine ler av meg, for er det noen som har vært en kynisk realist i alle år, så er det meg! Og nå er jeg så rosa og fluffy at det er kvalmende

 

Hver dag sender vi hverandre søte sms'er. Når vi treffes så kan vi sitte og bare stirre hverandre i øynene mens vi smiler tåpelig. Han forteller meg hvor høyt han elsker meg, jeg forteller han det samme, vi kliner i timesvis og sovner mens vi holder hender om nettene. Herregud så herlig det er. Må det bare vare! (Eksen og jeg var aldri så nusselige, enda vi var langt yngre da vi ble sammen. Hadde ikke trodd jeg ville bli så kosemoseforelsket i min alder!)

 

Anonym poster: 695c8e17427d2225a6c881b3ba7b9009

[Anonym bruker]

(Må understreke at jeg var på date hver barnefrie uke, ikke hver uke! Det gikk litt fort der, ordet barnefri skulle altså være med i setnningen "date hver uke")

 

Anonym poster: 695c8e17427d2225a6c881b3ba7b9009

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg som 22-åring med min første kjæreste, og vi er fremdeles lykkelig gift Men nå, 6 år senere, savner jeg litt det livet med å være singel. Savner spenningen med å møte en ny person, ny sex, følelsen av å bli oppvartet av en som ønsker å gi et godt inntrykk Uskyldig sms-flørting midt på dagen, møtes etter jobb til vill og hemningsløs sex Ja, er mange fordeler med å være singel I tillegg kan en jo bare sitte i sofaen og møte nye folk kontinuerlig Kan dere fortelle litt om hvordan det er å være singel i dag? Så kanskje jeg kan leve litt gjennom dere

 

Anonym poster: 605529af0d8a444e2f97a79fb553d19e

 

Har vært singel i mange år før jeg traff samboer, og tro meg, det er ingen fordeler med å være singel. Har du barn fra før, så kan du ikke bare "leve livet". Man blir lurt av mannfolk som kun er ute etter å pule og lover gull og grønne skoger, sier de elsker deg osv uten å mene noe med det. Man har ingen å snakke med på kveldstid, sexen avhenger av om noen gidder å ha sex med deg og om du kommer deg ut av huset, du er avhengig av barnevakt. Ingen som holder rundt deg om natta, trøster deg, snakker med deg på kvelden.

 

Og: hvorfor kan du ikke sms-flørte med mannen din? Møte på hans jobb og ha vill og hemningsløs sex? Folk vet ikke hva de har før de mister det. Og alt for mange driter i sine egne forhold og søker lykken annet sted, selv om de kunne jobbet med eget forhold og fått det kjempebra hjemme.

 

Anonym poster: a2832a8d99942ca50d8e3eb005c61530

 

Signerer!

 

Anonym poster: e9e1473a5f23ec2a5bfcce80469f2af5

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Etter å ha skrevet og visket vekk opptil flere ganger, har jeg kommet frem til at jeg syns det deiligste er friheten

[Anonym bruker]

Min hverdag som alenemor til to barn 100% er slik: ingen avlastning, med ett utviklingshemmet barn, aldri mulighet til å sove lenge, aldri mulighet til å være med venner alene som = ingen venner.

Bære ene barnet 500 meter til bhg som nekter og gå, med en totalt ødelagt rygg, og fått streng beskjed fra legen om å ikke bære tungt.

Samme opplegg hjem fra bhg.

Bruke 1-2 timer hver kveld for å få ene barnet til å sovne, bruke 1 time etter ungene til å rydde, vaske opp, brette klær, finne frem klær til neste dag før jeg stuper i seng og griner meg i søvne, nok en dag!

Sex, hva er det?

 

Vil du bytte?

 

 

Anonym poster: 265701d98eb9b9a69b986dd0c3014b62