Gå til innhold

Grusomme trass!


Underveis -->

Anbefalte innlegg

Når i all verden skal dette gi seg? Han blir straks fire, og det siste året har virkelig vært krevende! Han er en positiv type med masse energi, men han har et temperament som går av som en rakett!

 

Den eneste måte å få ham til å begynne å høre er å sette ham i time-out/fjerne ham fysisk. Etterfølges av skriking, sparking, biting og gråt. Jeg leser om råd som "hvis du setter deg ned og snakker rolig og forklarer...". Vel, da vrir han seg unna, lager tøyselyder og stort sett fortsetter med det samme. Noen ganger klarer jeg å vri det, for jeg ser han har et smil under trassefjeset, men det er ikke ofte.

 

Aff... Gi meg styrke! Jeg har jo tro på at det gir seg bare vi er konsekvente og holder på de samme reglene, men noen ganger får jeg enorm følelse av å være mislykket som oppdrager. Dette på tross av at han ellers er svært høflig og omgjengelig.

 

Noen som har noen erfaringer, trøst eller oppmuntrende ord til en noe hormonell nygravid tobarnsmamma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mest forståelse å hente fra meg :-) Vår fire åring har hatt noen vanvittige raptuser, men jeg gruer meg allerede til minstejenta på 1 nærmer seg trassalderen... hun har nemlig arvet mitt temprament og da blir det futt ;-)

 

Du gjør så godt du kan :-) Noen ganger må man bare telle til ti inni seg og tenke på hvor vakre de er når de sover ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to med veldig mye trass, som begynte veldig tidlig (1 år ca). Som du sier, de pedagogiske prate rolig og forklare-rådene fungerer ikke på alle barn. Vi har vært rimelig fortvila.

 

Men med den største ble det veldig mye bedre rundt 3 år. Nå er hun 5 og vi synes hun er kjempeenkel å ha med å gjøre. Vi hadde aldri trodd at hun kunne bli så grei da vi strevde med henne som 1-2åring. Minstemann er nå straks 3 og vi synes det begynner å bli bittelitt enklere, men det er fortsatt en del å gå på der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøstende ord! Det er ikke enkelt, nei! Fortvilelse er et godt ord. Han har et stort hjerte og er en humoristisk kar. Lengter etter den dagen da dette dominerer og ikke raserianfall utløst av bagateller (som å måtte be om unnskydning).

 

Og yrild... Nå er minsten straks ett, og huhei du! Slekter nok på mora han også 8-) Jeg er kortsint da, om ikke annet :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, trass kan være grusomt slitsomt! Ofte gruer jeg meg til å gå ut fordi jeg vet det blir et helvete å få på klær...at jeg er gravid og sliten hjelper jo heller ikke på.

 

Det at amn skal sette seg ned å forklare funker jo overhode ikke, det må være i jesper juuls hode eller noe sånt?

 

La oss håpe det blir bedre snart, hold ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har samme sort. Men vi har blitt bedre til å takle det etter hver. Hun er fire nå, og vi ser bedring.

 

Mitt hetste tips er å ikke reagere likt hver gang det skjærer seg eller man merker at det snart skjærer seg.

 

anbefaler to variasjoner på reaksjon:

1) Humor. Hvis vi har overskudd så tøyser vi MER enn henne når hun begynner å bli vrang. F.eks gjør eller sier vi voksne helt absurde ting. Da begynner hun å le og glemmer at hun er på krigsstien. (Eks kan pappa insistere på å legge brødskiva si oppå lampa når vi skal spise)

2) Servere alternativer med konsekvenser. "Enten gjør du sånn, og da blir jeg sint og du begynner å gråte og alt blir trist, eller så gjør du sånn og jeg gjør sånn og det blir koselig. Hva velger du?". Dette tipset fikk jeg her inne og det funker ofte.

3) Hold ut! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for trøstende ord! Det er ikke enkelt, nei! Fortvilelse er et godt ord. Han har et stort hjerte og er en humoristisk kar. Lengter etter den dagen da dette dominerer og ikke raserianfall utløst av bagateller (som å måtte be om unnskydning).

