Dumt å ta ham opp i senga vår om natta?

[Hundejente]

Eller, jeg forstår at det ikke er veldig smart, men vil gjerne høre andres erfaringer, har det skapt store problemer senere eller har det ordnet seg selv? Han legger seg i egen seng på vårt rom rundt 19-21. Før sov han hele natten i egen seng (4,5 mnd nå), det var veldig enkelt å bare legge ham tilbake i senga si etter amming. Det har endret seg, iblant går det greit, andre ganger må det mye bæring og byssing til, så nå hender det jeg velger en enkel løsning og legger ham mellom oss i senga. Der sover han godt, og jeg sover faktisk bedre da også, han våkner litt sjeldnere for å spise, han spiser ikke like lenge og han sovnet med en gang etterpå. Sikkert dumt å venne ham til å bli tatt opp i senga vår på natta, men nå våkner jeg faktisk ganske uthvilt om morgenen (til spedbarnsmor å være...) noen erfaringer?

[Eira <3 Familien]

Vi har aldri latt barna sove i vår seng, sikkert fordi vi ble frarådet det av alle rundt oss når første kom. Vi har også lagt barna tidlig på eget rom og da har både mor, far og barn fått bedre søvn enn når vi sov på samme rom. Nå lar vi barna få komme i vår seng på morgenen i helgene og så spiser vi frokost på sengen før vi står opp. Har tv på rommet så barna ser på tv mens vi sitter å prater og spiser. En kos jeg er blitt veldig avhengig av:)

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

Jeg sliter med samme som deg for tida. Om hun våkner etter 0430 for mat, er det utrolig vanskelig å få henne til å sove igjen. Hun har eget rom, og jeg har en seng der inne jeg ammer henne i. I det siste har det ofte endt opp med at jeg bare lar henne ligge der med meg når hun sovner på puppen på morgenkvisten. Jeg står ofte opp med storebror, og da sover hun videre. Tenker at det er greit siden det er hennes rom, og en seng som ikke er vår jeg. Så får vi se om det straffer seg. Var helt nazi med storebror på det, nemlig. Og han kommer aldri inn til oss med mindre vi inviterer han...

[Snuppelupp1988]

Sliter med det samme. Han har hvert en engel å legge til han bikka fire måneder. Nå tar det lang tid før han roer seg ned skriker masse osv og han kommer som oftest i senga vår løpet av natta. Der finner han roen og alle sover godt. Blir en kamp å ta senere, men skjønt det sånn at når de kommer i fire månders alder så skjer det mye kroppslig og mye med utviklinga så for en periode blir han i senga vår

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Det er ikke dumt i det hele tatt i mine øyne. Hvordan kan det være dumt å gi kos og varme til en liten som ikke finner søvnen selv?

 

Men så har vi hatt barna til og fra i vår seng til de var 4-5 år fordi vi syns det var koselig og fordi spesielt jeg husker hvor kjipt det var å bli avvist når jeg trengte trøst om natten.

 

De er små i så kort tid, så jeg ønsker å kose mest mulig med de mens de har tid

 

Så lenge både foreldre og barn får en god søvn av å ligge sammen er det bare positivt, syns jeg.

 

Min gutt på tre mnd kommer også oppi til oss etter amming på morgenkvisten - da får vi fort et par ekstra timer under dyna. Godt for mor og godt for baby

[Lottis81]

Jeg gjør akkurat det samme så lurer på det samme? Store problemer når de blir større eller går det greit?

[Lenelill]

Så lenge det fungerer for DEG synes jeg ikke du skal være bekymra! Nyt kosen og varmen, pluttselig en dag vil du ha en klem og får beskjed om æsj, slutt mamma!

[Overraskelsen]

Vår eldste var en del i senga vår mens jeg ennå amma han på nettene (fram til 8 mnd) En typisk natt var sånn som en del beskriver over - han kom over i dobbeltsenga utpå morrakvisten. Etter at det var slutt på serveringa, var det ikke nødvendig å ha han i senga. Han trivdes greit i sin egen, med normalt nivå av protester ved leggetid. Han klatra ikke ut av sprinkelsenga før han var nærmere tre år, og har til dags dato ikke kommet opp i senga vår, men han vil gjerne at vi sover med han i den 75 cm breie køyesenga hans... Det gjør vi av og til, om han har voksesmerter, eller våkner av mareritt, men på vanlige netter har han ingen problemer med å sove alene.

