må vist tilbake hit etter 12 uker gravid... flere som prøver etter MA evnt SA??

[engelmor]

Jeg har to jenter, 8 og 6 i mars fra ett tidligere forhold.

Prøver med sambo på nr 3 nå, da jeg synes det er stor nok aldersforskjell pluss at jeg blir 32 år i år... Håper vi får det til denne mnden...

[Tredjemann på vei :D]

Spurte egentlig HI, men egentlig lurt at du svarte også, for nå styrket det inntrykket mitt om at det er større "fare" for at noe kan gå galt på 3.forsøk (3.baby) dersom yngste søsken fra før er over 4-5 år. Virker nesten som det kan ha en sammenheng synes jeg.

 

Men vi lykkes garantert neste runde alle sammen, for er visst sjelden man opplever slikt fler ganger på rad, når man tidligere har fått friske sunne barn!

[# HiHa #]

Uff, får håpe han ombestemmer seg og vil prøve igjen da, når du er klar for det! Håper virkelig ikke mannen her ombestemmer seg, for da blir det leeenge mellom nr.2 og 3... Minsta blir 5 i mai, så septemberbaby hadde jo vært så perfekt, men nå blir det vel januar neste år i stedet :/

 

Hadde du barn fra før? Og hvor gamle er de?

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

 

Ja håper inderlig han ombestemmer seg!!

vi har to barn fra før på 6 og 3 år... så hadde vært fint med augustbaby denne gangen, da han eldste begynner på skolen, vi hadde fått barnehageplass, pluss det hadde passet perfekt i forhold til at jeg er lærer... men det var vist for perfekt til å være sant....

[Tredjemann på vei :D]

Uff, får håpe han ombestemmer seg og vil prøve igjen da, når du er klar for det! Håper virkelig ikke mannen her ombestemmer seg, for da blir det leeenge mellom nr.2 og 3... Minsta blir 5 i mai, så septemberbaby hadde jo vært så perfekt, men nå blir det vel januar neste år i stedet :/

 

Hadde du barn fra før? Og hvor gamle er de?

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

 

Ja håper inderlig han ombestemmer seg!!

vi har to barn fra før på 6 og 3 år... så hadde vært fint med augustbaby denne gangen, da han eldste begynner på skolen, vi hadde fått barnehageplass, pluss det hadde passet perfekt i forhold til at jeg er lærer... men det var vist for perfekt til å være sant....

 

Ja... For oss blir det også litt problematisk å utsette det, men tror nok vi prøver på igjen like etterpå, selv om det skulle bli en desemberbaby. Har skjønt nå at det ikke er så lett å få ukompliserte og planlagte svangerskap som jeg tidligere faktisk trodde. Jeg har 50% fast og 30% vikariat frem til august i jobben min og p.g.a. nedskjæringer så vil jeg sannsynligvis miste den 30% fra august Med tanke på barnehageplass så er vel løpet kjørt for oss allerede, men det kan vi ikke tneke på. Finner vel en løsning på sånt. Viktigste nå er å få til et barn nr.3, så familien er komplett!

[engelmor]

Spurte egentlig HI, men egentlig lurt at du svarte også, for nå styrket det inntrykket mitt om at det er større "fare" for at noe kan gå galt på 3.forsøk (3.baby) dersom yngste søsken fra før er over 4-5 år. Virker nesten som det kan ha en sammenheng synes jeg.

 

Men vi lykkes garantert neste runde alle sammen, for er visst sjelden man opplever slikt fler ganger på rad, når man tidligere har fått friske sunne barn!

 

Jeg hadde en MA som jeg "valgte" selv,- fant ut dagen etter nyttår at jeg var gravid,- vi hadde ikke prøvd... Og jeg fikk helt angst for å beholde etter alle julebord, jula osv... Blir jo litt mer alkohol da... Jeg er egentlig ikke en "fest-person", men i desember er det litt annerledes.

 

Jeg synes det var helt jævlig å måtte gjøre det,- men samtidig var alternative å gå å bekymre seg i 7 mnder til...