 

Og yrild... Nå er minsten straks ett, og huhei du! Slekter nok på mora han også 8-) Jeg er kortsint da, om ikke annet :-P

 

he he... jeg er også kortsint :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Må bare komme med en liten oppdatering. Vi lurer på om trassen er over!!!! Vi har altså fått en helt ny gutt! Vi er jo uenige fortsatt, men nå snur han selv om og gjør som vi sier. Han hører etter og nå holder det med å minne han på konsekvensene så slutter han med tøyset. Mye blidere, gladere og har fått tilbake hverdagshumoren sin. Nå kan vi slippe opp litt fordi vi ser at det ikke rakner fullstendig ti minutter senere.

Det har bare vært en utrolig positiv mnd!

 

Måtte det fortsette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trassen kommer, trassen går... Det går i perioder hele tiden for de fleste. Her hadde vi det ganske rolig fra 3,5 til 5,5 år. Da begynte "den første puberteten", med en ny form for "trass". Og sånn går no dagan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haff, her har guttungen nådd nye høyder med trassen sin. I går holdt han på å brekke fingrene mine og skrek som jeg aldri har hørt han skrike før.

 

Den pedagogiske sette seg ned og snakke/forklare fungerer dårlig når man ikke overdøver skrikingen ved å snakke. Barn er forskjellige og trenger forskjellige ting. Gleder meg til jeg finner en løsning som i hvert fall fungerer 90% av tilfellene, for her fomler vi litt i mørket om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, slik var det her også. Kan ikke si vi "fant løsningen", men vi ser jo at det er en stor fordel nå at vi har vært konsekvente gjennom trassen. Det er bare å holde på troen, for da tror jeg det blir så mye bedre etterpå!

 

Det går bare plutselig over!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vi har frem til nå hatt en rolig og grei gutt, og synes vi har sluppet unna den verste trassen. Frem til nå, snart fire år og skal tydeligvis ta igjen det tapte.

 

Jeg fatter seriøst ikke hva vi kan gjøre annerledes, tar imot alt av råd... Feks legging, hvor han ikke vil bli med på badet: jeg truer med å bli sint, han ler. Jeg BLIR sint, han ler meg opp i trynet. Dette provoserer meg veldig, men hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke gi ham timeout i en sånn situasjon heller synes jeg, poenget er jo at han skal komme.

 

Tidligere har det funket med sånt som "skal du gå selv eller må jeg bære deg?", "skal du gå først opp trappa, eller skal jeg?" Osv. Men nå driter han i alt sånt.

 

Endte med at jeg bar ham sint opp trappa og satte ham fra meg på badet. Noe jeg absolutt ikke burde gjøre, siden jeg er gravid og har bekkenløsning. Han ville ennå ikke ha på pysj osv, så til slutt sa jeg at han ikke får bruke ipaden på en uke om han ikke hørte på meg. Det hjalp, men jeg liker ikke sånne trusler. Hvis jeg må gjøre alvor av det, må jeg liksom straffe ham i lang tid fremover for noe han har gjort nå, og det synes jeg blir helt feil.

 

Hjelp? Jeg føler meg som verdens dårligste mor. Hele greia endte med at jeg gikk ut av soverommet, fortsatt sint på ham. Liker ikke at vi ikke kan forsones før kvelden. Men han fortsatte å provosere, vekket lillesøster med vilje, og styrte på. Kommer til å gå opp snart og gi ham en klem og si at jeg er glad i ham, uansett om han sover eller er våken.

 

Jeg er helt rådvill. En ting er at det går over, tviler ikke på det, men jeg trenger tips i mellomtiden :-) liker ikke å bli sint, foretrekker å snakke rolig og være bra forbilde. Men jeg føler ikke at jeg har noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treåringen er også kommet i den herlige trassalderen..

1.påskedag endte det med at vi kastet det siste av godteriet i påskeegget hans.. Han hørte ikke på noe, gjorde stikk motsatt av hva han ble fortalt hele dagen og vi holdt på å bli sprø.

