Hvordan få bekrefta om mannen er utro?

[sug lut]

 

Når jeg ser på de tildels skremmende latterlige detektime-rådene dere gir må jeg si at om dere ikke finner det ut på noen annen måte enn full snoking & betalt spaning måtte det da være like greit å ikke vite. Hvordan tenkte dere å leve videre etter å ha utsatt partner for dette, er det noen grense for hvilke pinlige ekstremtiltak dere ville iverksatt mot partneren? 

 

 

Jeg ønsker ikke å leve med en utro partner. Så nei, det er ikke bedre å ikke vite. For da lever jeg i et forhold jeg ikke ønsker å leve i. For enkelte av oss er utroskap en dealbreaker.

 

Anonymous poster hash: ad829...df3

 

Jeg har ikke problemer med at det er deres valg, men jeg har store problemer med det maskineriet enkelte er villige til å sette i gang. Sett at du ikke fant noe - unner du virkelig din partner å leve videre med ei som har pussa en hel episode av en dårlig krimserie på ham? Mistenksomhetens pris: enten finner du det du leter etter og alt går i dass, eller du finner det ikke og har  brutt den grunnleggende tilliten mellom to mennesker så ettertrykkelig.

[Anonym bruker]

 

 

Når jeg ser på de tildels skremmende latterlige detektime-rådene dere gir må jeg si at om dere ikke finner det ut på noen annen måte enn full snoking & betalt spaning måtte det da være like greit å ikke vite. Hvordan tenkte dere å leve videre etter å ha utsatt partner for dette, er det noen grense for hvilke pinlige ekstremtiltak dere ville iverksatt mot partneren? 

 

 

Jeg ønsker ikke å leve med en utro partner. Så nei, det er ikke bedre å ikke vite. For da lever jeg i et forhold jeg ikke ønsker å leve i. For enkelte av oss er utroskap en dealbreaker.

 

Anonymous poster hash: ad829...df3

 

Jeg har ikke problemer med at det er deres valg, men jeg har store problemer med det maskineriet enkelte er villige til å sette i gang. Sett at du ikke fant noe - unner du virkelig din partner å leve videre med ei som har pussa en hel episode av en dårlig krimserie på ham? Mistenksomhetens pris: enten finner du det du leter etter og alt går i dass, eller du finner det ikke og har  brutt den grunnleggende tilliten mellom to mennesker så ettertrykkelig.

 

 

 

De gangene jeg har hatt mistanke og "snoket" på telefon og facebook, har mistankene vært berettiget. Mange av utro mennesker oppfører seg såpass merkelig at hvis man har noen lunde utviklet intuisjon, så blir man bekymret. Sist gang fant jeg KLARE bevis for utroskap til tross for at alle (som visste om utroskapen) prøvde å overbevise meg i nesten 1 år om at de to bare er venner, samt mannen blånektet det hele. Han nekter fortsatt på deler av det som skjedde, selv om jeg sitter på klare bevis. Hans oppførsel etter at han etablerte forhold på si ble til slutt så rar, og han ble så uforsiktig at det hadde vært stokk dumt å ikke lure på hvem han går og knuller på.

 

I et annet forhold oppførte eksen seg kjemperart, og det skulle ikke mer enn innlogging på eposten hans før jeg også fant helt klare bevis på utroskap, med flere forskjellige, der han i tillegg oppsøkte utroskap aktivt.

 

Mener du at jeg hadde hatt det bedre ved å ikke sjekke og gå rundt og bekymre meg i hjel? Begge nektet plent på at noe var skjedd, også etter at de ble "fersket".

 

Anonymous poster hash: ad829...df3

[Anonym bruker]

Hvis han:

- skrur av mobilen

- gjemmer mobilen eller våker over den. Legger mobilen oppsiden ned

- blir sint hvis du konfronterer ham

- begynner å krangle for filleting slik at han går i "sinne".

Da KAN det være at han er utro.

 

Det beste er å konfrontere han rolig med mistankene og be han være åpen om alt for din skyld. Be han om å ha på Finder på mob. Holde fb åpen for deg. Ikke skru av mobilen og la den være tilgjengelig for deg.

Skjekk bompasseringene og spesifisert tlf regning. Lag en avtale på tre mnd om dette. Dette må være gjensidig.

Nekter han... Vel, da skjuler han noe.

 

Anonymous poster hash: f2fa2...1e6

[Anonym bruker]

Hvis han:

- skrur av mobilen

- gjemmer mobilen eller våker over den. Legger mobilen oppsiden ned

- blir sint hvis du konfronterer ham

- begynner å krangle for filleting slik at han går i "sinne".

