Er så sliten og lei av uvissheten... Blir gal

[lioness*]

Hodet mitt bare grubler og grubler. 5+3 i dag og det eneste jeg klarer å tenke på er om fosteret vil overleve eller ikke. Sjekker om brystene fremdeles er ømme 10 000 ganger om dagen. Veksler mellom tvil og tro, godt håp og følelsen av desperasjon hele tiden. Har for det meste lyst til å legge meg under dyna. Blir så sliten av denne mentale øvelsen.

 

Noen gode råd? Jeg er for tidlig gravid til at en ultralyd ville gitt noe svar, og vet at abortraten for oss med translokasjoner er opptil 80%. Føler at jeg bare går og venter på en nedtur. I dag klarte jeg ikke gå på jobben, bare gråt meg i søvn i går kveld og følte meg helt tappet i dag tidlig. Tok en fridag. Men det er jo heller ikke en varig løsning.

 

Bare et lite sukk.. Dere vet jo hvordan der er. Føler meg veldig alene, fanget i min egen kropp hvor jeg går og kjenner på "status" hele tiden.

[Februargullet2013]

spør om tidlig ul

[Barbarella og froskebarna]

Huff, jeg skjønner deg kjempegodt... Du er i en ekstra spesiell posisjon med den abortraten der, samtidig som du ikke får noe svar selv om du tar en tidlig ultralyd... Føler veldig med deg, det er så vanskelig å ikke vite...

 

Er det aktuelt med en sykmelding frem til du får et svar? Eller er det bedre å være på jobb for å få tiden til å gå? Jeg sliter selv veldig på jobb, også pga kvalme, og er delvis sykmeldt, så jeg er hjemme to dager i uken. Det hjelper meg veldig å slippe å sitte blant folk og late som ingenting, pluss at jeg får ikke til noen ting på jobb om dagen for jeg klarer ikke å konsentrere meg overhodet. Ikke helt bra i en jobb som krever godt over gjennomsnittet med konsentrasjon...

 

Har du en hobby du kan fordype deg i? Sånt hjelper meg - det å gjøre noe positivt holder tankene i hvert fall delvis unna.

 

Stor klem til deg!

[lioness*]

Tusen takk for svar begge to. Jeg får jo tidlig ul, men det er for tidlig enda. Hjertet og fosteret vil vel først være tydelige om 1-2 uker. Det virker som en evighet.

 

Hadde vært utrolig befriende med en sykemelding. Men jeg får meg ikke til å be om det. Synes liksom ikke jeg har god nok grunn.

[Luddes mamma]

Huff, ja denne evendige ventingen. Vet så godt hvordan du har det nå!

Dette er kanskje litt negativt, men de siste gangene har jeg tatt utganspunkt i at det ikke skal klare seg, og så har jeg blitt positivt overrasket om det er hjertelyd og bra UL. Ikke så oppløftende kanskje men... Ellers har jeg har forsøkt så godt det går og fylle hodet med tv-serier, filmer, magasiner, alt som kan få hodet mitt til å tenkte på noe annet et liten stund. Dagene snegler seg avgårde når man vil at det skal gå fort. Det føles som en måned siden jeg var og tok morkakeprøven, og det er fortsatt 3 dager til resultatet skal være klart.

 

Lykke til med alt!

 

Klem fra meg