Noen som har prøvd hysj-metoden?

[Apple80]

Vi begynner å prøve nå og vil gjerne høre litt om andres erfaringer! Gutten vår er 3 mnd og har til nå blitt rugget i søvn (i vogna). Vi håper nå å venne ham av med det slik at han kan begynne å sove i vanlig seng etterhvert. (Vogna er jo snart for liten!

Hvor lenge orker man å høre på gråten? Det er så sårt!

[Apple80]

Nå har jeg gjort 1. Forsøk.. Jeg orket 10 minutter med gråt så ga jeg opp og rugget ham i søvn isteden..det føles ikke riktig å la ham ligge sånn og gråte!

[Ikkesåallerværst]

Jegvhar forsøkt meg på hysjing i ni måneder, det er først nå det går uten hysterisk gråt. Hva med å montere vuggebein på senga? Seriøst? Langsgående ikke på endene. Gradvis rugge mindre og mindre? Stoppe i det han slutter å gråte, og begynne før han gråter skikkelig -av og på. Han er jo liten fortsatt, så mye kan skje fremover og gjør dere det veldig gradvis, så trenger han ikke gråte så mye.

 

Jeg vet, fælt å høre på gråten.. Og hvis vi syns det, blir det ikke bra. Det er jo det som er det riktige, da, fra naturens side, at vi ikke skal like å høre gråten .

[.Lillemy.]

Det går seg til etterhvert, minstemann her sovnet ikke av seg selv på kvelden før han var 4 mnd, før det måtte vi ligge han i sengen, legge en hånd på magen og bysse litt, eventuelt sitte på sengekanten med gutten i armene og bysse litt. Ikke uvanlig og bysse en baby på 3 mnd i søvn. Vi bysset mindre og mindre på småen, begynte han å gråte bysset vi litt igjen, var han rolig sluttet vi og bysse, tilslutt vendte han seg til mindre og mindre byssing. Nå sovner han med en gang han legges i sengen, har nattpose på han og han faller veldig til ro i den.

 

Man kan kjøpe vuggebein til sprinkelseng hvis du ike vil bruke vognen mer :-)

[myerz]

Vi har ikke latt henne gråte i det hele tatt før hun var rundt 6-7 mnd. Jeg har i alle fall lest at de før denne alderen ikke skjønner at de skal sove, så det har ikke føltes riktig.. For oss. Min mening er at man gjør det som føles riktig, så kan alle andre mene det de vil. Ikke la baby ligge og gråte hvis det føles feil.

[Temperance]

Enig med myerz, babyer skal ikke "læres" å sove før de er minst 6 mnd. Vår gutt blir ammet i søvn, eller han sovner i vogn eller i bil, han er 5 mnd. Men han er ikke så vanskelig da, så jeg kan jo forstå at de som er helt utslitte må prøve noe annet.. Men da skal det være ganske ekstremt, før man lar babyen gråte seg i søvn, det er min mening.

[myerz]

Vi merket at hun var klar for å sovne selv da hun ikke hadde noe problem med å sovne når hun lå ved siden av oss i vår seng. Hysterisk gråting er fremdeles ikke et tema, da er det opp og finne ut hva som er galt; skitten bleie, sulten, redd, ensom, varm/kald. Ingen barn gråter hysterisk uten grunn.. Men når barnet er så gammel er det utrolig lett å høre forskjellen mellom "noe er galt"-gråt og "vil ikke sove"-gråt. Sutring og sinne kan vi tåle

[samu]

aldri hørt om hysj-metoden jeg. høres jo nesten ut som man skal hysje på babyn....

 

hva går denne metoden ut på?

[Apple80]

Man skal holde babyen i hånda og på brystet mens man lager sch-lyd. Dette skal man gjøre helt til babyen sover..

Skjønner ikke at han kan sovne av dette,jeg. En ting er at det er vondt hvis han gråter(tror ikke jeg vil la ham gråte flere kvelder..),men etter pupp kan jeg legge ham uten gråt, men han sovner ikke før jeg begynner å rugge vogna..

Funker dette egentlig?