Da KAN det være at han er utro.

 

Det beste er å konfrontere han rolig med mistankene og be han være åpen om alt for din skyld. Be han om å ha på Finder på mob. Holde fb åpen for deg. Ikke skru av mobilen og la den være tilgjengelig for deg.

Skjekk bompasseringene og spesifisert tlf regning. Lag en avtale på tre mnd om dette. Dette må være gjensidig.

Nekter han... Vel, da skjuler han noe.

 

Anonymous poster hash: f2fa2...1e6

 

 

Her installerte mannen passord på mobilen, altså for å låse den opp, i tillegg til passord for å slå den på. Slettet meldingene sine til elskerinnen og loggen deres på Facebook. Var illsint på meg hele tiden - bruker å tyde på dårlig samvittighet i forbindelse med utroskapen, man lar det gå utover partneren. Fant masse unnskyldninger for å stikke bort til henne for å skru på bil, slå plenen hennes osv, som om de var bare "venner".

 

Anonymous poster hash: ad829...df3

[sug lut]

Vel, jeg har hatt passord/kode på alt alltid, låner ikke bort mobil, lar ingen lese mailen min og hadde jeg hatt facebook hadde jeg selvsagt ikke latt ektefelle eller andre ha tilgang. Hadde min partner satt i gang full etterforskning er sjansen større for at jeg hadde avslørt vedkommende som et snokende mistroisk undermenneske enn at vedkommende hadde funnet bevis for sin paranoia.

[Anonym bruker]

Vel, jeg har hatt passord/kode på alt alltid, låner ikke bort mobil, lar ingen lese mailen min og hadde jeg hatt facebook hadde jeg selvsagt ikke latt ektefelle eller andre ha tilgang. Hadde min partner satt i gang full etterforskning er sjansen større for at jeg hadde avslørt vedkommende som et snokende mistroisk undermenneske enn at vedkommende hadde funnet bevis for sin paranoia.

 

 

Så du mener at min lille innsats som resulterte at jeg satt på helt klare bevis på hva som foregikk, var utslag av min paranoia? og at jeg heller burde ha fortsatt forhold der mannen pulte på andre uten prevensjon med fare for å smitte meg med noe eller gjøre elskerinna gravid?

 

Anonymous poster hash: ad829...df3

[Anonym bruker]

Når jeg ser på de tildels skremmende latterlige detektime-rådene dere gir må jeg si at om dere ikke finner det ut på noen annen måte enn full snoking & betalt spaning måtte det da være like greit å ikke vite. Hvordan tenkte dere å leve videre etter å ha utsatt partner for dette, er det noen grense for hvilke pinlige ekstremtiltak dere ville iverksatt mot partneren? 

 

Jeg ville aldri ha leid en privatdetektiv, men jeg tror på magefølelser. Hadde en slik følelse med eksen min, og ja, jeg tittet litt ekstra på mobil og facebook. Heldigvis, for der var det nok av bevis.

Jeg ville aldri levd videre på en løgn, ville aldri kastet bort tid på en som tenkte så lite på meg at han ville vært utro, og vil heller ikke risikere smitte.

Om han ikke hadde hatt noe å skjule ville jeg latt det være med det, og vært fornøyd.

 

Mannen og jeg har passord på alt, men freaker ikke ut om den andre er inne på ting. For vi har ingenting å skjule for hverandre.

 

Anonymous poster hash: 10c27...5b5

[Anonym bruker]

Jeg synes det rådet med endomondo var snedig, måper jeg slipper å bruke det;-)

Anonymous poster hash: 0b26a...821

[Iiiiik]

Men er det verdt å opprettholde et forhold der man ikke stoler på partneren sin? Hvis den andre gjør deg så usikker på forholdet, så sikker på at du ikke er (god) nok, er forholdet da verdt å beholde? Er det riktig for deg å leve sammen med denne andre mannen? For meg er svaret nei. Hvis jeg kommer i den situasjonen at jeg er villig til å bruke 25 000 på å få bekreftet en mistanke, da synes jeg det er bedre å avslutte forholdet eller sette meg ned og snakke skikkelig ut med mannen. Enten jobber vi for å gjenopprette tilliten, eller så går vi hver til vårt. Det er ikke bevisene på utroskap som skal avgjøre forholdets fortsatte eksistens.

[sug lut]

 

Vel, jeg har hatt passord/kode på alt alltid, låner ikke bort mobil, lar ingen lese mailen min og hadde jeg hatt facebook hadde jeg selvsagt ikke latt ektefelle eller andre ha tilgang. Hadde min partner satt i gang full etterforskning er sjansen større for at jeg hadde avslørt vedkommende som et snokende mistroisk undermenneske enn at vedkommende hadde funnet bevis for sin paranoia.

