Jeg er helt knust!!! :'(

[Tredjemann på vei :D]

Var på tidlig UL i dag, og skulle liksom være 8+2... Har hatt absolutt alle symptomer på graviditet og vært superkvalm siste to ukene, men har hatt litt brunlig utflod, så ville dobbeltsjekke... Og der fant jordmor bare en liten "oppklarning" inni livmora, men ikke noe embryo som hun kunne se... Hun sa det enten kunne tyde på at det ikke hadde utviklet seg til et foster, eller at jeg var kommet mye kortere på vei enn antatt, men akkurat det kan umulig stemme :'(

 

Da jeg kom hjem brast jeg ut i gråt og lå og skreik i 1 time før resten av gjengen kom hjem igjen.... Har mest lyst til å skrike og skrike hele tiden, men hva hjelper vel det....

 

Ble henvist videre til sykehuset for en ekstra sjekk om en ukes tid, men hva er oddsen for at det har skjedd noe nytt da liksom?

 

Huff, for noe dritt!!!! (((

[megogknotten]

Føler med deg! De så heller ingenting på min ultralyd.. skjønner ikke hvorfor de ville vente så lenge som 2 uker HCGprøvene mine er dårlige også, så løpet er jo kjørt. Sitter bare å sturer og tenker myye.. dagene sniker seg innpå UL og jeg gruer meg så mye til å enda en gang få det bekreftet... Redd for å måtte på utskraping Stor trøsteklem til deg. Håper vi lager en frisk liten spire om veldig kort tid.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Nei og nei, så trist å høre!!! !!!!! Hvorfor måtte de vente en hel uke for ekstra sjekk?? Det hørtes bare pinsomt ut. Vet ikke hva jeg skal si, men ønsker deg alt godt !!!!!

[Tredjemann på vei :D]

De måtte vel vente såpas lenge for å se om det hadde utviklet seg noe på en uke sikkert....

 

Har ikke tatt noen HCG-prøver jeg da, for har ikke vært til legen etter ultralyden. Utskraping håper jeg virkelig jeg slipper!!! Da kan man jo risikere at livmora blir ødelagt, kan man ikke?

[megogknotten]

Jo, det kan bli noen skumle bivirkninger av utskraping

Endret 29. januar 2013 av megogknotten

[Tredjemann på vei :D]

Jo, det kan bli noen skumle bivirkninger av utskraping

 

Ååååh, drittfaenihelvette!!! Er så forbanna lei meg og sint

[selma07 og engel]

Hei! Huff, jeg føler med deg:( har hatt fire Ma/sa på to år, pluss at jeg mistet lille Rose i uke 21 for ett år siden:(

 

Jeg vet at det er grusomt nå men det går bedre etterhvert! Kroppen ordner opp og det er en grunn til at det ikke ble noe denne gangen! Min lille Rose var veldig syk:( jeg hadde tre utskrapningen etter jeg fikk jenta mi som blir 6 imrg! Fikk infeksjon da.. Hadde utskrapning etter Ma i april 2011, og det fikk helt fint! Hadde også utskrapning etter Rose, gikk også greit! Så ikke engst deg for det! Ta godt vare på deg selv! Jeg lover at det blir bedre etterhvert!! Go klæm tel dæ fra mæ!!!

[Tredjemann på vei :D]

Hei! Huff, jeg føler med deg:( har hatt fire Ma/sa på to år, pluss at jeg mistet lille Rose i uke 21 for ett år siden:(

 

Jeg vet at det er grusomt nå men det går bedre etterhvert! Kroppen ordner opp og det er en grunn til at det ikke ble noe denne gangen! Min lille Rose var veldig syk:( jeg hadde tre utskrapningen etter jeg fikk jenta mi som blir 6 imrg! Fikk infeksjon da.. Hadde utskrapning etter Ma i april 2011, og det fikk helt fint! Hadde også utskrapning etter Rose, gikk også greit! Så ikke engst deg for det! Ta godt vare på deg selv! Jeg lover at det blir bedre etterhvert!! Go klæm tel dæ fra mæ!!!

 

Takk for trøstende ord! Det verste blir å dra tilbake på jobb igjen, faktisk, ettersom de fleste fikk vite om graviditeten tidlig p.g.a. kvalmen.... Også blir det så vanskelig å konsentrere seg om jobb igjen etter noe sånt Er heldigvis sykmeldt ut uka her, men likevel...

[selma07 og engel]

Ja, det er rart med alle tanker og drømmer som må omstilles:( håper de på jobben din trøster deg og tar godt vare på deg! Første Ma jeg hadde ble oppdaget i uke 11. Hadde spottet litt brunt to ganger.. Jeg hadde symptomer ei uke etter utskrapning.. Kroppen fortsetter selv om det ikke et noe der. klem

[Svirremirre]

Jeg føler så veldig veldig med deg! Vet hvor forferdelig det er. Sender deg en stor klem og håper det lykkes for dere når dere prøver igjen.

[Tredjemann på vei :D]

Tusen takk dere...

[Barbarella og froskebarna]

Uff, stakkars deg. :-( Jeg føler veldig med deg, har selv mistet 4 ganger. Det er forferdelig vondt, ta tiden til hjelp, snakk mye med mannen din og evt andre rundt deg.