Det blir så negativt fokus enkelte dager at vi er blitt enige om at vi må velge oss færre kamper (for å si det slik) for innimellom føler jeg at vi ikke gjør annet enn å kjefte på gutten. Han går helt i lås og klarer liksom ikke oppføre seg pent når det står på slik...

Så vi må rett og slett bli mindre strenge på enkelt områder for at dagene ille skal bli altfor negative.

I går var første dag etter at vi bestemte oss for det, og vi hadde en mye bedre dag! Han prøvde seg flere ganger, men vi prøvde å være mee tålmodige og positive, og det funket greit. Så får vi se hva resten av trass - tiden bringer :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff ja, det er fælt. Har hatt det bra lenge her nå, en temperament, det har han! Han kan bli så lynforbanna!

 

Har ingen gode råd, annet enn at vi også tok færre kamper, men var 100% på det vi valgte å følge opp. Og det ER fortvilende når de bare ikke bryr seg uansett hva man sier. Her forstår han ikke straff langt frem i tid, men det virket som om en liten brøkdel av samtalene vi hadde i etterkant ble lagret. Da forklarte vi hvorfor han ikke fikk lov og hvorfor dette ikke var akseptabel oppførsel.

 

Føler med dere (og meg selv ;-). Synes det ofte er tungt å ha en unge med temperament når "alle andre" ser ut til å ha rolige, føyelige og enkle barn :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, det er fælt. Har hatt det bra lenge her nå, en temperament, det har han! Han kan bli så lynforbanna!

 

Har ingen gode råd, annet enn at vi også tok færre kamper, men var 100% på det vi valgte å følge opp. Og det ER fortvilende når de bare ikke bryr seg uansett hva man sier. Her forstår han ikke straff langt frem i tid, men det virket som om en liten brøkdel av samtalene vi hadde i etterkant ble lagret. Da forklarte vi hvorfor han ikke fikk lov og hvorfor dette ikke var akseptabel oppførsel.

 

Føler med dere (og meg selv ;-). Synes det ofte er tungt å ha en unge med temperament når "alle andre" ser ut til å ha rolige, føyelige og enkle barn :-P

 

Så bra dere "høster" av all jobben dere har hatt :) For heldigvis, holder man ut, prøver å holde roen (nesten umulig da...) og er klar og konsekvent vil den lille etterhvert komme seg ut av trassen. Også veldig lurt å "velge kampene" litt....

 

Den totale "blackout" varianten der alt raser sammen og sinnet er opp under taket et sted, er tøff å takle. Trøst deg med at denne viljen han viser, kommer veldig godt med en gang i framtiden ;-)

Trass er jo ofte ren frustrasjon over at "man vil så gjerne løsrive seg å bestemme alt selv" men så er man så liten og kommer som regel til kort....

 

Vi hadde tøffe utblåsninger med nummer 2, men fikk en behagelig "trassalder" med nummer 3. At unger kan være så forskjellig?

Minstejenta som nå er 5 1/2 kunne man faktisk sette seg ned med å bruke alle Jesper Juel metoder og annet smart man hører og leser. "jada, jenta mi, jeg vet du føler deg sint nå, men den isen får du ikke før etter middag!" Så fikk jeg en klem og alt var i skjønneste orden.

 

Kos dere med mindre utbrudd og mindre trass,

jeg er ganske så sikker på at denne fyren er en smart og fornuftig kar som kommer seg lekende lett gjennom den litt krevende 6-års perioden og etterhvert førpuberteten ;-) Synes ofte jeg ser dette hos de som har vært ekstra krevende i trassalderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler vi til tider har en jævelunge. F.eks igår, da jeg til slutt ble så sint at jeg nesten frådet.

Men så er jeg altså på foreldresamtale i barnehagen og får høre at alle der er enige om at datteren min er et lykkelig og fornøyd barn. Flink til å leke og snill med andre. Bare ros å få.