 

Jeg prøvde å prate med både lege og de på sykehuset om hva slags farer det var osv,- men fikk veldig lite svar

[# HiHa #]

Uff, får håpe han ombestemmer seg og vil prøve igjen da, når du er klar for det! Håper virkelig ikke mannen her ombestemmer seg, for da blir det leeenge mellom nr.2 og 3... Minsta blir 5 i mai, så septemberbaby hadde jo vært så perfekt, men nå blir det vel januar neste år i stedet :/

 

Hadde du barn fra før? Og hvor gamle er de?

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

 

Ja håper inderlig han ombestemmer seg!!

vi har to barn fra før på 6 og 3 år... så hadde vært fint med augustbaby denne gangen, da han eldste begynner på skolen, vi hadde fått barnehageplass, pluss det hadde passet perfekt i forhold til at jeg er lærer... men det var vist for perfekt til å være sant....

 

Ja... For oss blir det også litt problematisk å utsette det, men tror nok vi prøver på igjen like etterpå, selv om det skulle bli en desemberbaby. Har skjønt nå at det ikke er så lett å få ukompliserte og planlagte svangerskap som jeg tidligere faktisk trodde. Jeg har 50% fast og 30% vikariat frem til august i jobben min og p.g.a. nedskjæringer så vil jeg sannsynligvis miste den 30% fra august Med tanke på barnehageplass så er vel løpet kjørt for oss allerede, men det kan vi ikke tneke på. Finner vel en løsning på sånt. Viktigste nå er å få til et barn nr.3, så familien er komplett!

 

er veldig enig med deg i det du sier:) det viktigste er at familien blir komplett! Jeg føler vi mangler en, håper jeg får den "komplett følelsen" etter jeg evnt har født nr 3. den kom nemlig ikke etter nr 2.

jeg er bare i vikariat jeg også, frem til 31. juli, så sånn sett var august baby perfekt også... men det kan jeg ikke tenke på nå, sånn skulle det vist ikke bli.

Har du sluttet å blø nå du eller? Håper vi får klarsignal til å kjøre på igjen etter kontroll om 3 uker. Jeg må jo klare å få mannen til å ombestemme seg, jeg har jo alltid "vist" at vi skal ha 3 barn, og det tror jeg på enda... kan ikke skjønne at det er han som skal stoppe det....

[Tredjemann på vei :D]

Uff, får håpe han ombestemmer seg og vil prøve igjen da, når du er klar for det! Håper virkelig ikke mannen her ombestemmer seg, for da blir det leeenge mellom nr.2 og 3... Minsta blir 5 i mai, så septemberbaby hadde jo vært så perfekt, men nå blir det vel januar neste år i stedet :/

 

Hadde du barn fra før? Og hvor gamle er de?

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

 

Ja håper inderlig han ombestemmer seg!!

vi har to barn fra før på 6 og 3 år... så hadde vært fint med augustbaby denne gangen, da han eldste begynner på skolen, vi hadde fått barnehageplass, pluss det hadde passet perfekt i forhold til at jeg er lærer... men det var vist for perfekt til å være sant....

 

Ja... For oss blir det også litt problematisk å utsette det, men tror nok vi prøver på igjen like etterpå, selv om det skulle bli en desemberbaby. Har skjønt nå at det ikke er så lett å få ukompliserte og planlagte svangerskap som jeg tidligere faktisk trodde. Jeg har 50% fast og 30% vikariat frem til august i jobben min og p.g.a. nedskjæringer så vil jeg sannsynligvis miste den 30% fra august Med tanke på barnehageplass så er vel løpet kjørt for oss allerede, men det kan vi ikke tneke på. Finner vel en løsning på sånt. Viktigste nå er å få til et barn nr.3, så familien er komplett!

 

er veldig enig med deg i det du sier:) det viktigste er at familien blir komplett! Jeg føler vi mangler en, håper jeg får den "komplett følelsen" etter jeg evnt har født nr 3. den kom nemlig ikke etter nr 2.

jeg er bare i vikariat jeg også, frem til 31. juli, så sånn sett var august baby perfekt også... men det kan jeg ikke tenke på nå, sånn skulle det vist ikke bli.