 

 

Så du mener at min lille innsats som resulterte at jeg satt på helt klare bevis på hva som foregikk, var utslag av min paranoia? og at jeg heller burde ha fortsatt forhold der mannen pulte på andre uten prevensjon med fare for å smitte meg med noe eller gjøre elskerinna gravid?

 

Anonymous poster hash: ad829...df3

 

Tja, mistillit er mistillit og uansett ikke fundament for fortsatt forhold.

[Anonym bruker]

Men er det verdt å opprettholde et forhold der man ikke stoler på partneren sin? Hvis den andre gjør deg så usikker på forholdet, så sikker på at du ikke er (god) nok, er forholdet da verdt å beholde? Er det riktig for deg å leve sammen med denne andre mannen? For meg er svaret nei. Hvis jeg kommer i den situasjonen at jeg er villig til å bruke 25 000 på å få bekreftet en mistanke, da synes jeg det er bedre å avslutte forholdet eller sette meg ned og snakke skikkelig ut med mannen. Enten jobber vi for å gjenopprette tilliten, eller så går vi hver til vårt. Det er ikke bevisene på utroskap som skal avgjøre forholdets fortsatte eksistens.

Jeg støtter deg i teorien, men i praksis er det vel ikke så enkelt som du skisserer.

 

Veldig mange kvinner og menn er utro. Mange som har blitt bedratt har blitt det av en person de ALDRI hadde trodd kunne være utro. Jeg tror ikke noen er "skapt" til å være utro og andre ikke. Under gitte omstendigheter tror jeg faktisk de fleste kan være utro (merk: under gitte omstendigheter).

 

For meg blir det litt for enkelt å skulle forlate partneren sin fordi man mistenker eller frykter at denne er utro. Da tror jeg skiksmissetallene hadde økt betraktelig. Tillit er heller ikke nødvendigvis en "konstant" ting - som alle andre følelser hos oss kan den variere. Man kan komme i sårbare og/eller vanskelige livssituasjoner som gjør en mer sårbar eller følsom.

 

At man stoler hundre prosent på partneren sin betyr jo heller ikke at partneren aldri er utro...

 

Så nei, jeg føler ikke at mistanke om/frykt for utroskap automatisk bør føre til brudd. Tillit kan bygges opp igjen.

 

Anonymous poster hash: 0b80d...21a

[Anonym bruker]

Men er det så ille da?

 

Jeg hadde aldri brutt opp familien kun pga utroskap.

 

Anonymous poster hash: a5e86...545

[Iiiiik]

Selvfølgelig skal man ikke avslutte forholdet fordi man kjenner usikkerhet på forholdet sitt. Men hvis man kommer dithen at samtalen ikke gir troverdige svar og man er villig til å hyre privatdetektiv, da er det for lite tillit igjen for meg.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig skal man ikke avslutte forholdet fordi man kjenner usikkerhet på forholdet sitt. Men hvis man kommer dithen at samtalen ikke gir troverdige svar og man er villig til å hyre privatdetektiv, da er det for lite tillit igjen for meg.

Ja, jeg er enig i at privatdetektiv er veldig drøyt.

Men la oss si mannen din har gjort/sagt noe som får deg til å mistenke noe. F.eks at han begynner å ta med seg telefonen på do, bli mer fraværende eller noen av disse andre typiske tegnene. Du begynner å mistenke at han har en annen. Så spør du ham rett ut, men mannen din nekter for at det er noe. Likevel klarer du ikke å bli overbevist, det er "noe" du ikke får til å stemme, at han virker rar, han møter ikke blikket ditt, unngår samtalen eller noe annet som gjør deg usikker.

Bryter du med ham da, fordi du føler at du ikke helt klarer å stole på at han snakker sant? Eller prøver du å finne ut av om han faktisk er utro?

 

Anonymous poster hash: 0b80d...21a

[Anonym bruker]

Men er det så ille da?

 

Jeg hadde aldri brutt opp familien kun pga utroskap.

 

Anonymous poster hash: a5e86...545

 

Det er ikke alle som ser på det som "kun" utroskap, forstår du. For meg er det det absolutt verste.

 

Anonymous poster hash: 10c27...5b5

[Fandens Oldemor]

Men er det så ille da?

 

Jeg hadde aldri brutt opp familien kun pga utroskap.

 

Anonymous poster hash: a5e86...545

"Kun pga. utroskap"? Hva skal til for din del, da?

