Gå til innhold

Skrekk og gru. Ultralyd i morgen.


lioness*

Anbefalte innlegg

Har skikkelig angst over hva som kan vente oss i morgen kl 10.30. Håper på inderlig på en liten spire med bankende hjerte. Men vet så inderlig godt at det veldig gjerne også kan være en liten feilskapt sak som aldri kunne bli noen baby...

 

Jeg klarer knapt tenke på annet om dagen, det er skikkelig slitsomt. Blir helt matt.

 

Har en del svangerskapssymptomer, det har jeg ikke pleid å ha de gangene det har gått galt. Denne uken har jeg også slitt litt med morgenkvalme. Det hadde jeg ikke engang da jeg var gravid med gutten min. Så der får jeg jo litt håp, da... huff, fallhøyden blir veldig stor, kjenner jeg - om dette går rett i grusen i morgen.

 

Det verste blir nesten om de ser noe, som de tror ikke ser helt optimalt ut - men jeg må vente ei uka på å se hvordan det utvikler seg. Er helt sikker på eggløsningstidspunktet (+/- en dag) så jeg kan ikke være særlig kortere på vei enn 6+6 i morgen.

 

Lettere hysterisk om dagen. Huffameg. Wish me luck!!

Fortsetter under...

Lykke til! Det går nok fint skal du se :)

 

Anonym poster: 04f698788192e791d18dc83866526d23

 

Tusen takk for det :) Dessverre er jeg bærer av en genfeil som gir en veldig stor abortrisiko, og har hatt 5-6 aborter og 1 vellykket svangerskap som følge av dette. Så det er ikke sikkert det går fint, men jeg håper virkelig det!

Har lest hva du har skrevet her inne og synes du er utrolig sterk som klarer å gå igjennom dette. Selv har jeg ikke fått noen diagnose og dermed fått beskjed at det er mulig å få til. Har klart det en gang og er gravid igjen nå for 8 gang. 16 uker. Det er så vidt jeg takler det. Og tror ikke jeg hadde taklet en graviditet til med din diagnose. Så jeg synes du er utrolig sterk.

Kjempe masse lykke til i morgen. Krysser fingrene for deg!

Er dt slik at får du positive resultater i morgen så er det mest sannsynlig at dette går bra, eller må super vente lengere på det svaret?

Har lest hva du har skrevet her inne og synes du er utrolig sterk som klarer å gå igjennom dette. Selv har jeg ikke fått noen diagnose og dermed fått beskjed at det er mulig å få til. Har klart det en gang og er gravid igjen nå for 8 gang. 16 uker. Det er så vidt jeg takler det. Og tror ikke jeg hadde taklet en graviditet til med din diagnose. Så jeg synes du er utrolig sterk.

Kjempe masse lykke til i morgen. Krysser fingrene for deg!

Er dt slik at får du positive resultater i morgen så er det mest sannsynlig at dette går bra, eller må super vente lengere på det svaret?

 

Tusen takk for oppmuntrende ord. Jeg kjenner også at DETTE ER SISTE GANG. Nå orker jeg ikke flere ganger. Vi var egentlig på vei til utlandet for eggdonasjon, men så vips var jeg jo gravid da. Halvveis planlagt riktignok - man håper jo alltids!!

 

Det som gjør det levelig for min del er at jeg har lyktes en gang, og har en liten gutt. Da slipper jeg i hvert fall å lure på om jeg noensinne skal få bli mamma. Det syntes jeg var det tyngste før vi fikk ham. Nå er det tøft, men livet etter en evt. abort blir i alle fall ikke tomt og trist. Men skal innrømme at det tar på - veldig.

 

Jeg har kun en gang hatt en tidlig ultralyd hvor alt så normalt og fint ut ved ca sju uker. Da var jeg gravid med sønnen min (og visste ikke noe om hvorfor jeg hadde mistet tre ganger tidligere, utredningene var ikke ferdige). Har sett hjerteaktivitet på det tidspunktet før, men da var fosteret minst en uke for "lite", og etterpå gikk det galt. Så jeg velger å satse på at det er gode sjanser dersom vi er griseheldige i morgen og ser hjerte og fin størrelse på embryo! Ingen garantier selvsagt, men genfeilene som oppstår pga min translokasjon er såpass omfattende at det ikke utvikler seg så veldig langt, MA oppdaget ca uke 8 flere ganger og da har det vært dødt en liten stund.

 

Får vel videre oppfølgig også med flere UL dersom det er noe å følge opp...

 

Jeeezuz, så spent jeg er.

 

Hvis det går til h*** er det straka vegen til eggdonasjonsklinikken. Aldri mer gravid på egenhånd!

 

16 uker er jo for din del helt strålende - personlig rekord?? Må være vanskeligere utover i svangerskapet når en aldri har fått noen klar beskjed om hva som går galt. Er dere utredet på alle bøyger og kanter dere også? jeg kan i hvert fall slappe av etter evt. fostervannsprøve - i det minste!

 

Forstår godt bekymringene dine, håper virkelig at dette går hele veien hjem!! 16 uker skulle tilsi det, det er vel egentlig bare å holde ut. Nervene blir man vel ikke kvitt, men gud så takknemlig man blir over det vakre barnet som endelig (!) til sist ligger i armene dine....

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...