Såååå vrang i matveien.

[81-Mamma<3<3]

Tror det klikker for meg snart altså. Min 3 1/2 åring er så ekstremt vrang i matveien! Hun spiser brød, pølse, frukt og ris. Ikke noe særlig utover det. Hvis jeg skal få i henne andre ting må jeg omtrent tvinge i henne maten.

Skjønner ikke hva jeg skal gjøre med den ungen! Føler jeg har prøvd alt! spennende fat, spennede pynt, utskjæringer, o.l Noen som har det likt, eller har tips?

[Underveis -->]

Jeg er velsignet med unger som spiser, mye! Jeg tror at det er en kombinasjon av at de er sultne (les: de bare er sånn), og at vi er flinke til å lage mat med smak og lar de få smake på alt. De får også lov til å være med å lage maten. Vel,minsten er bare 11 mnd, men storebror på snart 4 er ivrig kokkehjelper ;-)

 

Vi er nok også ganske strenge på når de får spise, gjelder selvfølgelig est storebror. Ingen småspising. Er han sulten skal han spise noe skikkelig. I kveld spiste han ikke nok middag og var fremdeles sulten. Nei, da fikk han ikke druer rett etterpå, men måtte vente til kveldsmat. Da var fikk han yoghurt med musli.

 

Det er vanskelig med barn som ikke spiser, men det skal nok også mye til før de sulter seg ihjel. Er det slik at de til slutt alikevel får det de vil ha, så kan de nok være ganske utholdende.

[Sjøbanan]

Vi har det akkurat på samme viset, og han har vært sånn flere år (3,5 år han også). Av og til spiser han litt middag, andre ganger bare noen riskorn og ett par agurkbiter til middag. Misunner alle som har barn som spiser alt, men hey, han er sunn og frisk og lider ingen nød. Å nekte dem mat når de er sulten tror jeg egentlig ikke nødvendigvis er en god ide. Det kan nok hende en banan som mellomtid innimellom ødelegger apettiten hans, men blir han for sulten blir det bare altfor sulten til å ville spise middag (ja, det går an).

 

Jeg prøver å gi blaffen. Har enkelte ganger varmet opp noe som han vil ha (fiskekake/pølse), ved siden av det vi spiser, men som regel gjør jeg det ikke, og håper bare det gir seg en gang. Å ikke mase så mye, tror jeg hjelper. Jeg tror ungene fanger opp "vær-så-snill-og-spis"-signaler ganske raskt, dessverre. Det er ikke lett, dog, og vi feiler fortsatt mye på den fronten. Vi voksne spiser i alle fall med liv og lyst, så håper jeg han tar etter en gang...

[mamman til to gutter]

Vi hadde en periode hvor eldste ikke spiste noe særlig middag og så lenge vi fokuserte mye på det, så spiste han bare mindre og mindre. Til slutt endte vi opp med å ikke fokusere på det i det hele tatt og da begynte han gradvis å spise mer. Av og til lager vi middag han elsker, andre ganger lager vi ting vi vet han ikke er så glad, men det er alltid noe han liker. Noen ganger spiser han feks mest pasta mens sausen blir igjen, andre ganger kan han spise opp kjøttbollene mens potetene blir igjen. I tillegg pleier vi å ha noe grønnsaker eller salatting ved siden av og det spiser han også noe av.

 

Vi rekker ikke middag før i 17-1730-tiden og da er det uansett ikke lenge til kveldsmat hvor han får noe han spiser til han er mett.

[Giss]

Jenta vår på fem kan være litt sånn. Det blir fort mye klaging ved middagsbordet.

"Jeg liker ikke deeeet, og jeg liker ikke deeet".

Hun får besked om at jeg ikke er interessert i å høre om hva hun ikke liker. Hun får spise det hun liker fra den maten som er på bordet - men vi ber henne gjerne smake på de andre tingene. For en sikkerhets skyld. Det kan jo være at det er godt denne gangen.

Ofte skyldes en del av problemene at hun er for trøtt og sulten. Da er alt galt pr deffinisjon. Får vi henne først i gang med å spise blir det ofte til at hun også spiser en del av de tingene hun først ikke ville ha - og uten at vi maser.

Når hun ikke vil spise maten sin forteller vi litt (enkelt selvfølgelig) om hvorfor kroppen trenger forskjellig slags mat og hvis det er riktig ilde forteller vi at om hun ikke greier å spise vanlig mat da må vi kutte ut ting som lørdagsgodteri osv for om man ikke spiser skikkelig mat men kun godteri da ender man med å bli syk (selvfølgelig en ekstremsituasjon, men jeg tror faktisk det er litt viktig å lære ungene om betydningen av mat - og de må også skjønne at man ikke maser av prinsipp)

Vi lager aldrig alternativ mat til middagen. Bortsett fra ved helt spesielle festlige anledninger som nytårskvelden når vi voksne skulle ha pinnekjøtt. Det er ikke jenta vår noe glad i så da hadde vi pølser i tillegg. Da er det jo fest og alle skal ha noe de synes er godt. Men til hverdags gjør vi ikke slikt.

[81-Mamma<3<3]

Takk for tips! Sannelig ikke enkelt med unger som ikke spiser altså!

[Femella]

Vi sliter også med en kresen 5 åring.

Han må spise det vi spiser. Han må smake på alt, selv om det er noe han ikke liker. Har han vært med å skjært opp paprika (som han ikke liker) til salaten, spiser han som oftest paprikaen.

 

Jeg mener at det er OK at vi ikke synes at all mat er like god, men vi smaker på alt uten å klage å syte.

Er vi på besøk, forsyner vi oss av alt, og vi spiser opp det vi har forsynt oss med selv. Disse reglene ønsker jeg at barna mine skal ta med seg.

[Sjøbanan]

Jeg synes det har gått litt bedre idet siste. Det går faktisk best når vi ikke fokuserer på ham idet hele tatt (kanskje ikke så rart...), det vil egentlig si når lillebror tar all oppmerksomheten ved bordet.