Har du sluttet å blø nå du eller? Håper vi får klarsignal til å kjøre på igjen etter kontroll om 3 uker. Jeg må jo klare å få mannen til å ombestemme seg, jeg har jo alltid "vist" at vi skal ha 3 barn, og det tror jeg på enda... kan ikke skjønne at det er han som skal stoppe det....

 

For å si det sånn, jeg har ikke begynt å blø enda og etter å ha googlet litt så kan jeg visst risikere å måtte vente på at det skjer av seg selv! Men håper jeg får det overstått når jeg skal på sykehuset på onsdag! Orker virkelig ikke mer av disse graviditetssymptomene nå når jeg tydeligvis kun har en tom fostersekk som vokser!

 

Med nr.3 er jeg sikker på at denne familien blir komplett, så det MÅ funke!

[# HiHa #]

Uff, får håpe han ombestemmer seg og vil prøve igjen da, når du er klar for det! Håper virkelig ikke mannen her ombestemmer seg, for da blir det leeenge mellom nr.2 og 3... Minsta blir 5 i mai, så septemberbaby hadde jo vært så perfekt, men nå blir det vel januar neste år i stedet :/

 

Hadde du barn fra før? Og hvor gamle er de?

 

Ønsker deg masse lykke til videre!

 

Ja håper inderlig han ombestemmer seg!!

vi har to barn fra før på 6 og 3 år... så hadde vært fint med augustbaby denne gangen, da han eldste begynner på skolen, vi hadde fått barnehageplass, pluss det hadde passet perfekt i forhold til at jeg er lærer... men det var vist for perfekt til å være sant....

 

Ja... For oss blir det også litt problematisk å utsette det, men tror nok vi prøver på igjen like etterpå, selv om det skulle bli en desemberbaby. Har skjønt nå at det ikke er så lett å få ukompliserte og planlagte svangerskap som jeg tidligere faktisk trodde. Jeg har 50% fast og 30% vikariat frem til august i jobben min og p.g.a. nedskjæringer så vil jeg sannsynligvis miste den 30% fra august Med tanke på barnehageplass så er vel løpet kjørt for oss allerede, men det kan vi ikke tneke på. Finner vel en løsning på sånt. Viktigste nå er å få til et barn nr.3, så familien er komplett!

 

er veldig enig med deg i det du sier:) det viktigste er at familien blir komplett! Jeg føler vi mangler en, håper jeg får den "komplett følelsen" etter jeg evnt har født nr 3. den kom nemlig ikke etter nr 2.

jeg er bare i vikariat jeg også, frem til 31. juli, så sånn sett var august baby perfekt også... men det kan jeg ikke tenke på nå, sånn skulle det vist ikke bli.

Har du sluttet å blø nå du eller? Håper vi får klarsignal til å kjøre på igjen etter kontroll om 3 uker. Jeg må jo klare å få mannen til å ombestemme seg, jeg har jo alltid "vist" at vi skal ha 3 barn, og det tror jeg på enda... kan ikke skjønne at det er han som skal stoppe det....

 

For å si det sånn, jeg har ikke begynt å blø enda og etter å ha googlet litt så kan jeg visst risikere å måtte vente på at det skjer av seg selv! Men håper jeg får det overstått når jeg skal på sykehuset på onsdag! Orker virkelig ikke mer av disse graviditetssymptomene nå når jeg tydeligvis kun har en tom fostersekk som vokser!

 

Med nr.3 er jeg sikker på at denne familien blir komplett, så det MÅ funke!

 

huff da... fikk du ikke tabletter da de fant det ut?

Jeg fikk med meg tabletter hjem dagen de oppdaget det jeg.

rart du må vente enda lenger, ville ringt på sykhuset og hørt om å få cytotec jeg, bedre å få det overstått så fort som mulig, magen vil jo fortsette å vokse til den evnt skjønner at det ikke er noe foster der....

krysser fingrene for at kroppen din skjønner det fort så du snart begynner å blø! til fortere kan dere prøve igjen også

lykke til!

