fødsel og sekreter! Gjør dere klar til å le!

[BirgittaBlix]

(Når intimgrensen tråkkes over)

 

 

 

 

 

Vi hadde blitt enige om én ting på forhånd: Far skal under ingen omstendigheter titte opp og inn i kusa under fødselen. ”Supert, da er vi enige om det.” Jeg tenkte egentlig ikke noe særlig mer over hvordan jeg ville oppleve å bli så til de grader fysisk utlevert under fødselen. Joda, det ville bli blod, det ville bli slim og fostervann. Det ville kanskje til og med bli avføring! Men faen heller, dette var jo bare bagateller? Jeg skulle føde et barn! ”Hvis du bæsjer på deg under fødselen, får du det ikke med deg en gang!” sa de lærde.

 

Da vi kom inn på fødestua ble jeg umiddelbart bedt om å legge meg ned slik at jordmor kunne sjekke åpningen. Naiv som jeg var spredte jeg velvillig beina. Med et forventningsfullt smil om munnen tittet jeg bort på mannen i mitt liv, før jeg satte ut i et skingrende skrik. Jeg hylte som en stukken gris! Jordmor hadde puttet pekefingrene sine inn i skjedeåpningen og røsket til. Fytti satan og helvete, hva er det du gjør!? ”Det kalles stripping, og det er noe vi gjør for å fremskynde prosessen. Jeg tenkte det var best at du ikke var forberedt på det.” En elv av fostervann og blod fosset nedover beina mine. ”Det er nok best vi setter på deg et bind. Opp med deg.” Jeg ble sittende på sengekanten med trusene på knærne og en nokså overanstrengt vagina på utstilling. Når sant skal sies var denne rekken av ydmykelser bare peanuts sammenlignet med riene. Hver gang de meldte sin ankomst tenkte jeg bare "Vær så snill, la meg dø!"

 

”Trenger du å bæsje? Mange føler at det kan være fint å få unnagjort før selve utpressingen.” Jeg turte ikke en gang se på mannen min i det øyeblikket. ”Men jeg må ikke bæsje nå! Burde jeg bæsje nå? Hva skjer hvis jeg ikke bæsjer først!?”

 

Den medbrakte nattkjolen min ble etter hvert byttet ut. ”Skal vi se, nå tror jeg kanskje denne må byttes ut, jeg.” Så da satt jeg der, med en slags skjorte med åpning både foran og bak. (Hva er greia med de skjortene egentlig?) De store, tunge gravidepuppene mine veltet ut av skjorta, mens bindet i str. XXXL lå som en varm, våt madrass mellom beina mine. Det ble ikke tatt så mange bilder, for å si det sånn.

 

Om jeg bæsjet på meg under fødselen? Oh yes. Jeg skjønner først nå hva folk mener med at man ikke merker det. Hele pressfasen kjennes jo ut som å bæsje. (Bortsett fra at det er usannsynlig smertefullt) Det føles seriøst ut som om babyen kommer ut av rompa. Det var imidlertid lukten som avslørte at skrekkscenarioet hadde skjedd. Den penetrerte liksom den andre lukten som hersket i rommet. (Lukten av fødsel. En slags emmen og metallisk lukt.) Det hjalp ikke at jordmor sa til sykepleieren "Trude, hvis du bare tørker bort det der." Jeg utbrøt nervøst ”Elskling, du står bak hodet mitt ikke sant? Si at du ikke ser noe nå!?”

”Neida kjære, jeg ser absolutt ingenting.”

 

Les flere morsomme og alvorlige historier om det å bli mamma: http://relativtunge.blogspot.no/

[Oh baby]

Jeg ler!!!

[Varmeflaske]

haha, det var noe av det morsomste jeg har lest!

