Spontanabort i uke 17

[Ådne]

Klarer ikke slutte å tenke at det var min feil at babyen døde.hjerte slo da den lille gutten ble født. I dag er det en uke siden den utrolig vonde dagen eller hele historien begynte tirsdag kveld kl 2100 hadde akkurat lagt meg siden jeg stårbopp 5 på morgenen. Fikk vont i magen med ned press gikk da på do tisset vanlig men plutselig komnen stråle som virkelig ikke var tiss. Smertene forsvant men gikk for å fortelle mannen vi prøvde å finne litt info på nettet virket som det var vanlig så gikk for å legge meg igjen 2150 begynte vannet å renne igjen vi ringte lege vakten og reiste opp for en sjekk. Legen fant hjerte og sendte oss hjem igjen. Gikk på jobb på onsdag men hadde vondt i rygg og nedover bena hele dagen. Gikk til sengs 18.30 tenkte det hjalp å sove litt men fikk ikke sove. Riene begynte i 24 tiden trodde det var kraftige kynnere har virkelig ikke peiling og var ned press hele natten hadde skikkelig vondt. Kl 7 gikk jeg i dusjen siden jeg ikke fikk sove noe likevel. Vi skulle på ultralyd denne dagen. Det kom en ny ri inni dusjen. Da jeg var ferdig satt jeg meg på do trodde jeg skulle nr 2 men plutselig hang det et par bein ned jeg ble skikkelig redd. Kl var da halv 8 kvart på 8 var ungen ute satt å så på den lille som var litt større en hånda mi. Hjerte slo i 30 min gikk vel 5 min før mannen kom jeg satt og gråt. Han ringte til sykehuset men fikk beskjed om at vi måtte vente til lege vakta åpnet kl 8. Var di lengste minuttene. Di skulle sende syke bil men 8.10 var alt ute mor kaken altså. Så vi kjørte bare til sykehuset selv da var alt blødd igjennom bukse og bind. På sykehuset møtte vi en koselig sykepleier som hjalp oss.

[Februargullet2013]

Så trist, kondolere så mye

[En til, please.]

Å stakkars, stakkars deg. Så fryktelig å oppleve dette. Håper du blir godt tatt vare på av snille mennesker rundt deg. Varm klem.

[Gjest Trulte med to små]

Så ufattelig vondt å oppleve! Jeg får helt vondt inni meg...

Det må være et grusomt mareritt å oppleve slikt og jeg håper du får god hjelp og støtte av de rundt deg, slik at du får bearbeidet denne tragiske opplevelsen.

Det er ikke din feil dette, så ikke klandre deg selv for det som skjedde!

Sender deg en god klem

[Anonym bruker]

Kondolerer så mye :/

Dette var trist lesning..

 

Dette hadde nok helt sikkert en naturlig forklaring hvor kroppen ordnet opp.

Et levedyktig barn skal nemlig ikke ende opp slik, med mindre noe var galt med det.

 

Selv om det er vondt, får du bare tenke at det nok var en mening med dette.

 

 

 

 

Anonym poster: a70dbf831cf6a8026bbe4094b1989346