[Tredjemann på vei :D]

Jordmora var tydeligvis ikke helt "sikker" på at det ikke var noe levedyktig der. I hvert fall antydet hun at jeg kunne være kommet kortere enn jeg trodde, men det er klin umulig! Da måtte jeg i så fall testet positivt på både EL og graviditet 2-3 uker før det var et faktum... Men det gadd hun tydeligvis ikke høre på...

Når man VET at man er 8 uker, så bør man virkelig se konturene av et foster der inne mener nå jeg... Men hun fant kun en "oppklarning" på rundt 1 cm. (Aner ikke hva det egentlig betyr, men lignet en fostersekk..) Ingen fagfolk som kan svare meg på dette tydeligvis.

[Tredjemann på vei :D]

Jordmora var tydeligvis ikke helt "sikker" på at det ikke var noe levedyktig der. I hvert fall antydet hun at jeg kunne være kommet kortere enn jeg trodde, men det er klin umulig! Da måtte jeg i så fall testet positivt på både EL og graviditet 2-3 uker før det var et faktum... Men det gadd hun tydeligvis ikke høre på...

Når man VET at man er 8 uker, så bør man virkelig se konturene av et foster der inne mener nå jeg... Men hun fant kun en "oppklarning" på rundt 1 cm. (Aner ikke hva det egentlig betyr, men lignet en fostersekk..) Ingen fagfolk som kan svare meg på dette tydeligvis.

 

Så må altså tilbake for ny sjekk bare for å få slengt dårlige nyheter i trynet en gang til :'( For noe dritt... Jeg SKAL i hvert fall insistere på at sykehuset gjør det de kan for at jeg blir kvitt denne ikke-levende greia som er i livmora så kjapt som mulig!

[# HiHa #]

Jordmora var tydeligvis ikke helt "sikker" på at det ikke var noe levedyktig der. I hvert fall antydet hun at jeg kunne være kommet kortere enn jeg trodde, men det er klin umulig! Da måtte jeg i så fall testet positivt på både EL og graviditet 2-3 uker før det var et faktum... Men det gadd hun tydeligvis ikke høre på...

Når man VET at man er 8 uker, så bør man virkelig se konturene av et foster der inne mener nå jeg... Men hun fant kun en "oppklarning" på rundt 1 cm. (Aner ikke hva det egentlig betyr, men lignet en fostersekk..) Ingen fagfolk som kan svare meg på dette tydeligvis.

 

Så må altså tilbake for ny sjekk bare for å få slengt dårlige nyheter i trynet en gang til :'( For noe dritt... Jeg SKAL i hvert fall insistere på at sykehuset gjør det de kan for at jeg blir kvitt denne ikke-levende greia som er i livmora så kjapt som mulig!

 

æsj, så kjedelig!!

 

Men vet du? da jeg var gravid med min nr 2, ble jeg satt 4 uker tilbake, noe som betyr at jeg må ha testa positivt, før jeg hadde eggløsning... Men gyn. ville bare ikke høre på det! så han mente jeg var 4 uker kortere på vei, enn etter mine beregninger...

min termin var 23. januar, hans var 23. februar. Gutten kom 10. februar...

Så det er jo mulig de går i litt "dvale" kanskje?? ikke vet jeg... håper alt det beste for deg!

[engelmor]

Hvis det er til noe trøst, men min nr 2 fikk jeg beskjed om at jeg var gravid utenfor livmor,- men når de sjekket 2 uker etterpå på sykehuset var alt bare velstand

 

Kan jo hende du får positive nyheter.

[Tredjemann på vei :D]

Jordmora var tydeligvis ikke helt "sikker" på at det ikke var noe levedyktig der. I hvert fall antydet hun at jeg kunne være kommet kortere enn jeg trodde, men det er klin umulig! Da måtte jeg i så fall testet positivt på både EL og graviditet 2-3 uker før det var et faktum... Men det gadd hun tydeligvis ikke høre på...