[myerz]

Her har hysjingen funket, spesielt om hun våkner på natta og sutrer litt - sovner igjen med en gang jeg hysjer.. Men det er muligens fordi det har blitt en søvnassosiasjon, jeg pleide å hysje mens jeg gikk rundt og bysset henne i søvn tidligere... Når hun skal legge seg syns jeg egentlig at sang fungerer like godt, og så er det jo myyye hyggeligere for oss begge

[Ikkesåallerværst]

Vi merket at hun var klar for å sovne selv da hun ikke hadde noe problem med å sovne når hun lå ved siden av oss i vår seng. Hysterisk gråting er fremdeles ikke et tema, da er det opp og finne ut hva som er galt; skitten bleie, sulten, redd, ensom, varm/kald. Ingen barn gråter hysterisk uten grunn.. Men når barnet er så gammel er det utrolig lett å høre forskjellen mellom "noe er galt"-gråt og "vil ikke sove"-gråt. Sutring og sinne kan vi tåle

 

Min er ni måneder, og og jeg hører fortsatt ikke forskjell. Han har grått/hylt hysterisk hver gang han har våknet inntil nå, og han har også grått seg i søvn når jeg har bysset han og liggende ved siden av meg. I natt har jeg for første gang siden barselhotellet sovet en hel natt i samme seng som mannen min.

 

Ikke meningen å være muggen, altså, men når man har unger som sover dårlig, så er man (hvertfall jeg..) veldig sår ovenfor dette med at de ikke skal gråte når de sovner før de er 6 mndr.. . Noe jeg i utgangspunktet ikke er uenig i!

[Ikkesåallerværst]

Man skal holde babyen i hånda og på brystet mens man lager sch-lyd. Dette skal man gjøre helt til babyen sover..

Skjønner ikke at han kan sovne av dette,jeg. En ting er at det er vondt hvis han gråter(tror ikke jeg vil la ham gråte flere kvelder..),men etter pupp kan jeg legge ham uten gråt, men han sovner ikke før jeg begynner å rugge vogna..

Funker dette egentlig?

 

Nei, vet du jeg tror ikke det funker på sånne babyer som gråter veldig. Jeg tror dette er en metode som fungere med hell på babyer som mere sutrer og klager før de sovner. Ikke gjør det, følg magefølelsen din. Du kan jo begynne å si sch mens du rugger vogna, slik at han blir vant med lyden og at det er en "hyggelig" lyd, hvis du skjønner? Ellers et godt råd fra Rødhette. Det er litt sånn jeg har gjort det med begge mine (som begge har vært/er en prøvelse på natta), bar at med ulike utgangspunkt. Eldste var det å bysse, til å ligge ved siden av senga hans, og yngste har begynt med å sove på brystet, til nå å gradvis kunne roes i egen seng.

 

Hvis vogna begynner å bli for liten, så kjøp sånne vuggebein. Drit i andre som syns det er teit (hvis noen syns det da, er så mange spm mener så mye om unger som siver dårlig på natta/er vanskelig å legge).

[Mamma til tre gutter]

Vi har slete med søvn i mangen måneder, han er nå 7 måneder... Og vi prøvde hysj metoden for noen måneder siden uten hell, en nå er han 7 måneder og det funker.... Noen dager lengre andre dager kortere men gråten er så og sei borte. Han ligger og prater mens eg hysjer viss han sutrer...

[myerz]

Vi merket at hun var klar for å sovne selv da hun ikke hadde noe problem med å sovne når hun lå ved siden av oss i vår seng. Hysterisk gråting er fremdeles ikke et tema, da er det opp og finne ut hva som er galt; skitten bleie, sulten, redd, ensom, varm/kald. Ingen barn gråter hysterisk uten grunn.. Men når barnet er så gammel er det utrolig lett å høre forskjellen mellom "noe er galt"-gråt og "vil ikke sove"-gråt. Sutring og sinne kan vi tåle

 

Min er ni måneder, og og jeg hører fortsatt ikke forskjell. Han har grått/hylt hysterisk hver gang han har våknet inntil nå, og han har også grått seg i søvn når jeg har bysset han og liggende ved siden av meg. I natt har jeg for første gang siden barselhotellet sovet en hel natt i samme seng som mannen min.

 

Ikke meningen å være muggen, altså, men når man har unger som sover dårlig, så er man (hvertfall jeg..) veldig sår ovenfor dette med at de ikke skal gråte når de sovner før de er 6 mndr.. . Noe jeg i utgangspunktet ikke er uenig i!