[MammantilNurket]

Sikker på at du ikke skulle kalt dette innlegget "Hvordan skremme vettet av en førstegangsfødende"? *skrik*

Meget godt, og realistisk, skildret

[MammantilNurket]

(Når intimgrensen tråkkes over)

 

 

 

 

 

Vi hadde blitt enige om én ting på forhånd: Far skal under ingen omstendigheter titte opp og inn i kusa under fødselen. ”Supert, da er vi enige om det.” Jeg tenkte egentlig ikke noe særlig mer over hvordan jeg ville oppleve å bli så til de grader fysisk utlevert under fødselen. Joda, det ville bli blod, det ville bli slim og fostervann. Det ville kanskje til og med bli avføring! Men faen heller, dette var jo bare bagateller? Jeg skulle føde et barn! ”Hvis du bæsjer på deg under fødselen, får du det ikke med deg en gang!” sa de lærde.

 

Da vi kom inn på fødestua ble jeg umiddelbart bedt om å legge meg ned slik at jordmor kunne sjekke åpningen. Naiv som jeg var spredte jeg velvillig beina. Med et forventningsfullt smil om munnen tittet jeg bort på mannen i mitt liv, før jeg satte ut i et skingrende skrik. Jeg hylte som en stukken gris! Jordmor hadde puttet pekefingrene sine inn i skjedeåpningen og røsket til. Fytti satan og helvete, hva er det du gjør!? ”Det kalles stripping, og det er noe vi gjør for å fremskynde prosessen. Jeg tenkte det var best at du ikke var forberedt på det.” En elv av fostervann og blod fosset nedover beina mine. ”Det er nok best vi setter på deg et bind. Opp med deg.” Jeg ble sittende på sengekanten med trusene på knærne og en nokså overanstrengt vagina på utstilling. Når sant skal sies var denne rekken av ydmykelser bare peanuts sammenlignet med riene. Hver gang de meldte sin ankomst tenkte jeg bare "Vær så snill, la meg dø!"

 

”Trenger du å bæsje? Mange føler at det kan være fint å få unnagjort før selve utpressingen.” Jeg turte ikke en gang se på mannen min i det øyeblikket. ”Men jeg må ikke bæsje nå! Burde jeg bæsje nå? Hva skjer hvis jeg ikke bæsjer først!?”

 

Den medbrakte nattkjolen min ble etter hvert byttet ut. ”Skal vi se, nå tror jeg kanskje denne må byttes ut, jeg.” Så da satt jeg der, med en slags skjorte med åpning både foran og bak. (Hva er greia med de skjortene egentlig?) De store, tunge gravidepuppene mine veltet ut av skjorta, mens bindet i str. XXXL lå som en varm, våt madrass mellom beina mine. Det ble ikke tatt så mange bilder, for å si det sånn.

 

Om jeg bæsjet på meg under fødselen? Oh yes. Jeg skjønner først nå hva folk mener med at man ikke merker det. Hele pressfasen kjennes jo ut som å bæsje. (Bortsett fra at det er usannsynlig smertefullt) Det føles seriøst ut som om babyen kommer ut av rompa. Det var imidlertid lukten som avslørte at skrekkscenarioet hadde skjedd. Den penetrerte liksom den andre lukten som hersket i rommet. (Lukten av fødsel. En slags emmen og metallisk lukt.) Det hjalp ikke at jordmor sa til sykepleieren "Trude, hvis du bare tørker bort det der." Jeg utbrøt nervøst ”Elskling, du står bak hodet mitt ikke sant? Si at du ikke ser noe nå!?”

”Neida kjære, jeg ser absolutt ingenting.”

 

Les flere morsomme og alvorlige historier om det å bli mamma: http://relativtunge.blogspot.no/

Var innom bloggen - beste blogg jeg har sett på lenge!

[BirgittaBlix]

TUSEN TAKK, flickor! Da fortsetter vi skrivinga da!

[Heartbeat]

Hahahaha, fantastisk! Lo så jeg gråt :-)

[babygirl13]

Flira så tåran spruta her