Når man VET at man er 8 uker, så bør man virkelig se konturene av et foster der inne mener nå jeg... Men hun fant kun en "oppklarning" på rundt 1 cm. (Aner ikke hva det egentlig betyr, men lignet en fostersekk..) Ingen fagfolk som kan svare meg på dette tydeligvis.

 

Så må altså tilbake for ny sjekk bare for å få slengt dårlige nyheter i trynet en gang til :'( For noe dritt... Jeg SKAL i hvert fall insistere på at sykehuset gjør det de kan for at jeg blir kvitt denne ikke-levende greia som er i livmora så kjapt som mulig!

 

æsj, så kjedelig!!

 

Men vet du? da jeg var gravid med min nr 2, ble jeg satt 4 uker tilbake, noe som betyr at jeg må ha testa positivt, før jeg hadde eggløsning... Men gyn. ville bare ikke høre på det! så han mente jeg var 4 uker kortere på vei, enn etter mine beregninger...

min termin var 23. januar, hans var 23. februar. Gutten kom 10. februar...

Så det er jo mulig de går i litt "dvale" kanskje?? ikke vet jeg... håper alt det beste for deg!

 

Har prøvd å trøste meg selv med dette, ettersom jeg tidligere har blitt satt tilbake 2 og 3 uker med mine første to, og aldri vært på sånn tidlig ultralyd før. Men vet ikke om det er best å beholde håpet eller om jeg bør forberede meg på det verste..? Kanskje best å evt. bli positivt overrasket tror jeg, så får bare tenke at det ikke er noen liten skatt der inne...

 

Tusen takk for lykkeønskninger uansett Ønsker det beste for deg også! Vi som har slitt litt og opplevd sånne nedturer får holde litt kontakt her inne fremover tror jeg

[# HiHa #]

Jordmora var tydeligvis ikke helt "sikker" på at det ikke var noe levedyktig der. I hvert fall antydet hun at jeg kunne være kommet kortere enn jeg trodde, men det er klin umulig! Da måtte jeg i så fall testet positivt på både EL og graviditet 2-3 uker før det var et faktum... Men det gadd hun tydeligvis ikke høre på...

Når man VET at man er 8 uker, så bør man virkelig se konturene av et foster der inne mener nå jeg... Men hun fant kun en "oppklarning" på rundt 1 cm. (Aner ikke hva det egentlig betyr, men lignet en fostersekk..) Ingen fagfolk som kan svare meg på dette tydeligvis.

 

Så må altså tilbake for ny sjekk bare for å få slengt dårlige nyheter i trynet en gang til :'( For noe dritt... Jeg SKAL i hvert fall insistere på at sykehuset gjør det de kan for at jeg blir kvitt denne ikke-levende greia som er i livmora så kjapt som mulig!

 

æsj, så kjedelig!!

 

Men vet du? da jeg var gravid med min nr 2, ble jeg satt 4 uker tilbake, noe som betyr at jeg må ha testa positivt, før jeg hadde eggløsning... Men gyn. ville bare ikke høre på det! så han mente jeg var 4 uker kortere på vei, enn etter mine beregninger...

min termin var 23. januar, hans var 23. februar. Gutten kom 10. februar...

Så det er jo mulig de går i litt "dvale" kanskje?? ikke vet jeg... håper alt det beste for deg!

 

Har prøvd å trøste meg selv med dette, ettersom jeg tidligere har blitt satt tilbake 2 og 3 uker med mine første to, og aldri vært på sånn tidlig ultralyd før. Men vet ikke om det er best å beholde håpet eller om jeg bør forberede meg på det verste..? Kanskje best å evt. bli positivt overrasket tror jeg, så får bare tenke at det ikke er noen liten skatt der inne...

 

Tusen takk for lykkeønskninger uansett Ønsker det beste for deg også! Vi som har slitt litt og opplevd sånne nedturer får holde litt kontakt her inne fremover tror jeg

 

Ja det er kanskje bedre å bli positivt overrasket da:)

da blir det spennende å høre hva som skjer videre med deg!