[Iiiiik]

 

 

Selvfølgelig skal man ikke avslutte forholdet fordi man kjenner usikkerhet på forholdet sitt. Men hvis man kommer dithen at samtalen ikke gir troverdige svar og man er villig til å hyre privatdetektiv, da er det for lite tillit igjen for meg.

Ja, jeg er enig i at privatdetektiv er veldig drøyt.

Men la oss si mannen din har gjort/sagt noe som får deg til å mistenke noe. F.eks at han begynner å ta med seg telefonen på do, bli mer fraværende eller noen av disse andre typiske tegnene. Du begynner å mistenke at han har en annen. Så spør du ham rett ut, men mannen din nekter for at det er noe. Likevel klarer du ikke å bli overbevist, det er "noe" du ikke får til å stemme, at han virker rar, han møter ikke blikket ditt, unngår samtalen eller noe annet som gjør deg usikker.

Bryter du med ham da, fordi du føler at du ikke helt klarer å stole på at han snakker sant? Eller prøver du å finne ut av om han faktisk er utro?

 

Anonymous poster hash: 0b80d...21a

Jeg tror faktisk ikke at det å få sikkerhet er det sentrale for meg. Hvis mannen trakk seg unna og jeg ble mistenksom, ville jo forholdet ha begynt å vakle. Hvis ingen av oss kom den andre i møte, altså at jeg ble beroliget eller han ikke viste meg at han fortsatt ville forholdet etter en tid, så ville det nok avsluttes etter hvert. Ikke første uka sikkert eller første halvåret, men det å ikke stole på hverandre over tid er drepen.

[Anonym bruker]

Gammel tråd, og det var h*n med snikreklamen som starta igjen i dag! HI har sikkert funnet ut noe nå 😄

 

Anonymous poster hash: c1002...983

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde det samme problemet og jeg levde lenge i usikkerhet. Til slutt ringte jeg et firma som heter Etterforsker1 (websidene deres er www.etterforsker.no). Han jeg snakket med ga meg god innsikt i hva jeg skulle se etter og hvordan jeg skulle oppføre meg, uten at min partner forstod at jeg var mistenkelig. En av spanerene i Etterforsker1 overvåket partneren min over noen dager og det kostet noen kroner (rundt 25 000 kroner for 3 dager), men han fikk tatt både video og bilder av min "kjære" utro mann. De kunne også utføre andre tjenester, men vi fant sammen ut at spaning var det beste. De hjalp meg til å finne det beste tidspunktet for dette. Heldigvis ordnet vi opp i det da det ikke var noe seriøst forhold han hadde startet. Men jeg var glad for at jeg brukte privatetterforskere til dette. Det koster noen kroner, men de var veldig behjelpelige og de jobber med disse problemstilligene til daglig. De fortalte meg også om et triks for å undersøke hvor mannen min var på egenhånd. Jeg kunne visst bruke en slags app for mobilen for jogging. Ved å legge mobiltelefonen i bilen, så ville jeg kunne se hvor bilen hans hadde vært. Jeg er dessverre ikke så teknisk, så jeg valgte å la gutta i Etterforsker1 ta seg av saken. Det er best med en detektiv når en trenger å finne ut av slike ting. Mannen min og jeg har det fint nå. Jeg er fremdeles litt mistenksom innimellom, men han har gjort opp for seg. Håper dette hjelper noen som er i samme situasjon. Anonymous poster hash: a25b3...166

 

Du har dratt frem en 1,5 år gammel tråd. Reklame for firmaet ditt eller?

 

Anonymous poster hash: 092a9...6a6

[Anonym bruker]

Hei..

Fins det noe facebook side eller noe for de som tror at mannen er utro??? Sånn at vi felles kan slå oss i sammen.. MT

Anonymkode: 9ff34...ce1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei..

Fins det noe facebook side eller noe for de som tror at mannen er utro??? Sånn at vi felles kan slå oss i sammen.. MT

Anonymkode: 9ff34...ce1

Hva med å heller oppsøke en familieterapeut? Og klemme noen ærlige svar ut av ham; eller, hvis han nekter å svare/ikke har noe å fortelle, få forholdet opp og gå igjen.

Anonymkode: 51862...568

[sug lut]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei..

Fins det noe facebook side eller noe for de som tror at mannen er utro??? Sånn at vi felles kan slå oss i sammen.. MT

Anonymkode: 9ff34...ce1

Det finnes psykologer og psykofarmaka. Men jeg tviler på at noe behandlingsalternativ er effektivt nok i det lange løp.