 

Huff, det hørtes fryktelig slitsomt ut.. Her i huset har vi jobbet MYE med dette, og til tider også hatt store problemer med å få vesla til å sove.. Gått rundt og bysset i mange lange timer midt på natten osv. Så ikke meningen å late som jeg er bedreviter Alle barn er selvfølgelig forskjellige, og etter hva jeg har lest har enkelte barn på en måte "behov" for å gråte..? vet ikke om det stemmer, men... Og med første barnet, kombinert med null erfaring med småbarn fra før, føler vi egentlig at vi har kastet oss utpå litt for dypt vann.. Men nå er jeg og vesla hjemme hele dagen og "øver" oss på å sovne selv, i stedet for at hun skal lære seg at hun trenger feks vogn eller bil for å sovne. Fryktelig slitsomt og isolerende, håper det er verdt det!!

[Puppen og lillemor]

visste ikke at det var en metode.. men er vel egentlig det vi gjorde med eldstejenta og som vi nå gjør med babyen!

 

Nå skal det sies at han er veldig enkel å legge.. han får pupp i stua, og blir så lagt i senga si på rommet. Vi synger en sang, sier 'god natt' og går- som regel sovner han da i løpet av få minutter og uten en lyd

 

men hvis han våkner om natta og jeg synes det er litt i tidligste laget for mat, så sier jeg 'hysj' og lager den schhhhh.. lyden, mens jeg stryker han på hodet.. og da sovner han som regel igjen etter kort tid! Med eldstejenta funket det når hun ble eldre å bare si hysj også uten å gå bort til henne (hun sov da i seng inne på rommet vårt..)

[myerz]

Vi har ikke latt henne gråte i det hele tatt før hun var rundt 6-7 mnd. Jeg har i alle fall lest at de før denne alderen ikke skjønner at de skal sove, så det har ikke føltes riktig.. For oss. Min mening er at man gjør det som føles riktig, så kan alle andre mene det de vil. Ikke la baby ligge og gråte hvis det føles feil.

 

Ny her, så vet ikke hvordan man redigerer innlegg.. Men med "har ikke latt henne gråte i det hele tatt" mente jeg at vi ikke har latt henne ligge i senga og grått.. Har gått rundt og bysset og bært til jeg trodde armene skulle falle av, mens hun har skreket fra seg og til slutt sovnet. Hos oss varte det i seks måneder, og her i huset er legging mitt "ansvar," mens pappaen styrer med sitt. Så til slutt, når hun ble så tung at jeg rett og slett ikke klarte mer, måtte noe gjøres, og vi lot henne bare gråte.. Jeg var alltid i rommet, så hun visste at hun ikke var alene (sang, hysjet, og la sammen klær) men opp fikk hun ikke med mindre hun måtte ha ny bleie. Etter to veldig lange uker skjønte hun det.. Så og si Har hatt noen lange kvelder senere også, men ikke på langt nær så ille som i innkjøringsfasen. I tillegg har jeg blitt helt slavisk på rutiner, både for når hun skal sove og spise på dagen, og (spesielt) kveldsrutinene.

[Ikkesåallerværst]

Vi har ikke latt henne gråte i det hele tatt før hun var rundt 6-7 mnd. Jeg har i alle fall lest at de før denne alderen ikke skjønner at de skal sove, så det har ikke føltes riktig.. For oss. Min mening er at man gjør det som føles riktig, så kan alle andre mene det de vil. Ikke la baby ligge og gråte hvis det føles feil.

 

Ny her, så vet ikke hvordan man redigerer innlegg.. Men med "har ikke latt henne gråte i det hele tatt" mente jeg at vi ikke har latt henne ligge i senga og grått.. Har gått rundt og bysset og bært til jeg trodde armene skulle falle av, mens hun har skreket fra seg og til slutt sovnet. Hos oss varte det i seks måneder, og her i huset er legging mitt "ansvar," mens pappaen styrer med sitt. Så til slutt, når hun ble så tung at jeg rett og slett ikke klarte mer, måtte noe gjøres, og vi lot henne bare gråte.. Jeg var alltid i rommet, så hun visste at hun ikke var alene (sang, hysjet, og la sammen klær) men opp fikk hun ikke med mindre hun måtte ha ny bleie. Etter to veldig lange uker skjønte hun det.. Så og si Har hatt noen lange kvelder senere også, men ikke på langt nær så ille som i innkjøringsfasen. I tillegg har jeg blitt helt slavisk på rutiner, både for når hun skal sove og spise på dagen, og (spesielt) kveldsrutinene.

 

Tolket deg litt vel negativt ser jeg.. Ikke første gang når det gjelder søvndebatter

 

Det er små skritt hvis man ikke kjører gråtekurer. Og det gjør ikke jeg. Også er jo størsteparten av henvendelsene til helsestasjonen i forhold til søvn; det er ikke lett å få de små til å sove godt!

 

Takk for svar