 

Ja vi får holde kontakten, er godt å vite at en ikke er alene om å oppleve nedturer bestandig..

Selv har jeg ennå ikke hatt et lykkelig svangerskap, så det syns jeg jeg fortjener snart....

 

kort min historei:

ble gravid i 2006, da jeg var 6 uker på vei, fikk vi beskjed om at pappa hadde fått kreft og at han mest sansynelig ikke ville overleve julen..

men han overledvde mot alle ods, og kreften gikk i dvale:) (Men jeg var redd hele svangerskapet at pappa ville dø, så jeg håpet at skulle det skje noe så måtte skje det ufødte barnet og ikke pappa.)

 

ble gravid igjen i 2008, da skulle pappa på sjekk for han hadde begynt å få smerter igjen, samme dag skulle jeg på UL for å se om alt stod bra til. Pappa fikk positive nyheter, jeg hadde en begynnende SA. ( Da var jeg bre glad for at pappa hadde fått positive nyheter, og at det gikk utover meg i stede)

 

ble gravid igjen i 2009, ca 3 mnd på vei, får pappa beskjed om at kreften er tilbake for fult. Så igjen begynner jeg å tenke at om noen skal dø, så la det bli den ufødte babyen og ikke pappa..

Jeg føder da en gutt samme dag som pappa tar sin 2. cellegift kur.

 

2 mnd etter min 2. fødsel får pappa beskjed om at cellegiften ikke virker, og bryllupet vi skulle hatt på høsten 2010 må fremskyndes.

 

pappa rekker bryllupet, men han ligger i sykesengen hele dagen, da ryggen hans er spist opp av kreft og han ikke kan gå/sitte.

 

14 dager etter bryllupet dør pappa!

Så jeg har ikke fått oppleve noen av de store tingene her i livet uten å være redd for at noen skal dø.

 

Denne gangen trodde jeg virkelig jeg skulle få oppleve et lykkelig svangerskap, men så skjer dette...

 

Men jeg gir ikke opp. Jeg vil vel også få oppleve et lykkeligsvangerskap en gang....

[Tredjemann på vei :D]

Ojda... Føler virkelig med deg! Det må ha vært forferdelig å ikke kunne glede seg gjennom et svangerskap enda...

[# HiHa #]

Ojda... Føler virkelig med deg! Det må ha vært forferdelig å ikke kunne glede seg gjennom et svangerskap enda...

 

jeg syns det er urettferdig.

men en gang blir det nok min tur også

[MammaMø84]

Eg ønske deg lykke te å at venting å prøving ikke tar langa tiå.

Har sjøl to gutta(5-7) frå forrige forhold å ønska nå å ha flere med samboer å det klaffa på første forsøk men mista i uke 12 så gikk det 6 uke så va eg gravid ijen er nå 19 uke å har endeligt begynt å gleda meg går foressten på blodfortynnende medisiner pga fare for blodpropp si eg mangla ett stoff i bloet å di meinte det va det som gjor at eg mista sist :/ denne gongen mista eg tvilling, men har ei friske jenta i magen

 

Men eg tenke at en sa e noke som kan skje alle å at dt ikke trenge skje fleire ganger sjøl om dt har sjedd ei gong å at det har vert noge galt me fosteret som kroppen sjøl har ordne opp i

[ønskerenspire]

Spurte egentlig HI, men egentlig lurt at du svarte også, for nå styrket det inntrykket mitt om at det er større "fare" for at noe kan gå galt på 3.forsøk (3.baby) dersom yngste søsken fra før er over 4-5 år. Virker nesten som det kan ha en sammenheng synes jeg.

 

Men vi lykkes garantert neste runde alle sammen, for er visst sjelden man opplever slikt fler ganger på rad, når man tidligere har fått friske sunne barn!

 

Svarer på denne jeg også, vi har to flotte gutter fra før (de er store, 10,5 år og 9 år gammel). Og nå endte det i SA (1 forsøket på baby nr 3).

