Å ikke bo sammen under graviditeten..

[cheesedoodle]

Heihei! Usikker på hvor jeg skulle poste dette.. Men, tenkte at siden de fleste av dere har vært gravide en stund så har dere kanskje noen synspunkter:-) Altså! Mannen og jeg har lyst å bli gravide, men "problemer" er at han har en jobb som gjør at vi kun sees ca tre helger i måneden..(blir vi gravide kan vi flytte sammen når barnet kommer, hvis ikke om 2,5 år..)..Og jeg lurer på hva dere tenker om det å ikke bo sammen under graviditeten? Vi har vært sammen i flere år og tidligere bodd sammen i fire, så det vet vi hvordan fungerer:-) håper på svar:-)

[min.lille]

Jeg har en mann som jobber turnus, 4 uker på og 4 uker av. Jeg har syntes det har vært kjempegodt å være såpass mye alene hjemme i graviditeten! Da har jeg kunnet tenke kun på meg selv og slappet helt av Var glad for at han var hjemme i de kritiske ukene i 1. trimester da, men ellers har jeg bare kost meg Jeg har hatt et problemfritt svangerskap da, så har ikke behøvd hjelp til noe. Hadde jeg hatt bekkenløsning eller andre plager kan det hende at jeg hadde sett annerledes på det!

 

Lykke til dersom dere går for å prøve å bli gravid

[hjerte♥barn]

Kan bli tungt å ikke ha hjelp til huslige gjøremål. (Bære tunge varer hjem fra matbutikken, etterhvert plukke opp ting som ligger på gulvet osv). Men kommer veldig an på hvordan formen din blir. Er du i god form blir ikke det så stort problem. Men der det er vilje er det muligheter! :-) Og kanskje du har familie / gode venner i nærheten som du kan alliere deg med som kan stille opp når du trenger det?!

 

Lykke til med avgjørelsen!!

[DotM]

Tenker at det kommer an på formen din (som du jo ikke vet hvordan blir ). Kan bli tungt å skulle gjøre alt alene om du skulle slite med kvalme eller bekkenløsning. Om du har en plan b i tilfelle du skulle bli i vedig dårlig for, f.eks familie eller venner som kan hjelpe til litt nå og da, så tror jeg ikke at det vil være noe problem

 

Lykke til med avgjørelsen, og evt. prøving

[cheesedoodle]

Takk for at dere svarer meg!:-) og takk for lykkeønskninger! Skjønner at det praktiske kan bli tungt etterhvert ja, har faktisk ikke tenkt så mye på den biten.. Men har familie rundt meg så håper jeg kan få litt hjelp hvis jeg trenger! Hva tenker dere rundt den følelsesmessige biten da? Det at han ikke får være så mye til stede og ta del i det at magen vokser? (vanskelig å skjønne hva jeg mener kanskje..), men er redd for at han ikke skal få forberedt seg på den "riktige" måten..

[itb]

Jeg bodde alene hele graviditeten (mannen kom i helgene). Jeg syntes det gikk kjempe fint! Men, jeg var i fantastisk form da! ikke noen plager. Hadde jeg hatt det tror jeg ikke jeg hadde syntes det var like greit. De snille, store, sterke mennene på jobb hentet ved til meg og dukket opp på døra mi når det (i følge dem) var for glatt, da skulle de handle for meg:) tror de hadde en ordning på det der:)

[mamma i november!(2005)]

Jeg har bodd aleine gjennom hele svangerskapet, ingen mann i helgene ei gang å hadde seriøst alt en kan få av fysiske plager... ingen hjelp fra noen og i tillegg ei på 7som krevde sitt.... gikk jo greit, ting som hus arbeid og slikt tok bare litt lengre tid fortsatt aleine med to og vi stortrives så er helt hva du gjør det til selv og hvor avhengig du har vært av han fra før ... nå har jeg vært aleine siste 3 årene, eller egentlig siste 7 da det var lite hjelp i pappan til ho på 7, så har jo ikke vært avhengig av noen fra før... skal ikke nekte på at dette svangerskapet var tøfft og tungt og selvfølgelig skulle jeg til tider ønske noen var her men nå var det ikke slik og jeg klarte nå alt aleine...

[hjerte♥barn]

Takk for at dere svarer meg!:-) og takk for lykkeønskninger! Skjønner at det praktiske kan bli tungt etterhvert ja, har faktisk ikke tenkt så mye på den biten.. Men har familie rundt meg så håper jeg kan få litt hjelp hvis jeg trenger! Hva tenker dere rundt den følelsesmessige biten da? Det at han ikke får være så mye til stede og ta del i det at magen vokser? (vanskelig å skjønne hva jeg mener kanskje..), men er redd for at han ikke skal få forberedt seg på den "riktige" måten..

 

Han vil jo se deg 3 helger i måneden og da vil jo han ha den fordelen andre fedre ikke har ved at han ser stor forskjell fra gang til gang! Og så regner jeg med at dere snakker sammen ellers også? Mye mental forberedelse og deltakelse som kan gjøres pr tlf! :-) Har han forresten mulighet til å ta fri noe? For han bør få med seg ordinær ultralyd som er rundt uke 18.

 

Men jeg ser et praktisk problem med å skulle bli gravid jeg da. Skal ha bra flaks om eggløsning faller på en av deres 3 helger. Lykke til! Håper dere lykkes! :-)

[LilleFru]

You go girl! Om det er det første barnet, tror jeg du greier deg bra jeg, annerledes om man har flere som skal tas vare på. Og om dere ser hverandre tre helger i mnd, kommer han til å se forskjell fra gang til gang, og kanskje være mer engasjert enn en som et der hele tida? Bare en tanke som slo meg

 

Men som nevnt, å bli gravid på helgene kan jo være en utfordring, så her er det bare å kjøre på når dere har mulighet Lykke til!

[min.lille]

Takk for at dere svarer meg!:-) og takk for lykkeønskninger! Skjønner at det praktiske kan bli tungt etterhvert ja, har faktisk ikke tenkt så mye på den biten.. Men har familie rundt meg så håper jeg kan få litt hjelp hvis jeg trenger! Hva tenker dere rundt den følelsesmessige biten da? Det at han ikke får være så mye til stede og ta del i det at magen vokser? (vanskelig å skjønne hva jeg mener kanskje..), men er redd for at han ikke skal få forberedt seg på den "riktige" måten..

Når det gjelder den følelsesmessige biten så er det mange menn som har vanskelig for å sette seg inn i akkurat det, så du ville kanskje sluppet unna å ha forventninger som ikke blir innfridd Kommer jo veldig an på din mann da! Hva synes han om at han ikke skal få være til stede under graviditeten?