Jeg er redd for å bruke penger, er det normalt?

[Anonym bruker]

Sparer så mye jeg kan hver mnd, har spart ca 10000 i mnd det siste halve året etter at sparekontoen ble tømt pga uforutsette utgifter. Men jeg vil ikke bruke de, føler meg litt besatt av sparekontoen min. Må liksom verne om den. Har ikke sagt til mannen at jeg har en ganske fet sparekonto, er redd han mener vi skal bruke opp pengene, eller deler av dem (fet for vår standard). Føler jo at jeg burde bruke de på familien min, en fin ferie til sommeren osv, men jeg vil/tørr ikke. Er det normalt å ha et sånt forhold til pengene sine? Mange jeg kjenner sier at pengene brenner mellom henda, men det gjør det ikke hos meg. Føler jeg har et usunt forhold til pengene mine.

 

Anonym poster: d7633829602ae323bd54e8619fa4cd82

[Anonym bruker]

Jeg er som deg.... vet ikke hvor normalt/unormalt det er, men så lenge det ikke går ut over resten av familien noe særlig, så må det være en grei ting?

 

Anonym poster: 972299159800a4411779cf061c232aea

[Anonym bruker]

Jeg har også et viss beløp på kontoen min som mannen min ikke aner om. Ikke såååå mye, men greit å ha i tilfelle det blir krise. Nå har vi jo en vanlig bufferkonto også men likevel.

 

Mannen min har penger i fond som han ikke har rørt i flere år, så hvorfor skal ikke jeg ha noen kroner også?

 

Jeg er ikke virkelig redd å røre pengene, men synes at det er såpass hard arbeid å spare de sammen at jeg ikke har lyst å bruke de på tull. Så de får bare stå der.

 

Anonym poster: 288f8341ee351084bb482bebc4b74660

[Anonym bruker]

Høres fornuftig ut hvis barn og voksne får dekket sine behov:-) flinke jenter det!

 

Anonym poster: ad972dde85c9c9d3901297805f392305

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte! Men for meg er grunnen veldig klar, nemlig at mine foreldre alltid har vært totalt uøkonomiske.

Dette har satt familien i mange kniper, bl.a har de utallige betalingsanmerkninger.

Jeg får vondt i magen når jeg tenker på hvor dårlig humør foreldrene mine var hver eneste måned når lønna var brukt opp etter to uker, og hvordan vi ikke hadde pålegg på skiva rett før neste lønning. Ikke hadde de penger til bil, ikke til å pusse opp huset, jeg hadde bare arvet klær (fra gutter), ingen penger til fritidssyssler, ingen penger til noe som helst.. Og det er ikke ille å ha dårlig råd, men når man har lite penger pga totalt sløsing og samtidig lar det gå ut over barn.. Vel, da setter det spor.

 

Jeg får angst om regningene ikke blir betalt med en gang de kommer, om vi ikke har sparepenger på konto, om vi ikke har et nøyaktig budsjett, eller om jeg vet at vi ikke har penger til å gjøre ting litt på sparket. Jeg er et resultat av mine foreldres uøkonomiske sans når det kommer til penger.

 

Det er kanskje ikke likt for deg, men det er ihvertfall bra at det ikke er andre veien! At du sløser bort penger du ikke har!

 

Jeg gjemmer også litt penger for mannen min.. Ikke på konto, men "under madrassen". Jeg MÅ ha en ekstra økonomisk sikkerhet å falle tilbake på.

 

Du er i hvertfall ikke alene.

 

Anonym poster: e4bd3d58ad98a5226480f094427d8a95

[Elsker livet]

Jeg er ikke noen flink sparer personlig. Men jeg holder med deg om dere ikke har penger stående i andre ting. Lurt å ha en god sum i tilfelle.

[stearin]

Dersom dette ikke påvirket ditt liv, altså det du må og burde bruke penger til, så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg. Dersom du og barna får dekt deres behov, samt fritidssysler og slikt, så går det greit

 

Men det som likevel høres litt rimelig ut er å ta en liten sum ut av sparekontoen av og til, kun for egen kos, f.eks. belønne deg selv fordi du har vært flink å spare ved å ta ut en tusenlapp for å gå på spa. Tar du ut små beløp vil det nesten ikke synes. Sparekontoen vil fremdeles vokse, men du tillater deg selv til å kose deg litt med pengene også.

 

Skulle ønske jeg også var så flink til å spare, og skulle ønske jeg kunne belønnet meg selv av og til slik