Jeg blir jo utrolig lettet! Så prøver å tolke trassen litt positivt også. Man har fått utdelt en unge med litt mer vilje enn normalt. Det kommer godt med på sikt. Selv om jeg blir helt frynsete i hverdagen.

Men vi hadde daglige raseri/gråteutbrudd i høst, og nå er det tross alt mye sjeldnere. Kanskje på vei ut nå som hun har bikka 4 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler vi til tider har en jævelunge. F.eks igår, da jeg til slutt ble så sint at jeg nesten frådet.

Men så er jeg altså på foreldresamtale i barnehagen og får høre at alle der er enige om at datteren min er et lykkelig og fornøyd barn. Flink til å leke og snill med andre. Bare ros å få.

Jeg blir jo utrolig lettet! Så prøver å tolke trassen litt positivt også. Man har fått utdelt en unge med litt mer vilje enn normalt. Det kommer godt med på sikt. Selv om jeg blir helt frynsete i hverdagen.

Men vi hadde daglige raseri/gråteutbrudd i høst, og nå er det tross alt mye sjeldnere. Kanskje på vei ut nå som hun har bikka 4 år?

 

Alle eksperter sier visst at opplever du trass og motstand hjemme, men ungen oppfører seg fint "ute blant folk" har dere gjort noe helt riktig ;)

 

Det er supertøft å holde roen når det lille englebarnet drar strikken eller er sta og vanskelig. Det er rart at disse små vet nøyaktig hvile knapper de skal trykke på for at vi skal bli så sinte og frustrerte.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cilla&Ian

Jeg forstår deg veldig godt :) Jeg har en gutt på 3 1/2 år og han har virkelig vært i trassalder, nå har det roet seg men jeg forventer at det blir verre når han har rundet 4 år. Det beste forslaget jeg har er å bruke timeout, det funker krute godt for meg og min sønn, og når det har gått en stund så trenger jeg ikke bruke timeout mere. Det kommer og går, jeg håper det roer seg og at du får det til eller at du finner en annen metode som funker bedre. Vær flink å bruk litt tid på deg selv også, en gang i uken hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jeg må bare få si hvor glad jeg ble da jeg fant denne tråden, ikke fordi det er flere foreldre som sliter med "vanskelige" barn, men fordi vi ikke er alene. Og at ting tilsynelatende er helt normale. Jeg kjenner meg så enormt igjen i det dere skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Heisann, Jeg har tre barn på 17, 10 og 4 år. De to første har med hånda på hjertet aldri vært i en trassalder, ikke når de har vært veldig små, heller ikke nå. De er bare så rolige og harmoniske - akkurat som pappaen sin:)

Men vesle jenta på snart 4 er ei kruttønne - verdens blideste og beste, men hun blir også enormt sint og tilslutt hysterisk. hyler, roper og slår.

Prøver å snakke rolig til henne, avleder, men av og til blir vi også sint - jeg sier ofte at er det en person som spiller på alle mine strenger er det min lille frøken. Hun gjør meg så lykkelig men til tider så frustrert og sint også.

Men det går vel over snart...... hold ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Har også et barn på snart 4 som har nådd toppen i trassalderen, tydeligvis. Det var så bra oppførsel en stund at vi håpet at hun var over det verste, men den gang ei.. Nå er det under en mnd til jeg har termin, så det kan hende at kommende baby er med å bidra til at toppen er litt høyere, og jeg håper inderlig at det gir seg igjen. Barnet tror at det er hva man vil gjøre som betyr noe, og dersom man ikke vil, så slipper man det. F.eks. "jeg vil ikke sove". Og når vi forklarer over beste evne hvorfor vi må sove, så er responsen "jeg vil ikke sove, det er så kjedelig". Og dette blir gjentatt hundre ganger til vi tilslutt ser enden på visa, synger nattasang, og hører på skrikekoret som settes igang når viljen ikke får sitt. Dette gjelder alle ting som ikke vil gjøres, eller som vil gjøres. Da er det hakk i plata. Vi forsøker å avlede, snakke det vekk, men det går i samme sporet om og om igjen. Fryktelig slitsomt. 

