mi fødselshistorie

[syngegeita]

Latensfasen av min fødsel varte i en evighet! Mandag 7.1 ble jeg lagt inn med 3 cm åpning, spent vannblære og tette rier. Vi alle trodde jenta ville komme da, men den gang ei. Jeg og mamma var på sykehuset fram til onsdag og da ville jeg reise hjem igjen. Riene var der fortsatt, men ellers var det lite framgang. Motvillige skrev de meg ut og vi for over fjorden.

 

På fredag var Sølvi (jordmora mi) på besøk hos meg og hun strippa meg. Hun ville ikke se på hvor utslitt jeg ble av disse riene og søvnløse nettene så vi avtalte at dersom fødselen ikke startet den natta skulle vi prøve å få en igangsettelse på lørdag. Ingenting skjedde den natta og på lørdagsmorgenen kom hun å hentet meg og vi dro inn til byen. Siden det tar nesten to timer å kjøre avtalte vi at mamma skulle komme inn hvis de på sykehuset gikk med på en igangsettelse.

På sykehuset kom Eli(JM) og hentet oss og det ble satt på ctg-registrering. Jenta mi hadde det bra og riene var helt greie, men ikke effektive. Etter registreringa undersøkte hun meg for å bestemme om jeg skulle settes igang med piller eller bare ved å ta vannet og siden det var 3 gode centimeter slapp vi modningspillene.

 

Klokka 12.12 tok hun vannet og ett kvarter etter hadde riene tatt seg ganske godt opp. Jeg ringte mamma å sa at hun måtte komme inn, deretter gikk Sølvi og jeg å hentet litt middag og satt oss å spiste på fødestua. Det ble hele to skjeer med grøt før jeg ikke orka mere, men kunne ikke forventet annet med riene som til en stadighet ble mer og mer intense. Under ei av riene kom det enda mer fostervann og jeg lo! Sengebleien, tightsen og gulvet ble søkkvått.

 

Etterhvert ble riene veldig, veldig intense og det var såvidt pustepause imellom dem. Da var det godt med en varmepose og Sølvi's hånd på korsryggen. Hun fikk ikke mye pause mellom massasjen stakkars! Klokka 13.45 måtte jeg fryktelig på do for å gjøre nummer to og spurte Solveig om hun visste hvor de oppbevarte klystrene på badet. Hun ville at de skulle sjekke åpning først og trakk i snora.

Eli kom inn døra og Sølvi sa at hun måtte sjekke meg. Jeg la meg på senga og hu undersøkte, etter ei lita stund kikka hu på meg med litt overraska ansikt og utbrøt: Oi, her er det jaggu meg på tide å begynne å presse! Du har full åpning, så når du føler for å presse så presser du! Hun forta seg å gjøre klart ting og var egentlig ikke helt klar for å ta imot ei pie akkurat da.

 

Litt sjokkert tok jeg opp mobilen og ringte mamma. Hun satt på ferga og det var enda 40 minutter til hun var fremme. Jeg fortalte at det ikke var sikkert at hun rakk seg frem før Helene kom til verden. Klokka 13.50 begynte jeg å presse og det var vanskelig å finne ei god stilling. Jeg satt på knærne oppi senga, men lillepia fikk ikke nok oksygen og jeg måtte puste inn i ei oksygenmaske. Det var kvalmt og ekkelt så det ble ikke mange super før de måtte fjerne den og da måtte jeg legge meg på ryggen. Klokka 14.11 var snuppa ut. 1time og 59 minutter etter hun tok vannet og med bare 21 minutter med pressing uten noe smertelindring! Når Helene var 6 minutter gammel kom en stolt mormor gående inn døra!

Endret 26. januar 2013 av syngegeita

[Februargullet2013]

Gratulerer med tulla:) Koslig navn fin fødselhistorie

[løvemamma29]

Gratulere :-) høres igrunn ut som en grei fødsel når alt var i gang :-) Håpa du kosa deg me Helene :-)

[Kremtopp]

Gratulerer

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Gratulerer Tok sin tid, du var skikkelig flink! Men premien var sikkert verdt det

[Har fire go`inger]

Gratulerer:) Kos dere:)

[syngegeita]

tusen takk! Hadde en drømmefødsel når vannet først ble tatt! Koser meg masse med frøkena!