 

Utskrapning er ikke så farlig som det virker som på denne tråden. Jeg har hatt 4 utskrapninger og har ikke hatt noen problemer med det.

Men om fosteret ikke var stort bør det ikke være noen grunn til å måtte ha utskrapning, da er det nok bedre med tabletter.

 

Huff, føler skikkelig med deg, stor klem!!

[Tredjemann på vei :D]

Hun fant ikke en gang noe embryo der, bare en tilsynelatende tom fostersekk e.l.... Prøver å trøste meg selv og holde håpet oppe etter å ha lest div. ting her inne, men det høres ikke logisk ut uansett hvordan jeg vrir og vender på det Noen sier at "kanskje fosteret mitt bruker laaaang tid på å utvikle seg, og at jeg derfor blir satt tilbake 2-3 uker ved ultralyd". Nå har jeg aldri før vært på ultralyd før uke 18, men har tidligere blitt satt tilbake 2 og 3 uker på UL. Uansett har ungene mine kommet til MIN egen termin. De har riktignok vært litt under snittet store... Men vet ikke jeg... Kan ikke skjønne at hun ikke skulle se NOE som lignet et foster der inne... :'(

 

Har selvsagt både grått og snakket med mannen om det, men han skjønner nok ikke hvor tungt dette er for meg uansett. Hvis dette skjærer seg helt, så må vi vente til april før vi kan prøve igjen, for jeg vil IKKE ha noen baby i november/desember... Har allerede et novemberbarn og den første babytiden da var tung... April er jo en evighet til og da blir minstefrøkna nesten 6 år før nestemann kommer

[tyr82]

Jeg hadde MA/BO som ble oppdaget i uke 11/12 i mars i fjor. Da endte jeg opp med å få tabletter for å få det ut, var jo i grunn ikke så mye som skulle ut siden det ikke var noe foster inni der. Det gikk veldig greit for min del, jeg valgte å gjennomføre det på sykehuset og ikke få med tabletter hjem. Var inne på sykehuset en dag og det var i grunn mest kjedelig. Det var forferdelig psykisk, spesielt den uken jeg gikk og ventet. Men jeg brukte den uken godt som bearbeiding for jeg visste at jeg ikke var halvparten så langt på vei, liksom. Så da jeg var på sykehuset for sjekk visste jeg at det var bare for å konstantere. Men jeg hadde mange runder med krampegråt i den perioden. Jeg var også på jobb, og sjefen visste om det. Jeg brøyt helt sammen foran han en dag, IKKE gøy!

 

Håper det går litt bedre med deg etterhvert Bruk tiden godt til å sørg over det. Det er fælt å gå gravid lenge og ha alle symptomer, og så er det ingenting inni der. Jeg klarte ikke være alene i en måneds tid etterpå og var avhengig av at folk var rundt meg. Heldigvis var min mann ganske støttende, selv om han ikke skjønte hvorfor jeg tok det så hardt. "Det er jo ingenting vi får gjort med"... Ja, det hjalp, liksom

 

Etter å ha fått tilbake mensen litt forsinket så prøvde vi igjen og her sitter jeg med 5 dager til termin. Vi har ingen barn fra før, men var i grunn litt heldigere timet enn deg, sånn månedsmessig.

 

Og april er ikke _så_ lenge til. Selv om det føles sånn ut nå. Innen det har gått en uke, og du får ting ut (om det fortsatt er sånn) og du får tilbake mensen så er det jo fort vekk allerede mars

 

Sender deg en stooooor klem!

[Bonanza]

Jo, det kan bli noen skumle bivirkninger av utskraping

 

Ååååh, drittfaenihelvette!!! Er så forbanna lei meg og sint

 

Hei, skjønner godt at du er frustrert og lei deg etter den ultralyden....

Men om det skulle være sånn da, at du må ha utskrapning, så går det oftest veeldig greit altså! Jeg har hatt utskrapning selv jeg etter en SA, hvor det var endel rester igjen. Får nå snart mitt tredje barn etter utskrapning. Har flere venninner som også har måttet gjøre kirurgisk utskrapning, ukomplisert det der.

 

Lykke til videre

[Tredjemann på vei :D]

Da har de ringt fra Nasjonalt senter for fostermedisin og gitt meg time til ny undersøkelse neste onsdag... Gruer meg noe helt sinnsykt.. Men denne gangen SKAL jeg ha med meg mannen... Ikke snakk om at jeg vil gå rundt på Kvinne-barn-senteret alene, med defekt svangerskap og se gravide og nyfødte rundt meg

[Silja1981]

Føler med deg. Jeg hadde en MA etter mitt første prøverørsforsøk for ca 1 år siden. Ble sendt hjem med tabletter etter konfirmerende ultralyd. Satt og så inn i veggen en uke etterpå. Er fortsatt lei meg men gir ikke opp drømmen om et barn. Det tok meg 8 prøverørsforsøk til og nå er jeg 6+4. Gruer meg til første ul og håper at ikke detsamme skjer en gang til.

 

Det jeg vil si er at det er lov å være lei seg, forbannet, skuffet... Det går å leve med etterhvert. Håper du kommer over dette og klarer å bli gravid på nytt. Man må vel bare tenke at det ikke var meningen att det skulle bli noe denne gangen.

 

Stor klem

[Bambine33]

Huff så vondt ønsker deg lykke til med det du evt. må gjennom....