 

Noen ganger orker jeg ikke, som forleden dag, da jeg tilslutt tok barnet og tok av klærne selv, tredde på pysjamas og pusset tenner, under tvang. Med verdens dårligste samvittighet. Jeg vet jo at tvang ikke hjelper. Og hele opplegget endte med en hysterisk unge som lå på gulvet og spandt så sint som fy. Sparker med bena og skriker til det nesten ender i oppkast. 



Anonymous poster hash: 7f781...f19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Har også et barn på snart 4 som har nådd toppen i trassalderen, tydeligvis. Det var så bra oppførsel en stund at vi håpet at hun var over det verste, men den gang ei.. Nå er det under en mnd til jeg har termin, så det kan hende at kommende baby er med å bidra til at toppen er litt høyere, og jeg håper inderlig at det gir seg igjen. Barnet tror at det er hva man vil gjøre som betyr noe, og dersom man ikke vil, så slipper man det. F.eks. "jeg vil ikke sove". Og når vi forklarer over beste evne hvorfor vi må sove, så er responsen "jeg vil ikke sove, det er så kjedelig". Og dette blir gjentatt hundre ganger til vi tilslutt ser enden på visa, synger nattasang, og hører på skrikekoret som settes igang når viljen ikke får sitt. Dette gjelder alle ting som ikke vil gjøres, eller som vil gjøres. Da er det hakk i plata. Vi forsøker å avlede, snakke det vekk, men det går i samme sporet om og om igjen. Fryktelig slitsomt. 

 

Noen ganger orker jeg ikke, som forleden dag, da jeg tilslutt tok barnet og tok av klærne selv, tredde på pysjamas og pusset tenner, under tvang. Med verdens dårligste samvittighet. Jeg vet jo at tvang ikke hjelper. Og hele opplegget endte med en hysterisk unge som lå på gulvet og spandt så sint som fy. Sparker med bena og skriker til det nesten ender i oppkast. 

 

Anonymous poster hash: 7f781...f19

 

Føler med deg! Har ingen problemer med litt tvang i ny og ned jeg da ;-) Her hev vi ham i seng en gang uten noe som helst. Fullt påkledd, uten tannpuss, bok eller sang. Den sitter, skal jeg si deg! Ja, det ble hysterisk gråting og han hulket seg i søvn, men jeg er også overbevist om at det er bedre med en slik brutal konflikt enn en langdryg kranglete leggeperiode hver eneste kveld i åresvis. Nå kan vi snakke sammen! Det kunne vi ikke før, for han svartnet fullstendig i raseri, og når klokka tikker mot 20.00 på kvelden, så er det ingen vits å forsøke diplomatiske løsninger, for barnet er ute av stand til å være med på det. Da gjør man det man må, og så snakker man om det dagen etterpå når alle har sovet godt og det ikke er noen foranledning til konflikten.

 

Her jobber vi fremdeles med at han bli sint for ting han ikke har lyst til å gjøre. Det går mer på at han roper "Ååååååååååååååååååå! Jeg VIL IKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!" og tramper av gårde og slår på ting. Nå har vi kommet dit at vi kan jobbe med dette også, og det er jo en drøm i forhold til hvordan det var. Nå har han lært at det blir konsekvenser (hver gang) og da gjør han det vi sier. Bare under voldsomme (verbale) protester.

 

Det er bare å gjøre sitt beste og stå på kriteriene og holde på de enkle regelene, så vil de lære. Vi fikk jo nr 2 rett før trassen startet her, men det har gått veldig bra, og storebror har aldri rettet trassen mot lillebroren. Tvert imot har han elsket lillebroren fra første stund.

 

Her er det under 2 uker til termin med nr 3, og kan jeg nevne at lillebror har like mye temperament som storebror? Blir jo skikkelig fest dersom nr 2 (som bare er 1 1/2) og 3 ramler i trassen samtidig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...