[browneyes]

Me starter på 'an igjen no. Fekk preeklampsi i november og mista den vesle guten vår når eg var 24 veker på veg. Forferdeleg tungt og vanskeleg, men har no funne ut at me vil forsøke på nytt. Spennande, men også tungt å gå gjennom pp, negative testar osv igjen,

[Anonym bruker]

Hei! Jeg begynte å spotte 7.januar (brunlig), gikk over til friskt blod med koagler 9. Januar og mistet 10.januar. Sluttet å blø 15. Januar, og etter samtale med jordmor 16.januar, satte vi igang prøvingen igjen. Det jeg lurer på er: er det noen som plutselig fikk vondt ved EL? Jeg har aldri hatt vondt før, bare merket det på utfloden, men fikk vondt i siden nede som stakk mot underlivet. Dette var den 21. Januar.. Tenker ikke så mye på å prøve nå, har liksom ikke passet å legge inn aksjer annen ver dag, da mannen jobber vekk.. Men, nå på mandagen som var( altså 28 januar) begynte jeg å være kvalm og ugo, litt vondt i brystene, halsbrann og mensmurringer. Dette har faktisk holdt på hele uka... På torsdag som var (31. Januar) fikk jeg skikkelig stikking nederst i magen, og på fredag var det brunlig utflod etter toalettbesøk. Det er bare litt brunt.. Og er bittelitt enda.. Ble usikker på om det kunne vært en festeblødning? Eller kan syklusen etter SA være slik? Min syklus har vært på dagen, aldri spottet eller hatt vondt i brystene før mensen.. Har alltid murringer et par dager før, men nå har det vært siden 21. Januar... Sist jeg var gravid var det kun vondt i brystene, mensmurringer og kramper i leggene jeg hadde, så nå lurer jeg virkelig på hva som skjer... Dersom jeg går ut fra dagen jeg startet å spotte, har jeg ikm imorgen, går jeg ut fra dagen jeg mistet er det til onsdag.... Noen som har opplevd lignende?

 

Anonym poster: 567b3ef510f98d5c6269f8be10e9f1a4

[når 3 blir 4 <3]

Må tilbake hit. Begynte å blø litt etter 11 uker... fikk henvisning til sykehus i helgen. På innvendig UL kunne de se at jeg hadde vært gravid, men det hadde sluttet å utvikle seg for 2 uker siden. Det var såpass mye igjen at han anbefalte meg å få utført en utskrapning.

Så da er vi tilbake her igjen da...trist! Men håper på ny spire innen kort tid.

[Lycke83]

Jeg hadde som tidligere nevnt MA med utskraping 16.januar.. på onsdag er det tre uker og graviditetstestene er nesten blendahvite...noen som er i gang med prøving igjen?,- hvor lang tid fikk det før dere fikk mensen og var dere på etterkontroll? Lurer på om jeg skal bestille time hos en privat gyn for å få det unna... vil bare å slutte å bekymre meg.. er det rester?, har jeg infeksjon?, når kommer mensen? osv..er sikkert mye bunnløs bekymring siden jeg sluttet å blø for godt over en uke siden og ikke har feber. Føler bare at jeg er annerledes... øm og sår nederst i magen på en måte.. noen andre?

[Supersnusken]

Jeg hadde som tidligere nevnt MA med utskraping 16.januar.. på onsdag er det tre uker og graviditetstestene er nesten blendahvite...noen som er i gang med prøving igjen?,- hvor lang tid fikk det før dere fikk mensen og var dere på etterkontroll? Lurer på om jeg skal bestille time hos en privat gyn for å få det unna... vil bare å slutte å bekymre meg.. er det rester?, har jeg infeksjon?, når kommer mensen? osv..er sikkert mye bunnløs bekymring siden jeg sluttet å blø for godt over en uke siden og ikke har feber. Føler bare at jeg er annerledes... øm og sår nederst i magen på en måte.. noen andre?