 

Lillebror havner og i senga vår ila natta, og det er helt ok. Jeg sover litt anspent, men det er samtidig kos med den lille varme kroppen som sover så trygt

[Tingelingen]

Jeg synes du gjør det eneste rette! Vi har har to jenter på 4 år og ei på 8 mnd. Jeg har babyen inntil meg i senga hver natt, først og fremst fordi hun sover best der, i tillegg til at jeg også gjør det. Hun legges alltid i egen seng da hun legger seg, men kommer over i sengen vår utpå natten. Det samme gjorde vi med eldstejenta. Jeg ser på det som et behov hun har, på lik linje ned mat og stell ellers, som de trenger å få dekket. Med eldstejenta gikk dette bare over av seg selv da hun var et drøyt år, og hun har svært sjeldent villet komme over i senga vår siden:)

[Hundejente]

Takk for svar. Føler at jeg må gjøre det som funker for å "overleve" denne perioden, men frykter at han skal nekte å sove i egen seng "for alltid". Føler det blir verre og verre også, ikveld måtte jeg amme ham og ligge inntil ham i senga vår til han sovna, slo seg helt vrang i egen seng. Det virker ikke som om det har å gjøre med dagrutinene, når og hvor mye han sover, det er heller den nye "trenden". Men orker ikke høre ham hyle og hyle, tror ikke det skaper en trygg baby, og føler det tross alt er bedre å amme ham i søvn i senga vår enn å ta ham opp og ha ham i stua sammen med oss til vi legger oss. Så er han ihvertfall på soverommet. Kjæresten sier at jeg må stresse ned og ikke tenke på rutiner etc når han er så liten, han har jo rett, men det er så frustrerende å ikke ane hvor lenge leggingen/sovingen vil være så slitsom

[Snuppelupp1988]

Kjenner meg igjen i alt det du skriver :/ MIn har holdt på i snart to uker. Trudde det skulle bli forbedring i natt, men tok feil. Håper det gir seg snart for det er slitsomt for alle sammen.

Endret 29. januar 2013 av Snuppelupp1988

[myerz]

For noen blir det kanskje en vane å komme opp i foreldresengen, men det kommer vel gjerne litt an på hvor lenge man gjør det..? Vi tok småen oppi senga til oss til hun var sikkert rundt 5 mnd, og så litt sånn av og på etter det.. Var jo så koselig! Men etterhvert som hun ble stadig mer aktiv ble det mer stress enn kos å ha henne der, da hun våknet og ble liggende og sprelle, dra oss i håret og forsøke å krype over oss for å komme ned på gulvet Så etter det har hun begynt å sove i sin egen seng, og da sover vi myyye bedre alle sammen

[trintra]

Du må følge din egen magefølelse

Det kan godt hende det blir vanskelig å får han til å ligge i egen seng når du først begynner å samsove.. det er nå min erfaring. Han er ganske liten enda, og selv om du sikkert har lest her og der at nå kan babyen begynne med litt mer faste søvnrutiner/sove natten gjennom osv, så er det ikke lett å få til.. Er helt enig med kjæresten din, stress ned.

Du må nok regne med noe hyling og skriking når du skal begynne å legge han i egen seng, uansett om det er nå eller senere, og også når du skal avvenne amming på natten, samt ved tannfremrudd og andre plager...

Jeg ammer min på 8 mnd fortsatt, natt og dag. Men det har avtatt noe på natten, noen ganger sovner han uten pupp - det har gått gradvis. Men ligge i egen seng har ikke gått enda, da blir det hyyyl og skrik, og det skulle han gjerne fått lov til litt, problemet er at vi har en på 2 som da blir vekket... :/ Så det får vente litt.

Lykke til!

[Junigutt2012]

Jeg synes du er fornuftig. Det viktigste er at alle sover bra. Jeg har samsovet med alle mine tre, og har hatt ingen problemer med å få de over i egen seng etter at jeg sluttet å amme de på natt. Nyt nærheten av barnet

 

PS: Pass på at de har egen dyne og god plass å ligge på, samt at det ikke er alt for myk seng.. Videre må du og partner være avholdende fra alkohol og tobakk. (økt fare for krybbedød)

[myerz]

Jeg fikk et godt råd fra min mor om å "øve" på å sovne i egen seng på dagen! Da har jo du mer overskudd til å takle litt sutring og misnøye, og du slipper at det går utover kveldsrytmen.. Dette fungerte i alle fall utrolig bra her Ble myyye enklere å legge på kvelden når hun skjønte at sengen faktisk ikke var så verst