Gå til innhold

MIN FØDSELSHISTORIE =)


Anbefalte innlegg

Jeg begynte med svake rier ca. 11.30 den 9 februar og tenkte at det mest sannsynlig ville stoppe opp eller at hun ville bli født 10 februar (mine 2 andre fødsler har jeg brukt 8 timer fra jeg kommer inn på føden til babyen er kommet) rierne tok seg opp men var fortsatt uregelmessige og varte ikke i 1 minutt, kl. 15.15 ca fikk svigermor nok (hun var rimelig stresset) :-)

for da hadde jeg veldigt vonde rier som kom ca.4 min i mellom.

så i bilen på vei inn kom de tett i tett og jeg skrek til mannen min om å sparke meg ut bil dørren =) (hadde veldigt vondt) så kommer vi in på føden og som jeg ventet meg så hadde jeg bare 3 cm så jeg var jo sikker på at dette vil ta lang tid.

Jeg sa til jordmoren at jeg ville prøve uten epiduralen (da hadde jeg ikke en rie) så gikk det ca. 1 min og jeg skrek meg igjennom den rien, da sa jordmoren pent til meg : "Jeg tror du vill ha godt av en epidural" og jeg var veldigt enig ;-) ha ha

Vi fikk et rom og jeg låg og dro i genseren til mannen min så jeg var sikker på at den skulle gå i stykker, men det gjorde den heldigvis ikke. Jeg skrek etter den epiduralen (som jeg hadde sagt til mannen min, at viss jeg ber om epiduralen så må du slå meg med noe hardt) =) he he han gjorde selfølgelig ikke det, men han gned det litt inn... =)

 

Så kom de med epiduralen (som jeg er like redd for varje gang) lokalbedøvelsen svir litt men så kjenner jeg ikke noe, så skjønner ikke hvorfor jeg stresser sånn... når de kom inn låg jeg bare å skrek for jeg hadde så vonde rier ( har aldrig hadt så kraftige rier med de andre) så begynte den å virke å for en lettelse =) jeg fikk slappe av og jeg roet meg helt ned, så fantastisk følelse... Jordmoren lo litt å sa: "dette var en litt annen person ja" =) nå gikk det vara i samme rom som meg igjen =) hi hi

 

så begynte jeg kjenne nedpress og jordmoren hadde ikke sjekket åpningen sen jeg kom inn ca. 15.40.

 

Nå var kl.17.25 ca og jeg og mannen lo litt og sa at kansje vi er heldige å hun kommer i kveld =)

Jordmoren skulle bare ut å gjøre noe og dørren rakk ikke helt å gå igjen før jeg ser på mannen min å sier at han må dra i snoret før jeg har sånn sinnsyk nedpress, så det gjorde han å inn kommer jordmoren med to andre jordmødrer. så sier hun at nå tar vi vannet (det hadde ikke gått) når de gjorde det så undersøkte hun åpningen 10 cm!!! ja her er det bare å begynne å presse.. HVA!?! jeg og mannen blev jo helt sjokket, det pleide ikke å gå så fort.

 

Så jeg begynte å presse og det gikk helt fint ikke så veldig vondt så kom hodet og rien forsvant så jeg fikk ikke presse mer,... jeg skrek,jeg tror aldrig jeg har skrikit sånn i HELE mitt liv (mannen min såg litt skremt ut) =)

og den ene jordmoren sa til meg " nå må du prøve å samle deg litt" hun fikk til svar : "det er jo j*vlig lett for deg å si" å jeg skrek enda mer... så kom rien å hun var ute på et blunk...

 

Hun var 3310 gram og 49 cm lang og helt perfekt...

 

Ikke noen rift i det hele tatt og jeg mådde hur bra som helst.

 

Trodde aldrig det skulle gå så fort, jeg komm jo inn 15.40 ca med 3 cm og hun var ute 17.41

 

Dette var en drømmefødsel for meg =) det var utrolig vondt men etter epiduralen så var det en drøm...

 

Så damer, jeg kan absolutt anbefalle bringebærblad kapsler, for jeg har god tro på at de hjalp meg å få mer effektive rier... en fødsel på 2 timer i stedent for 8-9 timer som jeg har hadt de andre fødslene =)

 

Nå ska jeg legge meg å kose meg med min nydelige prinsesse =)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144018765-min-f%C3%B8dselshistorie/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå har jeg sittet og flirt og koset meg mens jeg leste gjennom fødselshistorien din ;)) . Du forteller så bra , og med innslag av humor så koste jeg meg under lesningen ;) . Jeg får ikke oppleve en normal fødsel, da jeg har to akutte snitt fra før. Jeg skal ha planlagt snitt den 14/2. Gratulerer med prinsessen og takk for deling av historien ;)

Bonanza: ja, jeg ser humoren i det nå :-) men når man er midt opp i smerten og alt så er det ikke noe som er morsomt... ;-) aktiv dødshjelp gikk igjennom hode mitt et par ganger for å si det sånn :-) lykke til alle dere som venter :-)

Annonse

Bonanza: ja, jeg ser humoren i det nå :-) men når man er midt opp i smerten og alt så er det ikke noe som er morsomt... ;-) aktiv dødshjelp gikk igjennom hode mitt et par ganger for å si det sånn :-) lykke til alle dere som venter :-)

 

Ja, har full forståelse for at det ikke er morsomt når man ligger der ;) .

Jeg har fødselsangst jeg, og den angsten har overskygget begge de to tidligere svangerskapene mine, men har tenkt at jeg ikke ville be om KS alikevel. Så jeg har grått mang en tåre og gruet meg heeelt sykt til fødsel gjennom to svangerskap, så har det endt i to akutte snitt likevel.. Denne gangen har jeg kunnet slappe mer av i svangerskapet da jeg visste at jeg ikke fikk lov å prøve fødsel mer. Så jeg er jo full av beundring for dere som føder på det andre "viset" :) . Selv om jeg synes at KS ikke er noen enkel utvei, da de sårsmertene man må håndtere i flere uker etterpå ikke er gode.. Men det er selve fødselssituasjonen jeg er høyst ukomfortabel med, jeg er veldig sjenert når det gjelder den private delen. VELDIG sjenert ;).

Gratulerer igjen med prinsessa :)

 

Stakkers deg :-( det kan ikke vara kjekt å må gå et helt svangerskap med sånn angst... Men godt at du får KS sånn at du slipper å gå med angst hele tiden... Jeg må si at KS er min største frykt og jeg har alltid vart litt redd at mine fødsler skulle ende i haste snitt, syns det å bli kuttet i er utrolig skummelt så jeg syns du er utrolig tøff :-) lykke til med KS og håper du får en fin opplevelse :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...