 

Jeg hadde en MA i høst som endte m utskrapning, hadde null effekt av cytotec. Jeg var fryktelig utålmodig etter å prøve igjen, men fikk streng beskjed om å ikke prøve igjen første syklus, etter utskrapning bør man ha en normal syklus før man prøver, ellers er risiko for ny abort stor, livmorslimhinnen rekker liksom ikke bygge seg helt opp igjen. Mest sannsynlig vil det vel kanskje føre til at et egg ikke fester seg, men det var i alle fall det jeg fikk høre. Jeg syntes det var rart at jeg blødde så lenge etter utskrapning, kanskje 2 uker. Etterpå har syklusene mine vært helt ustabile, og blør mye mer enn før. Har begunt å stabilisere seg nå, men dette er vist helt normalt iflg gynekologen. Har enda ikke klart å bli gravid igjen heller.. Men de fleste blir raskt gravide igjen har jeg hørt, så lykke til!

[Lycke83]

Jeg hadde som tidligere nevnt MA med utskraping 16.januar.. på onsdag er det tre uker og graviditetstestene er nesten blendahvite...noen som er i gang med prøving igjen?,- hvor lang tid fikk det før dere fikk mensen og var dere på etterkontroll? Lurer på om jeg skal bestille time hos en privat gyn for å få det unna... vil bare å slutte å bekymre meg.. er det rester?, har jeg infeksjon?, når kommer mensen? osv..er sikkert mye bunnløs bekymring siden jeg sluttet å blø for godt over en uke siden og ikke har feber. Føler bare at jeg er annerledes... øm og sår nederst i magen på en måte.. noen andre?

 

Jeg hadde en MA i høst som endte m utskrapning, hadde null effekt av cytotec. Jeg var fryktelig utålmodig etter å prøve igjen, men fikk streng beskjed om å ikke prøve igjen første syklus, etter utskrapning bør man ha en normal syklus før man prøver, ellers er risiko for ny abort stor, livmorslimhinnen rekker liksom ikke bygge seg helt opp igjen. Mest sannsynlig vil det vel kanskje føre til at et egg ikke fester seg, men det var i alle fall det jeg fikk høre. Jeg syntes det var rart at jeg blødde så lenge etter utskrapning, kanskje 2 uker. Etterpå har syklusene mine vært helt ustabile, og blør mye mer enn før. Har begunt å stabilisere seg nå, men dette er vist helt normalt iflg gynekologen. Har enda ikke klart å bli gravid igjen heller.. Men de fleste blir raskt gravide igjen har jeg hørt, så lykke til!

 

Jeg syns det er veldig rart at det spriker så mye hva man blir anbefalt med tanke tid til man kan prøve igjen... jeg var på kvinneklinikken på Ullevål og spurte to leger som begge sa det bare var å prøve igjen etter to uker hvis jeg følte meg klar for det (måtte vente to uker pga. fare for infeksjon). Legene på Kvinneklinikken burde være oppdatert på nyeste kunnskap.. . på ulike forum ser jeg det er anbefalt ulikt.. jordmorsiri sier man bare kan prøve igjen når man er klar.. lommelegen har anbefalt en syklus..

[hulderpusen]

Hei

 

Vi hadde en MA i uke 12 nå i juli (Foster døde i uke 10). Jeg ble anbefalt kjemisk abort pga jeg hadde født tidligere (har en datter på 2,5). Ikke å anbefale videre!!! Vi måtte gjennom 3-4 aborter for å få ut alt. Helt greit med smertene, men det psykiske ble litt verre. Var et høyt ønsket barn.

Vi ble videre anbefalt å stå over 1-3 sykluser før vi prøvde igjen. Ble da gravid i september og mistet igjen i uke 5 (vanlig SA). Denne gangen mente legen det skyltes høy feber >39 i 14 dager fra el til det gikk galt. Var bra syk, så kanskje greit at det gikk som det gikk. Høy temp over tid er jo ikke heldig for små spirer.

 

Men nå har vi satt igang igjen og er inne i 2pp. Satser på at spira sitter trygt innen sommeren! Lykke til alle dere andre. Dette skal vi greie!